- Folkeavstemning om syrere ren symbolpolitikk

Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere) slakter Frps krav om folkeavstemning om mottak av syriske flyktninger. – Ren symbolpolitikk og de løper fra ansvaret sitt, sier hun.

Ann-Magrit Austenå

Generalsekretær Ann-Magrit Austenå mener Frp driver med symbolpolitikk.

Foto: NRK

Førstekandidat Johan Aas i Kongsvinger Frp varsler at partiet vil ha folkeavstemning om syriske flyktninger, og at partiet vil fremme interpellasjon om dette i kommunestyret.

Frp-opprør mot Høgre etter Syria-avtale

– Norge er villig til å stille opp

– Koster mye

Johan Aas, Erling Behrens

Johan Aaas( til venstre) vil ha folkeavstemning om syriske flyktninger. Her med toppkandidat i Hamar Frp Erling Behrens.

Foto: Anette Strand Sletmoen / NRK

Stortingsflertallet har åpnet for at kommunene skal ta imot 8000 syriske flyktninger. Aas mener at dette er en så viktig sak for kommunen, at han vil ha en folkeavstemning om den.

– Det er jo folket i kommunen det vil gå utover når en tar på seg for mange flyktninger. Vi klarer ikke integrere de vi har engang i dag, sier Aas.

Han mener at å ta imot enda flere flyktninger vil koste kommunen mye penger, og at det vil gå utover tjenestetilbudet til innbyggerne.

Siv Jensen: – Kommunene skal ikke la seg presse til å ta imot flyktninger

– Ren symbolpolitikk

Generalsekretær i NOAS, Ann-Magritt Austenå slakter forslaget.

– Det er ren symbolpolitikk. Det er ikke meningsfylt å snakke om en folkeavstemning om Norge skal etterleve internasjonale forpliktelser som vi har gjennom FNs flykningekonvensjon og andre konvensjoner.

Austenå mener at Frp her løper fra sitt ansvar som politikere.

– Dette er politikere som løper fra sitt ansvar for å finne gode nok løsninger. Her velger man å svartmale og umuliggjøre en gruppe og dens behov i stedet for å se hvordan vi kan løse dette på best mulig måte.

Frykter polarisering

Hun frykter også at en folkeavstemning vil virke polariserende og at integreringa blir vanskeligere.

– Det er så enkelt å problematisere de andre, de som ikke er i bygda fra før. Det er jo ingen som kunne tenkt seg at et parti ville krevd folkeavstemning om enerom for eldre fordi det blir det så mange eldre, eller at vi ikke kan ha så mange lærere per elev eller vi kan ikke styrke legehelsetjenesten.

700 avstemninger

Ifølge valgforsker og samfunnsforsker Jon Helge Lesjø har det blitt avholdt cirka 700 folkeavstemninger i norske kommuner siden 1970. De fleste har dreid seg om målform, alkoholomsetning og kommunesammenslåinger. Han kjenner ikke til at det er holdt noen om flyktningpolitikken.

Lesjø ser heller ikke bort ifra at en eventuell slik avstemning kan virke polariserende.

– Det er klart at akkurat i det spørsmålet her, der det dreier seg om en bestemt folkegruppe er velkommen eller ikke i en kommune, så kan det bli en opphetet debatt. Det kan fort bli stigmatisering av enkeltgrupper som kan oppleves som uheldig, sier Lesjø.