Enkelte barn av forsvarsansatte bekymrer seg for mor eller far som er på oppdrag i utlandet. Det går i noen tilfeller utover skolehverdagen.
– Vi ser at noen sliter med konsentrasjonen på skolen. Behovet for støtteundervisning har derfor økt, sier ordfører Espen André Kristiansen.
Siden 2011 har Åmot kommune deltatt i et prøveprosjekt der målet har vært å gi bedre hjelp og oppfølging til forsvarsveteraner og deres familier.
Prosjektet har avdekket at det er behov for ett tett samarbeid mellom Forsvaret og skolene og barnehagene.
Mandag kom sluttrapporten for prosjektet. I den står det blant annet at skoler, barnehager og helsevesenet trenger mer kunnskap om hvordan de skal håndtere krigsveteraner og deres familier.
Ikke alle sliter
– Det er stor forskjell på hvordan barn opplever å ha en forelder som tjenestegjør i utlandet.
Det sier Hilde Lindboe som skriver en masteroppgave om tematikken.
Lindboe er ansatt i forsvaret og har intervjuet barn om hvordan det er å ha en mor eller en far som jobber i et krigsområde.
– Det er viktig å få frem at ikke alle sliter, sier hun.
Hun kan likevel kjenne igjen problemene som Åmot-ordføreren beskriver.
– Noen sliter med konsentrasjonen på skolen og andre har sorgreaksjoner. Men barna jeg har intervjuet opplever ikke dette sjøl som et alvorlig problem, sier Lindbo.
Hun har intervjuet 11 barn i alderen 9 til 18 år fra hele landet.
Lindbo sier skolen spiller en viktig rolle når det gjelder å ivareta disse barna på best mulig måte.
– For noen er det viktig at skolen er informert om at en av foreldrene er ute på oppdrag. De ønsker støtte og forståelse, sier Lindboe.
Andre ønsker derimot minst mulig involvering fra skole og helsepersonell fordi de ikke ønsker å bli behandlet annerledes og skille seg ut.
Tilpasser undervisningen
Rektor ved Åmot ungdomsskole, Åse Vassend Holm, forteller, i likhet med Lindboe, at elevene reagerer ulikt på det å ha foreldre utenlands. Og hun forteller at de prøver å legge til rette undervisningen så godt de kan.
– Hvis vi ser at fokuset er borte at vi kan vi for eksempel tilpasse arbeidsmengde. Dessuten prøver vi å være til stede som samtalepartnere og støtte. Dessuten har vi helsesøster som vi jobber tett sammen med som kan være en god støtte for både barn og familie.
Åmot kommune har i prosjektperioden arbeidet for å øke kunnskapsnivet blant kommeansatte som jobber med barn til forsvarsansatte.
Ansatte har fått informasjon i forkant av at foreldre reiser ut i internasjonale operasjoner. Det er også laget et informasjonsskriv til skolene som omhandler reaksjoner hos barn før, under og etter utenlandsoppdrag.
Økt innsats og mer forskning
Åmot-ordføreren vil ha økt fokus på forsvarsfamiliene og sørge for at de får riktig hjelp og oppfølging.
Han vet ikke hvor mange barn som sliter i skolehverdagen som følge av at en av foreldrene er i utenlandstjeneste, men sier det er viktig å få en oversikt over omfanget av problemet.
I rapporten som ble lagt frem i går konkluderes det med at det må mer forskning til. Det støttes av Hilde Lindboe.
– Det trengs mer forskning på tematikken både i norsk og internasjonal sammenheng, sier hun.
