Han er Noregs råaste frikøyrar, og einaste nordmann som deltek i Freeride World Tour (FWT). Under eit viktig renn i Fieberbrunn i Østerrike gjekk det gale.
– Det var siste droppet, det var det som skulle vera det kule i runet mitt, men eg bomma ganske bra, smiler Risvoll.
Uhellet skjedde 8. mars, og etter smertefulle dagar på sjukehus, er Risvoll nå kome heim att til Vågå.
Alt eller ingen ting
Av dei som kjenner sporten, blir Risvoll karakterisert som den drøyaste av dei drøye i verdstouren. Han tek dei største sjansane, det er alt eller ingenting.
I fjor vann han konkurransen i Fiberbrunn, og i fyrste del av årets konkurranse såg det også ljost ut. Kommentatorane var over seg av begeistring etter ein klokkerein backflip. Så var det berre å setja krona på verket i siste droppet.
Men Risvoll bommar på linja med eit par meter, og møtet med fjellvegen er ikkje til å unngå.
– Eg visste at eg hadde brote ryggen, det kjentes ut som eg hadde knust ræva og heile korsryggen. Armen kjente eg ikkje at var knekt før eg hadde lege på sjukehuset ein periode, så smertene i ryggen var ganske store.
Eg tenkte at nå er det over og ut
Risvoll hugsar alt frå heile hendinga, og beskriv den perioden før han vart henta av sikkerheitspersonell som "ei ganske jævlig periode". I starten kjente han ikkje til beina sine, og mange dystre tankar dukka opp.
– Det er ikkje noko eg gidd å snakke så mykje om, det er mykje rart som går gjennom hovudet.
Risvoll beskriv perioden på bakken som ei evigheit, men veit eigentleg ikkje kor lenge han låg. Smertene var så brutale at han var nær ved å svime av.
– Det kjentes ut som eg begynte å bli blind, alt vart kvitt og til slutt såg eg ingen ting, sjølv om eg var bevisst. Så svartna det heilt, og da tenkte eg at nå er det over og ut.
Fekk hjelp av broren
På sjukehuset i St. Johann vart han liggande i to-tre timar med fleire brot og indre blødingar før noko skjedde. Det var fyrst da broren kom og tok tak i situasjonen at han fekk hjelp. Men etter kvart kunne legane slå fast at det var eit stabilt brot.
– Da sprakk eg litt. Eg hadde ikkje forventa at det var så bra som det var. Det var ei gladnyheit oppi alt som var drit, ler Risvoll.
– Kva tenkjer du nå om karrieren vidare? Skal du på ski att?
– Ja, det er berre meir motiverande nå. Nå er det berre å gro saman att og koma seg ut så fort som mogleg. Det er ikkje nokon vits i å vera redd for at slike ting skal skje. Det er ein del av sporten, seier Risvoll.