NRK Meny
Normal

– Jeg trodde han var død

Børre Linberg gjenkjente farens bil da han leste om en alvorlig ulykke i lokalavisa på nett. Norske nettaviser og sosiale medier varsler død og ulykker raskere enn presten.

Børre Linberg

Børre Linberg foran Mosoddentunellen, der faren kolliderte med en lastebil.

Foto: Elin Fossum / NRK

Børre Linberg er på jobb i Bergen. Men han er urolig og har vansker med å konsentrere seg. For mor har ringt og er bekymret. Faren kom ikke hjem til middag og han har ikke gitt beskjed om hvor han er.

Far kom alltid presis hjem, hvis ikke ga han beskjed. Vi skjønte at noe hadde hendt.

Børre Linberg

Så får han nyss om at det har skjedd en bilulykke i Lillehammer. På møterommet, sammen med flere kolleger, leter han frem Gudbrandsdølen Dagningen sin nettside på storskjermen. Da får han sjokk.

– Pang! Der var bildet av bilen klint opp over storskjermen. Publisert 41 minutter etter at det smalt, sier Linberg.

Faksimile gd.no 13. januar 2011

Bildet var tatt på tre til fire meters avstand og vi kjente igjen bilen med en gang. I tillegg står det i teksten under bildet at føreren var en lillehamring i midten av 60-åra. Det står redningsarbeidere rundt og det er ingen tvil om at far sitter inne i bilen. Alt var knust og jeg var sikker på at han var død.

Børre Linberg

Men Linberg reagerer likevel rasjonelt. Han får også god hjelp av kolleger med å organisere hjemreise raskt. Han tar kontakt med sykehuset der han blir lovet rask informasjon. Men han må vente litt da vakthavende kirurg er travelt opptatt med det viktigste, å redde liv.

– Mor måtte ikke se bildet!

Samtidig ringer han iherdig familie og venner, for at de ikke skal få samme sjokk som han.

– Mest av alt var jeg redd for at mor skulle se bildet. Jeg tror ikke hun hadde tålt det, sier Linberg.

Fikk sms før beskjed

Søster til Linberg er også på jobb. Hun blir urolig da hun plutselig får flere tekstmeldinger med spørsmål om hvordan det går med faren hennes. Etter hvert får hun anledning til å ringe broren for å få informasjon om hva som har skjedd.

– Det var tydelig at mange kjente igjen bilen, sier Linberg.

Etter hvert kommer beskjeden om at faren er under behandling og at han vil overleve. Linberg får også venner til å reise hjem til mora slik at hun har noen hos seg da han forteller hva som har skjedd.

Hvordan du får beskjed er viktig

Få opplevelser i livet medfører større påkjenninger enn å motta en uventet beskjed om at en av dine nærmeste er skadet, død eller savnet.

I de nye mediene går informasjon raskt. Bilder ligger raskt ute på nettaviser og rykter sprer seg fort via sosiale medier og sms.

Sender du en kondolanse på sms må du være helt sikker på at den du sender den til vet hva som har skjedd.

Øyvind Sagedal, sogneprest i Øyer

– Må gjøre det så skånsomt som mulig

Sognepres Øyvind Sagedal

Sogneprest i Øyer, Øyvind Sagedal.

Foto: Arne Sørenes / NRK

Øyvind Sagedal er sogneprest i Øyer. Gjennom sine 26 år i yrket har det blitt mange tunge besøk til familier som har mistet en av sine. Han vet hvor viktig det er at dødsbudskapet blir overbrakt av en person og på en så skånsom måte som mulig.

– Det er uansett veldig voldsomt å få et dødsbudskap. Derfor har vi prester fått dette oppdraget av politiet, for å forsøke og gjøre det på best mulig måte. Men nå går informasjonen så fort at det er vanskelig å rekke fram i tide, sier han.

– Ungdom viser omsorg, men for fort

Spesielt ungdom er raske til å bruke sosiale medier som Facebook og Twitter når noe alvorlig skjer. Dette mener Sagedal er veldig positivt. Men at det også bærer med seg noe som ikke er bra.

– Ungdom er flinke til å vise omsorg for hverandre når brutale ting skjer. Nett og sms gir dem en mulighet til å ta kontakt raskt, det er veldig positivt. Men det fører også med seg et stort ansvar. Man må tenke seg godt om og være helt sikker på at pårørende er varslet, sier Sagedal.

– Bør unge være forsiktige med å legge ut sørgebudskap på nettet?

– Hensikten er jo den aller beste. Men en må tenke seg nøye om. Og gjerne pålegge seg sjøl å vente til en ser at det er en offisiell bekreftelse, for eksempel i avisa. Så jeg skulle ønske de gjorde mer for å sjekke at de pårørende virkelig har fått beskjed, sier Sagedal.

Det har hendt at pårørende har dukket opp under redningsarbeid etter en trafikkulykke. Det legger et voldsomt press på redningsarbeidet og er enormt belastende. Både for hjelpemannskap og ikke minst de pårørende selv.

Jan Erik Rundsveen, lensmann i Midt-Gudbransdal

– Pårørende kommer til ulykkesstedet

Lensmann i Midt-Gudbrandsdal, Jan Erik Rundsveen.

Lensmann Jan Erik Rundsveen mener politiet må få tid til å gjøre jobben sin.

Foto: Ulf Erik Hansen / NRK

På lensmannskontoret i Midt-Gudbrandsdal ser lensmann Jan Erik Rundsveen at de nå står ovenfor helt nye utfordringer og en helt ny hverdag.

– Dersom pårørende får servert et dødsbudskap, enten gjennom en nettavis eller sosiale medier, kan de stå der helt alene. I slike situasjoner er det helt nødvendig å ha et støtteapparat rundt seg. Dette kan påvirke hva slags liv en får senere, sier Rundsveen.

Men Rundsveen er skeptisk til å forandre rutinene og gi dødsbudskap uten prest , over telefon.

– Jeg har vært med på at dette har vært nødvendig. Og da merker jeg at personen i den andre enden av telefonen bare klapper sammen, uten at jeg har mulighet til å gjøre noe. Det er en forferdelig situasjon, sier han.

Lensmannen mener at det er viktig at de får nødvendig tid til å gjøre denne jobben.

– Folk må tenke seg nøye om før de legger ut bilder fra ulykker, sier Rundsveen.

– Men jobber politiet fort nok?

– Vi er veldig oppmerksomme på problematikken. Og det skjer at vi varsler selv for å spare tid. Men det beste er å bruke en prest som har spesialkompetanse på feltet, sjøl om det tar tid, mener Rundsveen.

– Et uløselig dilemma

Dette er sogneprest Øyvind Sagedal helt enig i. Men han mener det er et dilemma at folk da kan lese om dette på nettet eller få en sms.

– Dette er en diskusjon vi må ta. Det er tross alt bedre å få en telefon enn å se bilder på nettet. Men det hele er i vår tid egentlig et uløselig dilemma, sier han.

De nye mediene har så mye positivt med seg. Men denne siden av det er et tap.

Øyvind Sagedal, sogneprest i Øyer.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– De brøt samfunnets regler

Børre Linberg er meget kritisk til hvordan avisa håndterte saken. Han har vært i kontakt med avisa men mener at han ikke har fått noen beklagelse.

gd.no publiserte et bilde av en bil mange kjente igjen 41 minutter etter at det smalt. Bildet er tatt altfor nært og altfor tidlig, ingen hadde fått beskjed. Jeg har respekt for at pressen skal informere men jeg har ikke respekt for at en fotograf går så tett på. Det finnes klare regler for dette, de ble brutt.

Børre Linberg

Linberg viser til en dom i PFU .

Børre Linberg

Børre Linberg studerer en fersk dom fra PFU.

Foto: Elin Fossum / NRK

– Jeg håper denne dommen bidrar til at flere tenker seg godt om. Dette skal en slippe å oppleve, sier Linberg.

Linberg mener også at aviser bør gå foran med et godt eksempel.

– Pressen skriver stadig om at det er ille at ungdommen publiserer bilder fra ulykker på Facebook. Men hvordan skal ungdom ha nettvett når en lokal avis ikke har det? Slike saker som dette endrer folks oppfatning om hva som det går an å publisere, sier Linberg.

Redaktør i GD, Kristian Skullerud

Ansvarlig redaktør i GD, Kristian Skullerud, mener avisa har fulgt strenge retningslinjer.

Foto: Reidar Kjærstad / NRK
– Vi følger reglene

Ansvarlig redaktør i GD, Kristian Skullerud, mener at avisa ikke har gjort noe galt.

– Vi følger strenge retningslinjer for publisering av bilder og tekst i slike sammenhenger. Det gjorde vi også i dette konkrete tilfellet. Når Linberg likevel føler at vi ikke var varsomme nok, har vi beklaget dette. Slik vi også har forklart vår praksis, sier Skullerud.

– Lett å trå feil

Frank Gander

Frank Gander, redaktør NRK.no

Foto: Kaland, Ole / NRK

Redaktør for NRK.no, Frank Gander, sier at denne saken viser et dilemma som han kjenner seg igjen i.

– Vi skal formidle nyheten samtidig som vi ikke skal identifisere i den tidligste fasen. Vi forsøker derfor ofte å ta oversiktsbilder fra et ulykkessted. Men på små steder kan det for eksempel bare være en gul Volvo. Så dette er krevende, sier Gander.

Gander sier at alle som jobber med løpende nyhetsjournalistikk lett kjenner seg igjen i denne problemstillingen og at dette dilemmaet dukker opp ukentlig.

Det er lett å trå feil. Det er snakk om fine nyanser og høyt tempo.

Frank Gander, redaktør nrk.no

Gander mener det er viktig å ikke la seg påvirke av sosiale medier.

– Når dødsfall og ulykker raskt meldes på sosiale medier så er det viktig at vi holder igjen. Vi må ikke la oss påvirke, men følge våre egne presseetiske regler, sier han.

– Usosiale medier

Per Edgar Kokkvold

Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / Scanpix

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener at norske medier er bevisste på bilde bruk og tekst ved ulykker og at de stort sett er flinke til å følge «Vær varsom»-plakaten.

– Men noen saker har vi. Disse handler ofte om at journalister har tatt bilde av bilvrak etter trafikkulykker. Redaksjonen har ment at det ikke har vært mulig å kjenne igjen bilen, men så har de pårørende gjort det likevel, sier Kokkvold.

Kokkvold mener et er viktig å slå ned på de sakene der avisene ikke følger regelverket.

– Siste sak der en avis hadde brutt god pressetikk var i mars. Folk skal slippe og lese om noen av sine nærmestes død i et journalistisk medium, sier Kokkvold.

Flest brudd mener han skjer i sosiale medier.

– Mens de journalistiske medier er underlagt «Vær varsom-plakaten» så er jo ikke de sosiale medier det. Så de kan være temmelig usosiale, sier Kokkvold.

– Glad jeg ikke var alene

Børre Linberg er tilbake på stedet der faren hans nesten mistet livet. Det er over ett år siden ulykken og det gikk til slutt bra med faren. Men Linberg har tenkt mye på første minuttene etter at han så bildet av den knuste bilen.

– Jeg er så glad for at jeg var blant gode kolleger da det skjedde og at jeg ikke satt alene på hotellrommet. Jeg hadde heldigvis noen rundt meg som tok vare på meg, sier han.

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND