Den opprinnelig tyske legen har praktisert flere steder i Norge. I mars i år ble han ansatt i et vikariat som fastlege i Gudbrandsdalen. Samtidig behandlet Helsetilsynet en lang rekke klager mot mannen fra pasienter, pårørende og kolleger ved et legekontor i Troms, der han jobbet fram til april 2015.
Helsetilsynet mener legen har brutt med kravet om omsorgsfull hjelp og faglig forsvarlighet i en rekke tilfeller over flere år, og vedtok i juni i år begrensninger i hans mulighet til å jobbe som lege.
Gudbrandsdalskommunen sa opp legen på dagen.
En lang liste med anklager
Anklagene mot legen i 60-årene er mange:
- Avvise en alvorlig syk pasient som ønsket sykehusinnleggelse
- Besøke en pasient på kveldstid hvor han holdt rundt livet og berørte pasientens lår.
- Føre mangelfulle journalnotater
- Ta vevsprøver (biopsi) uten pasients samtykke
- Ha så kraftige humørsvingninger at det skremte pasienter og kolleger
I ett tilfelle skal legen ha gitt en pasient medisin vedkommende var allergisk mot, selv om allergien var oppgitt i pasientjournalen. Pasienten døde senere av nyresvikt.
Gjennomgående for de fleste klagene er at legen har hatt en kommunikasjon og adferd overfor pasientene har vært «krenkende, arrogant og lite omsorgsfull», ifølge Helsetilsynet.
Helsetilsynet skriver at «kommunikasjonsvanskene fører til et uvanlig stort omfang av misfornøyde og frustrerte pasienter og pårørende».
Alle tilfellene knytter seg til tiden han var i Troms.
Den aktuelle legen har klaget på vedtaket. I klagebrevet sendt til Helsetilsynet skriver han at avgjørelsen er feilaktig og basert på misforståelser. Han hevder han ikke har fått klager andre steder han har jobbet.
– Fastlegemangel er årsaken
Fylkeslegen i Troms, Svein Steinert sier dette er en spesiell sak på mange måter. Men han ser dette i sammenheng med fastlegemangelen og at mange distriktskommuner rekrutterer utenlandske leger.
FYLKESLEGE: Svein Steinert, fylkeslege i Troms, roper en advarsel om kvaliteten på leger som ansettes – særlig i distriktskommuner.
Foto: Petter Strøm / NRK– Et av de grunnleggende problemene i denne saken er kommunikasjon. Og det er ikke et enkelttilfelle. Dette har man sett i flere tilsynssaker gjennom årenes løp. Det gjelder språk og at de kommer fra en annen medisinsk kultur, sier Steinert.
Ifølge OECDs tall for 2015 var det 4100 leger med utenlandsk opprinnelse og utenlandsk utdanning i Norge, og det er en økning på nesten 40 prosent på sju år. Tyske leger utgjør den største gruppen.
– Dessverre ser vi at flere kommuner tar for lett på ansettelsesprosessen når de får akutt legemangel, sier fylkeslegen.
I perioden 2007–2016 var det 318 saker hvor Helsetilsynet tilbakekalte legeautorisasjon eller gjorde begrensninger i legeautorisasjonen.
– Vi frykter at det vil bli flere slike saker i takt med økende problemer med rekruttering til fastlegeordningen. Det er distriktskommunene som lider i kampen om kvalifisert helsepersonell, sier fylkeslegen.
– Visste ikke om tilsynssaken
Første tilsynssak mot legen var i 2013. I 2015 vedtok Helsetilsynet å begrense legens autorisasjon, men beslutningen ble opphevet og returnert for ny behandling etter klage.
Gudbrandsdalskommunen sier legen var den best kvalifiserte, og at de ikke visste om den pågående tilsynssaken.
– Den informasjonen var ikke tilgjengelig for oss. Legen sa heller ikke noe i intervjuer om dette. Det burde han ha gjort, sier personalsjefen i kommunen.
Personalsjefen sier han er betenkt over at informasjonen om tilsynssaken ikke var tilgjengelig for dem fra Helsetilsynets side.
Nå skal kommunen i gang med å rekruttere en ny lege. De er spente på hvor mange søkere de får denne gangen.
