- Mitt største oppdrag som kunstner

Møysommelig fester Johannes små blå teipbiter på betongveggen i kulturhuset i Hamar. Millimeter for millimeter maskerer han etter omrisset han har tegnet på veggen med gråblyant. Han har en måned på seg til å bli ferdig. De neste ukene kommer det til å gå med mange teipruller og litervis med maling.

Veggmaleriet skal males rett på betongen i et av de mest besøkte områdene mellom biblioteket og kafeen, og blir ikke bare synlig for dem som er inne, men vil bli et blikkfang for alle de som ser inn gjennom glassfasaden fra Stortorget utenfor.

Vil bli sett av veldig mange

Den unge kunstneren, opprinnelig fra Grue Finnskog, vant konkurransen om utsmykningen av denne delen av huset. Johannes ble svært overrasket og glad da han for ett år siden fikk beskjed om at det var hans forslag juryen falt ned på. Han har aldri før stått for en utsmykning eller gjort noe så stort som kunstner.

– Det er et perfekt hus å ha utsmykning i og betyr at det jeg gjør blir eksponert for veldig mye folk. Økonomisk betyr det også mye. Det er en måte å overleve på som kunstner, sier han.

Johannes er den eneste norske kunstner som bidrar i utsmykkingen av Hamar kulturhus. Han jobber mest med tegninger og tresnitt, og utkastet til veggmaleriet han nå holder på med er laget nettopp i tresnitt. Det er upløyd mark for ham å skulle forstørre et lite tresnitt opp i den dimensjonen han nå holder på med.

– Kanskje en litt gammeldags kunstner

I konkurranseutlysningen het det at verket skal reflektere liv, men samtidig fremstille menneskelig fellesskap.

– Jeg er kanskje en litt gammeldags kunstner som vil at kunsten skal gi folk en opplevelse, og ikke uttrykke noe konkret. Det er ikke noe fasit i hva publikum vil se i bildene mine, men jeg håper de kan gi noen refleksjoner, forteller Johannes med rolig, lav stemme mens han fester nye teipbiter på veggen.

Johannes Borchgrevink Hansen bor nå på Austmarka i Eidskog sammen med samboeren som også er kunstner. 31-åringen vokste opp på Grue Finnskog og begynte tidlig med tegning. Kanskje ikke så rart når foreldrene er kunstnerparet Tore Hansen og Hanne Borchgrevink som også driver med tresnitt.

– Jeg synes det ser kult ut med tresnitt så det kan jo hende det er en estetisk smak jeg har arvet. Men jeg har aldri blitt presset til å bli kunstner, forteller han.

Begeistret arkitekt

Noen meter bak Johannes står arkitekten bak kulturhuset og studerer arbeidet. Arkitekten er begeistret over kunsten til Johannes og mener maleriene passer godt inn i bygget hans. Jørgen Taxholm mener finnskogkunstneren har stor forståelse for hvordan kunsten kan framstå i samspill med arkitekturen og betongbakgrunnen.

– Det at man kan se kunsten direkte inn fra torget både natt og dag blir en styrke som jeg setter stor pris på. Det blir et viktig uttrykk i husets gjennomsiktighet og åpenhet, sier Taxholm.

– Rørte meg

Mindre begeistret er ikke kulturhuslederen som også satt i juryen som plukket ut kunstnerne.

– Da jeg så forslaget til Johannes rørte det meg og det traff meg umiddelbart. Oppgaven hans var å ha et skråblikk på det å være i fellesskap eller

stå utenfor. Han viser oss fragmenter av historier med dyr og mennesker og hvordan de er inne i fellesskapet blant mennesker, sier kulturhusleder Durita Brattaberg.

I begrunnelsen til juryen står det at forslaget har et overbevisende billedspråk. Den ledige streken og de utklippede feltene gir en balanse mellom motiv og bakgrunn, og mellom fortelling og form, og åpner for tolkningsrom.

I midten av desember skal Johannes Borchgrevink Hansen være ferdig med utsmykkingen.