– Se her, vi kan skanne med 0,0005 mm nøyaktighet, vi kan oppdage selv knivriss, sier Bjarte Aarseth fra Kulturhistorisk museum.
Helleristningene viser elger i 60–70 cm størrelse. Det er tre steiner på opptil tre tonn, som ble funnet av turgåere langs Mjøsa i 1969 og 1973.
– Det er fascinerende at tilsvarende steiner finnes i resten av Skandinavia og i Nord-Asia, sier Aarseth.
– Jegere forteller via helleristninger
– Hva kan disse steinene fortelle oss i våre dager?
– De er ganske detaljerte, og de har tegnet inn indre organer på elgen, som hjerte, mage og tarmer. Dette er nok jegere som vil fortelle om betydningen av elgkjøttet, sier Aarseth.
Da steinene ble funnet, advarte oldsakssamlinga om at de kom til å bli ødelagt av is hvis de ikke ble flyttet. Først ble de flyttet til Toten museum på Steinberg, deretter til Kapp Melkefabrikk under et tak utendørs, i påvente av at utstillingen skal bli klar.
Direktør ved Mjøsmuseet, Arne Julsrud Berg, mener at helleristningene kan brukes som utgangspunkt for 3D-baserte utskjæringer i tre og til markedsføring av Mjøsas Ark.
Tørrmelk fra 1890-tallet
Kapp Melkefabrikk eksporterte kondensert tørrmelk til store deler av verden, og var plassert på Kapp på grunn av nærheten til båttransport på Mjøsa og melkeprodusentene på Toten og Hedmarken.
Produksjonen varte i perioden 1891-1928, og hadde på det meste ca. 300 ansatte.
Men Mjøsas Ark tar mål av seg til også å fortelle om vår nære historie, for eksempel Mjøsaksjonen. På 70-tallet holdt forurensningen på å ta strupetak på Mjøsa, og aksjonen får mye av æren for at innsjøen ble reddet.
Et uvanlig museum
Mjøsas Ark kommer til å bli over 700 kvadratmeter. Tre millioner finansieres over statsbudsjettet, mens tre millioner er fra kommunen.
Berg understreker at dette skal bli en attraksjon utover den vanlige museumsopplevelsen.
– Vi vil at folk skal hoppe ut i vannet og bade om sommeren, eller bli med Skibladner ut på tur. Det er også planer om en båtskole, det blir altså en aktivitetsdel i tillegg til utstillingen, sier Julsrud Berg.