– Bruker bygårdene sine som sparegriser

Men, som Busterud sier, en gang blir sparegrisen tom, og når bygården er forfalt, blir det ofte så dyrt å rehabilitere og utvikle gården, at gårdeieren ikke har råd.

Utspillet fra Einar Busterud kom i en kronikk i HA før helga.

Du gode sparegrisen

– Hamar sentrum, i likhet med alle sentrum, sliter. Det viktigste årsaken er kjøpesentrene utenfor byen. I Hamar er det en utfordring at en del gårdeiere bruker gårdene sine som sparebøsser. De lar være å investere, og gårdene blir i dårligere og dårligere forfatning. Da får de leietakere deretter som til slutt er med og «drar med byen». Til slutt får de et investeringsbehov de ikke klarer å møte den dagen de må gjøre noe.

– Har dette noe å gjøre med at det er så lite liv i bysentrum?

– Det er en del av forklaringen. Men mange må dele ansvaret. Det er ingen tvil om at profesjonelle gårdeiere, som vi har ganske mange av i Hamar, og det blir flere og flere av, har et annet og mer aktivt forhold til eiendommene sine enn de gamle har.

Dette må gjøres

– Hva bør gjøres for å løfte sentrum som handelssted?

– Sentrum bør drives som et hvilket som helst kjøpesenter med felles markedsføring og felles åpningstider, samarbeid om fordeling av leietakere. Hamar sentrum mangler en skikkelig matvareforretning som er kjernen i ethvert kjøpesenter.

– Vi befinner oss i gågata i Hamar, og her ligger det bygårder som vi begge to har vokst opp med og som så å si ikke er forandret. Hva ser du her som du ikke liker?

– Nei, jeg ser at de ser likedanne ut som da du og jeg vokste opp, og det tror jeg er problemet. Det skjer ingen oppussing og fornyelse, og det blir ikke tilrettelagt for de krav handelen har i dag.

– Hvem har ansvaret? Ingen er forpliktet til å fornye bygården sin, og bruker den som sparegris?

– Ja, men det er sånn at sparegrisen bare virker en stund. Etter hvert blir oppussingsbehovet så stort at du ikke klarer å finansiere det med de leietakerne du har som bare blir dårligere og dårligere, mens prisen står stille.

Einar Busterud har forventninger til det nye gårdeierskapet, Hamar Gårdeierselskap AS, som vil samarbeide om både husleie og drift.

– Det tror jeg er veldig viktig og riktig. Og så har jo kommunen sitt ansvar, også. Vi står nå og ser utover Østre Torg, og jeg vil ikke akkurat si at det fra kommunens side var noe spesielt vellykket prosjekt. Men det er i alle fall en del ting som kommer opp rundt det nye kulturhuset; Stortoget og Strandgata hvor kommunen satser, som gjør at flere kommer til byen. Det er da opp til handelen å utnytte den folkestrømmen.

Nykommeren Ørsnes

Svein Ørsnes og kona Kirsti Hougen er en relativt nye gårdeiere i Hamar og kan se på «sparegrisproblematikken» med nye øyne. Selv er de byfornyere av rang. Deres store prosjekt er rehabilitering av byen eldste gård, Røhnegården, som hittil har tatt nesten tre år.

– Jeg ser jo at det er mange gårdeiere i Hamar som bruker penger på rehabilitering og tar vare på eiendommene sine. Det er viktig både for egen økonomi og selskapsøkonomien at ting blir tatt vare på. Jeg tror at en nysatsing i sentrum er helt avgjørende for å klare konkurransen med kjøpesentrene som kommer, og være med på det løftet som kommunen har vært flinke til å ta initiativ til gjennom satsing på kulturhuset og opprustning av Strandgata.

Ørsnes, som sammen med kona Kirsti Hougen selv driver kafeen Tante Gerda i Strandgata, er den første til innse at det ikke er nok med kafeer.

– For det er jo handel som skaper liv i sentrum på dagtid. Da må det være noe som gjør sentrumsgatene attraktive i stedet for å gå inne på kjøpesentrene. Jeg tror muligheter for spesialforretninger, muligheter for butikker som har tid til å ta seg av kundene sine på en helt annen måte enn de gjør på kjøpesentrene, kan være noe å satse på i sentrum, og det at vi klarer å skape miljøer og en stemning rundt handelen som vi ikke finner på kjøpesentrene.