Regjeringa har bestemt at fire av de ti medlemmene i styret skal være folkevalgte fra Hedmark og Oppland.
Hvor de kommer fra kan bli helt avgjørende for om det blir noe av planene om et storsjukehus på Hedmarken.
- Dette vil mange kalle en uriaspost, sier ordfører i Elverum, Terje Røe. Han mener det er vanskelig å ha et så stort ansvar og samtidig være folkevalgt i en kommune.
- Det ønsker ikke jeg og har sagt nei til å sitte i styre, sier Røe.
Politisk død for en lokalpolitiker
Selv om han fra toppen av rådhuset kan se bort på sjukehuset i Elverum som han kjemper med nebb og klør for å beholde, vet han at det å sitte i styret som skal avgjøre sjukehussaken kan bety en politisk død for en lokalpolitiker:
For eksempel ville ikke blitt spesielt populært hvis en lokalpolitiker fra Gjøvik skulle sitte å styret og si ja til å satse på et storsjukehus på Hedmarken, som ville bety nedbygging av sjukehuset på Gjøvik.
Regjeringas begrunnelse for at fire av de ti medlemmene i styret skal være folkevalgte er at de skal kunne gi en bredere samfunnsmessig forståelse og gi ØKT lokal kunnskap. Ordfører i Hamar Einar Busterud er redd den kunnskapen blir for lokal.
Må se lenger enn kjøkkentrappa
- Hovedutfordringen blir å ta et standpunkt som er større enn den flekken de bor på , sier Busterud. - Hvis de er mest opptatt av sin egen kjøkkentrapp og sin egen kommune bør de være uaktuelle, sier han.
I motsetning til de fleste andre kommuner kan ordfører Busterud skryte av at Hamar ikke bare kommer med forslag på navn fra egen kommune. De foreslår også en nord-østerdøl. Men det skal jo sies at regionrådet i Nord-Østerdal sier ja til et hovedsenter på Hedmarken.
Alle de 46 kommunene i Hedmark og Oppland i tillegg til fylkeskommunene skal komme med forslag til fire kandidater hver.
Så skal styret i Helse Øst vurdere hvem av de som egner seg best.
