Bønder frykter nedlagte bruk hvis mjølkekvota økes

Sjøl med hjelp av en mjølkerobot og datahjerne har ikke bonde Bjørn Sætren i Løten tenkt å øke sin mjølkekvote, slik regjeringa ønsker. For økt kvote betyr flere dyr i fjøset som betyr at mer fôr må i hus.

Ikke nok jord

Sætren har 60 melkekyr, pluss ungdyr og kalver. Han er en av noen hundre i landet med makskvote på 400.000 liter. Men å bygge ut til 1,2 millioner liter, slik regjeringa åpner for, er helt uaktuelt.

– Jeg kan ikke bygge så mye. Jeg har ikke stort nok areal til det, sier Bjørn Sætren.

• Les også: 1350 millioner skiller bøndene og staten
• Les også: – Fylkesledere er skuffet over tilbudet

Sjøl på flate Hedmarken er det ytterst få som har nok areal til nærmere 200 melkekyr. Men regjeringa vil ha større produsenter.

– Vi får antagelig et press på oss om å øke produksjonen, men jeg tror ikke vi får noen bedre økonomi av det. Vi ser i andre land der de har store mjølkeprodusenter at de tjener ikke mer penger, sier Sætren.

SE TV-REPORTASJE:

– Drastisk endring

Nord i Hedmark ligger Folldal. Her bor bonde Pål André Husom. Han må leie jord og kjøpe fôr for å ha nok til sine 40 kyr. Han er blant de største i Nord-Østerdal, et område med mange mindre melkebruk, langt unna regjeringas mål.

– Det vil jo bety en drastisk endring, og vi frykter at mye av produsentmiljøet vil rakne rundt oss, sier Husom.

• Les også: Bondelaget er klare til å aksjonere
• Les også: – Deprimerende å ikke føle seg verdsatt

I dag er det nesten 10 000 melkeprodusenter. Om noen skal bli større, må noen bort.

– De små brukene klarer ikke å overleve i en sånn situasjon for da vil antagelig mjølkeprisen ikke gå opp. Kanskje vi beholder den mjølkeprisen vi har i dag, men det er ikke levelig på et mindre bruk, sier Løten-bonden Sætren

Dermed kan fjellbygda Folldal bli hardt ramma.

– La oss si at det kanskje blir igjen mellom seks og ti produsenter av de 50 som det er i dag, frykter Husom.

Forslaget til regjeringa er en del av tilbudet de har til bøndene i årets landbruksoppgjør.

– Vil følge med

Regjeringa ønsker å øke matproduksjonen, og mener blant annet at å øke mjølkekvoten da er et viktig element. Om forslaget blir en realitet gjenstår å se.

Forsker Ivar Pettersen sier det er usikkert, og mener det er tiltak som kan føre til sentralisering av produksjon som kan bli vanskeligst i forhandlingene.

– Vi skal være klar over at det er ikke bare partene, men også et storting som kommer til å våke over dette, og være opptatt av at vi fortsetter med landbruk over hele landet i tråd med de premisset som Stortinget har lagt, sier forsker ved Norsk institutt for landbruksøkonomi, Ivar Pettersen.

Ulike synspunkter

Han synes det er vanskelig å svare på om faglagene eller næringsorganisasjonene kommer til å stå veldig hardt på dette. Han tror mye avhenger av hvordan de kommer ut inntektsmessig.

– Så kan det helt klart være forskjellige synspunkter i bondelaget og småbrukerlaget på struktureffektene.

– Flere bønder frykter at økte kvoter kan føre til en sentralisering som tar knekken på distriktsjordbruket. Kan det bli slik?

– Regjeringa har egentlig lovet i Sundvolden-erklæringa at de skal skille klart mellom virkemidler som fremmer produksjon og effektivitet, og virkemidler som skal ta vare på distriktene. Så her er det grunn til å forvente at tiltak som kanskje kan utløse sentralisering, der skal man demme opp for effektene ved også innføre og tydeliggjøre noen tiltak som sikrer bosettingen på gårdene i distriktene, sier Pettersen.