– Jeg fikk syv anfall på ett år. Det er tungt både fysisk og psykisk.
Kari Margot Odnes fikk epilepsi da hun var 16 år. Etter å ha brukt lang tid på å finne riktig type medisin, var 30-åringen anfallsfri i åtte år. I fjor fikk hun tilbakefall.
– Å bli småbarnsmor er tøft nok i seg selv. Det er ekstra tøft å ha epilepsi i tillegg, sier hun.
Barna var vitne til anfall
– Det var her du falt, sier Hedda (5) mens hun peker på gulvet på barnerommet.
Theodor (3) vet også hvor mamma lå. I vinter var barna vitne til at moren fikk et krampeanfall mens mannen var bortreist.
– Det er ekkelt å tenke på at de var uten tilsyn i over 20 minutter, sier hun.
For å ufarliggjøre sykdommen velger Odnes å være åpen med barna. Blant annet ved å lese bøker og å forklare at sykdommen ikke er farlig.
Må ta hensyn
For Odnes kommer anfallene uten forvarsel. Det innebærer at hun må ta hensyn i hverdagen.
– Jeg tør ikke bære han minste i tilfelle jeg skal få et anfall og falle. Derfor må vi kjøre vogn til og fra barnehagen, forteller hun.
Snart får vagværen en alarmklokke som registrerer anfall og varsler familie og venner. De er en ekstra støtte når hverdagen blir tøff.
– Vi har fått mye hjelp av besteforeldre og familie.
40 000 har epilepsi
Ca. 40 000 nordmenn lever med epilepsi. For mange er det vanskelig å få kontroll over sykdommen som skyldes elektriske forandringer i hjernen.
– For ca. 30 prosent av dem som har epilepsi er det vanskelig å bli anfallsfri, forteller nevrolog ved Lillehammer sykehus og spesialsykehuset for epilepsi (SSE), Torleiv Svendsen.
– Går an å leve normalt
Odnes velger å være åpen om det som skjer. Ikke bare med familien, men også med omverdenen. Da hun i vinter fikk en kraftig blåveis etter å ha falt under et anfall, valgte hun å legge ut et bilde på Facebook.
– Det er for å spre informasjon, sier Odnes.
Hun er klar på at hun ikke vil defineres av diagnosen.
– Det går an å leve normalt til tross for sykdommen, selv om man må planlegge hverdagen litt annerledes enn andre.