NRK Meny
Normal

– Kan føle seg uthengt av offentliggjøring

Arkivene fra det store landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig er offentlige fra 1. januar. NS-barn Ole Wilhelm Klüwer mener det er på høy tid, mens andre frykter at offentliggjøringen vil bli for mye.

Ungdomsverving til Nasjonal Samling

Det var svært mange nordmenn som støttet den tyske okkupasjonsmakten under krigen. 92.000 ble involvert i landssviksaker, arkivene fra sakene er offentlige fra 1. januar 2015. Her marsjerer hirden opp Karl Johan under okkupasjonen.

Foto: Scanpix / SCANPIX

8. mai 1945 står som en milepæl i norsk historie. Gatene ble fylt av et tilsynelatende samlet norsk folk i gledesrus, som viftet med små og store flagg. Andre verdenskrig og den tyske okkupasjonen var over.

Men datoen markerte også en begynnelse på en svært intens og langvarig jakt: Man ville dømme alle dem som hadde sveket folket og støttet tyskerne.

Hele 92.000 nordmenn ble involvert i de påfølgende landssviksakene. Mange av historiene og sakene har blitt dysset ned. Men fra 1. januar får alle nordmenn tilgang til det omfattende arkivet med alle sakene, 70 år etter krigens slutt.

– Taushet gagner ingen

Ole Wilhelm Klüwer fra NS-barnas støtteforening er svært glad for at arkivet endelig blir offentlig:

– Det er på høy tid. Fordi taushet gagner ingen. NS-barna lider under sannheten, det samme gjør den historisk sannheten og det norske demokratiet. Det norske demokratiet etter 1945 blir på sett og vis udemokratisk, så lenge man har klart å skremme så mange mennesker til taushet.

Men hans egne foreldre var ikke blant de tause når det gjaldt å kommunisere at de hadde sympatisert med tyskerne.

– En ting jeg er veldig glad for, er at mor og far var veldig tydelige på at de hadde vært nazister. De hadde ikke et filter som de gjemte seg bak. Og når noen har vært med på historiens brytninger, er sannheten og direktheten fra de som var involvert, befriende.

Ole Wilhelm Klüwer

Her er NS-barn Ole Wilhelm Klüwer som liten, ved et gravsted som tilhørte familien.

Foto: Privat

Kloster i oppveksten

Og Ole Wilhelm Klüwer fikk en høyst original oppvekstarena: Et kloster.

– Da far kom ut fra fengselet i 1949-50 så hadde vi mistet vår gård i Koppang (Østerdalen), deretter prøvde han seg som skomaker, men det var ikke noe å leve av. Så mamma skrev til katolikkene og spurte om det var hjelp å få der, i klosteret. Jeg og broren min fikk gratis skolegang på St. Sunniva.

Han mener de slik fikk en bedre oppvekst enn mange andre barn i samme situasjon.

– Her var det friere forhold enn for mange andre NS-barn og familier. Mange bodde tett på de politisk korrekte og ble tvunget til taushet for å spare barna for mobbing.

Øyvind Ødegaard

Øyvind Ødegaard, avdelingsdirektør ved Riksarkivet mener nå at tiden er kommet for å ha krigsarkivene offentlig.

Foto: Vidar Øverland/Riksarkivet

– Tiden er inne

Det var et arbeidsutvalg med fremstående jurister og historikere som gjorde en vurdering, og kom med den anbefaling at nå, 70 år senere, burde materialet gjøres fritt tilgjengelig

Øyvind Ødegaard, avdelingsdirektør ved Riksarkivet, er glad for at man har gått til dette skrittet.

– Vi mener nå at tiden er kommet for å ha disse krigsarkivene offentlig. Det er så mye myter og skriverier, i bøker og filmer. En stor del av sannheten, som bøkene og filmene ikke har brukt, befinner seg faktisk i arkivene. Mange vil også kunne forstå de som ble tiltalt bedre når de leser hele saken og ikke bare dommen. Det vil gi økt kunnskap om hvorfor de handlet som de gjorde.

Massivt materiale

Han sier også at det er et svært massivt materiale som blir tilgjengelig for allmennheten.

– Det er jo kolossalt omfattende. Nesten 100.000 personer og bedrifter fra hele landet ble tiltalt for landssvik. Men sakene varierer fra noen få sider til titusentalls-dokumenter, og går over flere hyllemeter. Alt avhengig av hvor alvorlig tiltalen var.

Hvordan skal man så gå frem hvis man har konkrete spørsmål man vil ha svar på?

– Det første man bør gjøre er å ta kontakt med Riksarkivet på e-post og spørre om det finnes en sak på spesifikke navn. Så får de en rask tilbakemelding. Er det en veldig liten sak, så kan vi sende kopiene i saken, er sakene større så ønsker vi at folk kommer hit til Riksarkivet i Oslo, så kan de selv lese og ta kopier, digitalt eller vanlig.

Riksarkivet

Folk oppfordres til å komme til Riksarkivet i Oslo, hvis de vil lese og ta kopier fra arkivene i de mange store landssviksakene.

Foto: Hans-Petter Fjeld/Wikimedia Commons/CC-lisens share alike

– Noen kan føle seg uthengt

Gudmund Moren, historiker og førsteamunensis ved Høgskolen i Lillehammer, har skrevet om partiet Nasjonal Samling, særlig med fokus på områdene Gudbrandsdalen, Elverum og Trysil. I mange norske kommuner var det stor oppslutning om partiet.

Moren er spent på hvor mange som vil kontakte Riksarkivet og grave i sin egen eller andre familiers historie.

– Det blir veldig spennende å følge med og se hvordan de spørsmålene som blir reist ved landssvikarkivet vil bli brukt. Det kan føre til at en del blir lei seg og føler seg uthengt. Men det er viktig med åpenhet og utlufting når det gjelder disse vanskelige spørsmålene.

Han har forståelse for at det har tatt mange tiår før alt blir offentlig, grunnet personvern og annen lovbeskyttelse.

– Jeg forstår at det har tatt så lang tid, og jeg tror ikke det har vært et hinder for kunnskap på det generelle plan. Men det føles veldig riktig, slik jeg ser det, at alt blir offentlig nå.

– Må gjøre fortellingen sann

Ole Wilhelm Klüwer

Slik så nazistbarn Ole Wilhelm Klüwer ut da han var i militæret.

Foto: Privat

NS-barn Ole Wilhelm Klüwer mener at alle burde engasjere seg når et så stort og myteomspunnet tema blir løftet frem, og sannheten om rettssakene blir stilt ut.

– Dette arkivet burde engasjere et helt folk. Hele 92.000 personer er involvert i arkivet, de aller fleste nordmenn har noen nazislektninger. Og det burde være en gavepakke for dem som er opptatt av virkelighet.

Samtidig mener han at det har vært vel så berikende å ha samtaler med andre NS-barn, som å lese rettspapirer skrevet av jurister som iblant hadde dårlig tid.

Han er dessuten krystallklar på man en gang for alle må sørge for at den helhetlige fortellingen om krigen blir mer sannferdig.

– NS og krigen i Norge har blitt beskrevet som en kamp mellom det gode og onde i gammel Hollywood-stil. Man må menneskeliggjøre de som har vært umenneskelige. Det er 70 år siden nå, Gud har dømt dem som skal dømmes. Nå er det på tide at vi finner menneskene på den gærne siden, og får drive litt kritikk mot dem på den rette siden, da blir historien vår mer sann.

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND

Video fra Hedmark og Oppland

Elena fra Lillehammer er opptatt av de små bedriftene
Nils Thore Jansson fra Finnskogen mener mye om mangt, særlig om politikere og sentralisering.
Bar Hassan fra Follebu skal stemme for første gang