- Pyramideselskapene har hatt en utstrakt vervevirksomhet på landsbygda, både på bedehus og i kjellere på kafeteriaer.
Det har bevisst vært satt inn store framstøt mot bygde-Norge, sier Stein Ove Hagen.
Han er en av forfatterne bak boka "Pyramidegalskapen," som ble lansert i dag.
Pyramidespill (foto: NRK)
- Føler seg beæret
- Folk utenfor de store tettstedene skjønner mindre av pyramidespillene enn de som bor mer sentralt.
Det har med finansielle uttrykk, kompliserte oppbygninger og regler å gjøre, som kanskje går lettere hjem på landsbygda, mener forfatteren.
Nøkkelperson viktig
Han tror folk på bygda kanskje føler seg beæret over at det kommer folk til dem og snakker om kompliserte ting.
- Det kommer an på nøkkelpersonen. Hvis en framstående person i et lokalmiljø, for eksempel en lensmann, har et nettverk rundt seg og gjør en god jobb, så får han med seg mennesker i lokalmiljøet.
- De smarteste prøver å glemme
Men det er kanskje lettere for en offentlig tjenestemann på bygda å få med seg folk på dette, enn en offentlig tjenestemann i en stor by, sier Hagen.
Men stadig færre blir nå med på showet rundt pyramidespillene.
- Jeg tror det er en grense for hvor mange ganger folk lar seg lure. De smarteste av dem som har vært med på dette har lagt det til sides nå og prøver å glemme det, sier Hagen.