– Dialekta blir koselig rundt juletider

Når jula nærmer seg, går plutselig Tolga-dialekten fra å være litt saktmodig til å bli koselig, mener Olav Viksmo Slettan. Men å droppe den kommer ikke på tale.

Video Mens vi venter på Idrettsgalla

Olav Viksmo Slettan er stolt av å snakke dialekt, sjøl etter 30 år på flyttefot. Han har nominert ordet ovølin (uvøren) i Dialektaksjonen.

Foto: Nyhetsspiller

– Det hjelper når det nærmer seg jul for oss østerdøler!

Olav Viksmo Slettan, programleder i Nitimen på P1, kommer opprinnelig fra Tolga i Østerdalen. Han holder fortsatt på dialekten, sjøl etter 30 år i «utlendighet». Men det å komme fra utkanten og snakke dialekt i byen har ikke bare gått ubemerka hen opp igjennom.

– Når du er i storbyen Oslo skal alle liksom snakke bokmål og det er så flott med bokmål. Så kommer du fra Østerdalen med tjukke l-er, jeg følte nok at de tenkte at «her har vi nok en litt små-saktmodig østerdøl». I alle fall fram til juletider, da ble det plutselig veldig koselig, en slags Snekker Andersen-dialekt.

Han humrer godt i andre enden av telefonrøret.

Bruker gamle ord

Jeg tenker at alle skal være stolte av dialektene sine, det er ikke noe galt med noen dialekter i Norge. Men samtidig må de om bor hjemme godta at vi begynner å knote etter hvert!

Olav Viksmo Slettan

– Jeg er veldig stolt av dialekten mi, jeg får høre at jeg holder ganske bra på den, men det er klart det er utfordrende etter å ha bodd 30 år borte.

Kan man si at du har konservert dialekten et godt stykke hjemmefra?

– Ja, på sett og vis. Det er morsomt at en del av mine ord er gamle dialektord nå, som andre kanskje ikke bruker så mye. Det er litt kult å tenke på at vi som har flytta ut er med på å beholde en del gamle ord, for en skulle jo tro at vi er ganske utvaska.

Programlederen tror dialekten ble «redda» av at han først flytta til Rogaland og et område hvor den skilte seg såpass mye ut at han ikke lot seg påvirke i særlig grad.

– Vi blir farga av at vi flytter på oss, så knoting er vanskelig å unngå. Det skulle bare mangle om du ikke ble påvirka av å bo langt unna i mange år. Men jeg merker jo at jeg snakker bredere når jeg drar til hjemtraktene mine.

– Kobla til bondekultur

Unn Røyneland

Språkforsker Unn Røyneland.

Foto: Ram Gupta / UiO

Unn Røyneland er professor i nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo og jobber med sosiolingvistikk og dialektologi.

Dialekter fra Innlandet har lenge blitt forbundet med noe «bondsk», men dette har endret seg, forteller hun.

– Det er flere områder i Hedmark og Oppland som har hatt stigmatiserte dialekter, mye på grunn av beliggenheten tett mot Oslo. Dialektene var lenge ansett for å være mindre fine og ble lett kobla til noe bondsk og kanskje umoderne. Men dialekter kobles ikke bare til noe negativt. De signaliserer også stolthet, men likevel føles det ikke nødvendigvis like riktig å bruke dialekten i alle situasjoner, noe som er typisk for Østlandet.

Oslo har ifølge Røyneland hatt en sterk normativ kraft for utviklinga av dialektene i distriktet.

– Det er foregår et språkskifte mange steder på Østlandet, delvis ved at folk snakker mer Oslo-prega østlandsk og delvis at folk er bidialektale, det vil si at de skifter mellom å snakke dialekt og å tilpasse seg mer «standard østlandsk».

Utviklinga er ikke unik for Hedmark og Oppland, tendensene er like flere steder i Europa.

Urban og dialektbruker

– Dialekten kan også ha positive verdier knytta til seg og kobles til noe solid og troverdig. Det er flere eksempler på at dialekter fra Innlandet blir brukt i for eksempel reklame, riktignok i tilknytning til ting som jordbruksprodukter. De blir kanskje heller brukt til å reklamere for Tine, enn for Toyota.

Røyneland trekker fram rapgruppa Dirty Oppland som et eksempel på at bruk av dialekt kan bli «kult».

Samtidig er det en ambivalens knytta til dialektbruken; på den ene sida har det å snakke dialekt fått økt status, men samtidig ser man også en utvanning av dialekter flere steder.

– Det er viktig med folk som lar være å bry seg om hva andre tenker om dialekten og som bruker den i alle situasjoner. Jeg tror at det bondske fortsatt henger igjen, men nå knyttes det oftere noe positivt til dialektbruk, man kan være urban og kul, samtidig som man snakker ei dialekt.

– Må godta knoting!

Sjøl om gamle dialektord holdes i hevd hos Slettan i Oslo-gryta, kan det være greit å luke ut en del av dem når han skal nå ut i de tusen hjem via eteren.

Dialektene har vært ansett for å være mindre fine og blitt kobla til bondekultur og kanskje noe umoderne.

Unn Røyneland

– Når man jobber i radio og tv, er det greit å legge vekk de aller tjukkeste dialektorda, jeg vil bli forstått rett og slett. Ord som kjåkkån (kjaken/kinn) er det antakelig mange som ville irritert seg over, de vanskeligste dialektorda er det ikke vits i å insistere på å ha med seg hele tida.

Han er tilhenger av at folk snakker dialekt, uansett hvor i landet de måtte befinne seg.

– De fleste syns jeg har ei trivelig dialekt og det setter jeg pris på å høre. Jeg tenker at alle skal være stolte av dialektene sine, det er ikke noe galt med noen dialekter i Norge. Men samtidig må de om bor hjemme godta at vi begynner å knote etter hvert, sier Viksmo Slettan.

Nominer ditt beste dialektord og stem på andres forslag på Dialektaksjonens hjemmeside.