NRK Meny
Normal

– Kun én prosent av kornbøndene vil tjene på statens tilbud

Statens tilbud er dårlig nytt for kornprodusentene, det mener Hedmark Bondelag. Ifølge deres beregninger er bare 20 kornprodusenter i Hedmark store nok til å kunne tjene på tilbudet.

Bonde i kornåker

FÅ KORNPRODUSENTER ER STORE NOK TIL Å TJENE PENGER: Ifølge beregninger fra Hedmark Bondelag vil de aller fleste kornprodusenter tape på tilbudet fra staten. I Hedmark vil 99 prosent av kornprodusentene tape på forlaget. (illustrasjonsfoto)

Foto: Colourbox.com

Einar Myki

DÅRLIG NYTT FOR KORNPRODUSENTER: Leder i Hedmark Bondelag, Einar Myki, sier få kornprodusenter vil kunne tjene på statens tilbud.

Foto: Hedmark Bondelag

Ifølge beregninger som Hedmark Bondelag har foretatt etter staten la frem sitt tilbud for årets landbruksoppgjør ser ikke fremtida lys ut for kornprodusentene i fylket.

Av de totalt 1 643 kornprodusentene i Hedmark er det bare 20 som er store nok til å kunne tjene på tilbudet.

– Nesten 99 prosent av bøndene, som dyrker 93 prosent av fylkets kornareal, vil tape på det tilbudet som vi nå har fått, sier Einar Myki, leder for Hedmark Bondelag.

De fleste er for små

Hvor stort areal man må ha for å tjene på tilbudet fra staten avhenger av hvilken tilskuddssone man tilhører.

For å gå i pluss som kornprodusent innenfor tilskuddssone 1 må man ifølge bondelagets beregninger ha et kornareal på 3 000 mål eller mer. Et areal på 3 000 mål tilsvarer tre kvadratkilometer. I Hedmark hører kommunene Hamar, Stange, Løten og Ringsaker inn under denne sona.

– Her er det ingen av kornprodusentene som har stort nok areal til å få et positivt utslag på kornåkeren, sier Myki.

De 20 kornprodusentene i Hedmark som vil kunne tjene på statens forslag er innenfor tilskuddssone 3 i sørfylket. Her må man ha over 1 300 mål med kornareal for å komme positivt ut ifølge bondelagslederen.

– Men for resten av Hedmark er dette et virkelig negativt tilbud, mener Myki.

Her kan du se beregningene fra Hedmark Bondelag som viser hvordan statens tilbud vil gjøre utslag for kornprodusentene:

Utslag for kornøkonomien

Figuren viser utslag for bruk med forskjellig areal, (fra 100 til 4000 da) i de tre forskjellige tilskuddssonene som fylket er delt opp i. Utslagene er summen av endret kornpris, endret arealtilskudd, økt bunnfradrag og stipulert kostnadsvekst på 2,1%

Foto: Hedmark Bondelag

– Må drive stort

Leder for Bondelaget i Oppland, Trond Ellingsbø, sier tilbudet fra staten er dårlig nytt også for kornprodusentene der. De største kornarealene finner man sør i Oppland, fra Hadeland og nordover mot Lillehammer.

Men ifølge Ellingsbø er det ingen enkeltbruk i dette området som har et areal på over 3 000 mål.

– Det er dette som er fellestrekket med hele tilbudet fra staten. Man må drive veldig stort for å kunne tjene penger, sier Ellingsbø.

Det er kornbøndene som kommer dårligst ut med statens forslag til årets landbruksoppgjør ifølge lederen for Hedmark Bondelag. Men Myki understreker at det gir et tilsvarende utslag innen melke- og storfeproduksjon.

– Selv når man får et ekstra tilskudd på 15 øre literen i økt melkepris, så må man uansett ha mer en 50 kyr for at det skal lønne seg. Per i dag er det bare 40 melkebønder i Hedmark som har en så stor besetning, sier Myki.

– Må vise forhandlingsvilje

Hanne Maren Blåfjelldal

VIL IKKE KOMMENTERE: Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Hanne Maren Blåfjelldal, vil ikke kommentere beregningene fra Hedmark Bondelag så lenge forhandlingene pågår

Foto: Bjørn Opsahl

Det er ingen av politikerne innenfor Landbruks- og matdepartementet som ønsker å kommentere tallene som Hedmark Bondelag har lagt frem.

– Vi vil ikke kommentere noe så lenge forhandlingene pågår, men kun etter vi har inngått en avtale eller ved brudd på forhandlingene, sier Hanne Maren Blåfjelldal (Frp), statssekretær i Landbruks- og matdepartementet.

Lederen for Hedmark Bondelag understreker på sin side at staten må vise en god forhandlingsvilje for at det skal være mulig å komme i mål med årets landbruksoppgjør.

– Det er flere av de strukturelle tingene i tilbudet som vi må få endret. I tillegg vi må få et bedre tilbud innenfor økonomien, avslutter Myki

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND