– Det var livet vårt som gikk opp i røyk

Det har gått under ett døgn siden den kraftige brannen i Dovrefjell hotell på Dombås. Samboerparet tar imot oss i huset sitt som ligger bare 100 meter fra hotellet. Fra vinduet kan de skimte hotellområdet mellom trærne der mye nå ligger i ruiner.

De to overtok som eier av Dovrefjell hotell i april 2013 sammen med tre andre familiemedlemmer. Det siste året har de brukt mye tid og penger på å pusse opp det gamle hotellet. Den eldste delen ble bygget av tyskerne under krigen. Krigsforfatter Egil Ulateig betegner Dovrefjell hotell som historisk og at det er en smertefullt tap.

– Det var en gammel bygningsmasse, og vi har jobbet hardt for å pusse opp og heve standarden. Det er hjertet av hotellet som nå har brent. Den gamle, ærverdige delen med de gamle peisene og de gamle takene har gått opp i røyk, forteller Espen og Conni Alexandra til NRK et snaut døgn etter at brannen startet.

(Saken fortsetter under videoen.)

Fikk beskjed om brannen i Trondheim

De var begge i Trondheim i går kveld da de fikk telefon fra den som hadde vakt på hotellet. De kastet seg i bilen og kjørte til Dombås der de kom 3–4 timer etter at brannen startet. Da lå den midtre delen av hotellet i ruiner, og brannvesenet kjempet for å unngå at brannen skulle spre seg.

Begge er preget av det som har skjedd og sier det er en tung dag. De tror begge de har en tung tid i vente.

– Det var livet vårt som gikk opp i røyk. Hotelldriften var ikke en jobb. Det var en livsstil, sier Connie Alexandra Hageløkken.

Takker lokalbefolkningen som stilte opp

De har ikke rukket å få oversikt over hva som har gått tapt. Midtbygget, der blant annet resepsjonen lå, er borte. Hvor store skadene er på resten av hotellet, vet de ikke.

– Orker dere å begynne på igjen?

– Det er for tidlig å si, men det var jo livet vårt og vi må ta en vurdering etter hvert, sier de to.

Mange i bygda stilte opp i natt med hjelp under slukkingen. Blant annet kom flere bønder med møkktanker med vann til brannvesenet.

– Vi må gi en stor takk de lokale som stilte opp. Jeg hadde aldri trodd at folk kan være så gode. Det setter vi stor pris på, sier Connie Alexandra Hageløkken.