Arne Myrdal sammen med en tilhenger som gjør Hitler-hilsen. I forgrunnen politi med hjelmer og skjold.
Foto: Morten Hvaal / SCANPIXArne Myrdal og Folkebevegelsen Mot Innvandring var i Brumunddal for å holde en appel mot norsk innvandringspolitikk den 31. august 1991. Han hadde fått tillatelse til å holde en to timer langt møte fra klokka 12. Det hele endte med kraftig sammenstøt mellom antirasister og rasister.
Filmet opptøyene
Det var nok ikke tilfeldig at den lille bygda Brumunddal ved Mjøsa i Ringsaker ble valgt av Myrdal. Han visste at han hadde flere støttespillere her, og det hadde vært flere tilfeller av vold mot innvandrere i bygda.
Han hadde med seg tilhengere fra flere steder i Norge. Til stede var antirasister og blitzere. I Brumunddal var også Fridtjof A. Lilje Riis som var student ved registudiet i Lillehammer.
– Jeg tok med meg kameraet for jeg tenkte at dette kunne bli interessant å få med seg. Det var en veldig spent stemning, og gatene var fulle av folk. Både store og små. Det var lørdag, og mange var og handlet, og alle trakk seg mot der Myrdal skulle tale, sier Lilje Riis til NRK.no.
(Se TV-reportasje fra Dagsrevyen 01.09.1991. Dagen etter Brumunddalsslaget.)
Bildene fra opptøyene er filmet av Frithjof A. Lilje Riis.
Først ved klokka 13.30 trådte Arne Myrdal fram, skjermet bak 20 politifolk. Da han startet å tale ble han fullstendig overdøvet av antirasistiske kamprop. Etter noen minutter ga Myrdal opp, og om lag 50 FMI-tilhengere sendte et flaskeregn mot blitzerne.
Haglet flygende gjenstander
Politiet ble enige med blitzerne at de skulle trekke seg rolig tilbake mot å få politibeskyttelse.
– Politiet hadde kontroll helt til folkemassen skulle dele seg opp. Det ble kastet en flaske med noe inni, og da smalt det. Det haglet av flygende gjenstander. Jeg var av dem som måtte flykte. Vi ble rett og slett jaget, forteller Lilje Riis.
Sjøl om det nå er 20 år siden, husker han godt denne augustdagen. Han sprang sammen med flere hundre mennesker, og kom seg til slutt inn i en bil.
– Jeg vet ikke hvem som kjørte, men jeg tenkte at nå berget jeg livet. Bilen ble angrepet av folk med balltre og andre slagvåpen, men vi kom oss unna.
E6 ble sperret av i cirka en halv time, og politi med skjold og hjelmer måtte holde den rasende mobben borte slik at de vel 100 blitzerne kunne plukkes opp av tre busser. En mobb som var utstyr med stokker, jernstenger, kjetting, flasker med bensin og batterisyre.
(1000 personer møtte til folkemøte i Brumunddal, 14 dager etter brumunddalsslaget. Se TV-reportasje fra Dagsrevyen 11.09.1991.)
Snudde ryggen til Myrdal
Flere ble lettere skadet i tumultene, men politiet kalte det et under at ikke flere ble skadet da flasker og stein suste inn blant folkemengden på vel et par tusen mennesker.
Igjen sto Myrdal som vinneren av slaget. Brumunddølene var ikke fornøyd med tingenes tilstand, og da Myrdal kom tilbake tre uker senere vendte de ham ryggen.
(Brumunddal snudde ryggen til Arne Myrdal da han kom tilbake tre uker etter brumunddalsslaget. Se TV-reportasje fra Dagsrevyen 19.09.1991.)
Om lag 4 000 mennesker viste sin stille protest ved å snu ryggen til da han begynte å tale. Alt foregikk i rolige former, og de 90 politifolkene kunne nøye seg med én pågripelse for fyll og ordensforstyrrelse.
Politiet brukte flere dager på å legge en strategi for møtet, og Myrdal ble plassert på en bru midt i sentrum. Dermed hadde de god oversikt, og full kontroll over situasjonen.
– Det var veldig sterkt å være der. Folk fra hele mjøsdistriktet kom, og alle snudde ryggen til ham. Etter det var Myrdal politisk død i Norge, sier Lilje Riis.
Lederne i aksjonen «Brumunddal mot nye veier» kalte det hele en seier for Brumunddal i kampen mot rasisme.
(Politiet var fornøyd med at Brumunddal viste Myrdal ryggen. Se TV-reportasje fra Dagsrevyen 19.09.1991)
