NRK Meny
Normal

– Et paradoks at vi har vaktberedskap for kloakk, men ikke for barn

LESJA (NRK): Halvparten av norske kommuner har ikke akuttberedskap for barn som opplever vold, overgrep eller omsorgssvikt. Barne- og likestillingsministeren er bekymret.

Marita Lindbom

ALENE: Marita Lindbom har eneansvaret for akuttberedskapen i Lesja kommune.

Foto: Alexander Nordby / NRK

Alle barn har krav på hjelp i akutte krisesituasjoner, men beredskapen i norske kommuner varierer stort. Ifølge en kartlegging fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har 48 prosent av kommunene ikke tilstrekkelig formalisert akuttberedskap utenfor kontortid.

Beredskapen varierer fra døgnbemannede barnevernsvakter med høy kompetanse til forskjellige former for bakvaktordninger. Det bekymrer barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp).

– Barnevernstjenestens størrelse og geografiske forhold skaper utfordringer for organiseringen av akuttberedskapen i enkelte kommuner. Samtidig har alle barn, uavhengig av hvor de bor i landet, krav på hjelp i akutte krisesituasjoner, sier barne- og likestillingsministeren.

Halvportrett av barne- og likestillingsminister Solveig Horne.

VIKTIG PRIORITET: – Akuttvedtak er svært inngripende og belastende. Spesielt for barn og foreldre, men også for ansatte i barnevernet, politiet og andre involverte tjenester, sier Horne.

Foto: Alexander Nordby / NRK

– Det er uforsvarlig å ikke ha en skikkelig beredskap på plass

Lesja kommune i Oppland er en av kommunene som ikke har akuttberedskap i barnevernet. Med kun tre ansatte i kommunens barnevernstjeneste blir det stor slitasje på de ansatte, særlig på lederen, som har det overordna ansvaret hvis det oppstår akutte hendelser på kveld, natt eller i helgene.

– Det er jeg som leder som i dag tar ansvaret dersom det oppstår noe. Da ringer politiet eller de som melder inn en sak, direkte til meg, sier leder i Lesja barnevernstjeneste, Marita Lindbom.

Marita Lindbom

BEKYMRET: Lindbom er helt alene om beredskapen i Lesja kommune.

Foto: Alexander Nordby / NRK

Hun sier at de har rykket ut i hundre prosent av tilfellene så langt, men at det kjennes mer og mer som en slitasje å ha dette ansvaret hengende over seg hele tiden. Lindbom har vært leder for barnevernstjenesten på Lesja i ti år.

– Det er uforsvarlig å ikke ha en skikkelig beredskap på plass, sier hun.

Hun mener man i dag baserer seg på at engasjerte og pliktoppfyllende ansatte i barnevernet tar ansvar, også utenom kontortid og uten at det er et skikkelig vaktopplegg på plass.

– Det er et paradoks at vi har vaktberedskap på vann og kloakk, men ikke for barn, sier hun, men legger til at de heldigvis har et fantastisk godt samarbeid med lokalt politi, sier Lindbom.

– Beredskapen løses ut fra lokale behov

I 2016 ble 1 370 barn akuttplassert. Etter flere år med økning, var tallet en nedgang på 12 prosent fra 2015, skriver Bufdir på sine hjemmesider.

Gunn Marit Helgesen

BER OM AVKLARING: KS har bedt om en tydeliggjøring av hva som er lovkravet.

Foto: NRK

– Beredskapen løses ut fra lokale behov, der faktorer som antall innbyggere og geografisk beliggenhet spiller en rolle, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Hun presiserer at heller ikke KS hadde vært tilfreds med tallene fra Bufdir, dersom de hadde vist den reelle beredskapen.

– Men i en kommune er det flere instanser involvert, ikke minst politiet, som kan håndtere krisesituasjoner utenfor ordinær arbeidstid. Vi mener kommunene bør kunne tilpasse beredskapen til lokale forhold, noe de er flinke til.

– Formalisert akuttberedskap hele døgnet i alle landets kommuner krever at kommunene tilføres betydelige ressurser. Vi snakker her om store summer, sier Helgesen.

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND

  • Jansrud taper hele veien

    Han leder med 24 hundredeler på andre mellomtid, men hundredelene er ikke på Jansruds side. Han er til slutt 89 hundredeler bak i mål.

    Se målgangen til Kjetil Jansrud her
  • Ber om strenge straffer

    Aktor Helge Eidsvaag mener cannabisplantasjene i Odalen var så proffe at han ber om lange straffer for de tiltalte. Ifølge Glåmdalen la Eidsvag ned påstand om straff på mellom snaut fire og drøyt fire år i fengsel for de fire, som har erkjent å ha tatt del i dyrkingen.

  • Rumenere siktet for 50 lovbrudd

    To menn som trolig sto bak tre innbrudd i Kongsvinger i fjor er tatt, skriver Glåmdalen. Framgangsmåten var lik flere innbrudd i drammensområdet og politiet der har varetektsfengsla og sikta to rumenere for 50 lovbrudd fra mai 2016 til novemner 2017.