Lavkarbo-kost med en høy andel kjøtt og fett har blitt enda mer populært i Sverige enn i Norge. Faktisk oppgir hver fjerde svenske at de har lagt om kostholdet i tråd med lavkarbo-rådene.
Flest tilhengere i nabolandet har LCHF-dietten (Low Carb, High Fat), som oppfordrer til å spise mer kjøtt, fete meieriprodukter og grønnsaker som har vokst over jorden.
Flere av studiene denne dietten støtter seg på, er imidlertid finansiert av organisasjoner og foretak som har direkte interesse av at vi spiser mer kjøtt eller kjøper lavkarbo-produkter, avslører det svenske nyhetsprogrammet Ekot i dag.
- LES OGSÅ:
– Bygger på uavhengig vitenskap
De to store frontfigurene for LCHF i Sverige, Annika Dahlqvist og Andreas Eenfeldt, hevder begge at lavkarbo-prinsippene til forskjell fra andre dietter ikke påvirkes av matindustrien.
Begge er på det norske markedet med bøker om lavkarbodiett og har deltatt i kostholdsdebatten her.
I boka «Matrevolusjonen» henvender Eenfeldt seg til de som kan se forskjellen mellom «troverdig vitenskap og næringsmiddelindustriens reklame».
Ekots gjennomgang av studiene de viser til, avdekker derimot at flere av dem er langt fra uavhengige.
Blant de som har finansiert lavkarbostudier finner man den amerikanske kjøttbransjen gjennom National Cattlemens Association, meieribedrifter som Swissmilk og organisasjoner som er knyttet til den avdøde amerikanske diettguruen Robert Atkins.
- LES OGSÅ:
En stor belastning for miljøet
LCHF, som også har en norsk tilhengerskare, er ifølge Ekot også en belastning for miljøet.
Rådene går ut på å spise mer kjøtt, fete meieriprodukter og grønnsaker som oftest vokser i oppvarmede drivhus. Rotgrønnsaker og poteter, som dyrkes med relativt liten miljøpåvirkning, er bannlyst.
Utregninger gjort for Ekot viser at LCHF-kostholdet gir dobbelt så høye utslipp av drivhusgasser som en diett basert på myndighetenes kostråd.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Erfaringene er viktigst
Konfrontert med påstandene i Ekot, mener Annika Dahlqvist at forskningen tross alt ikke er det viktigste ved LCHF-dietten.
– Det er jo ikke den industrielle forskningen vi baserer oss på, men først og fremst våre egne erfaringer, uttaler hun.
Andreas Eenfeldt mener det blir feil å avfeie lavkarbostudier generelt.
– Alle studier har jo ikke slik finansiering. Og det meste av den medisinske forskningen skjer jo via legemiddelfirmaer som har store økonomiske interesser, så det er jo et allment problem ved medisinsk forskning, kommenterer han.
De miljømessige sidene av lavkarborådene mener han bør tas på alvor.
– Streng lavkarbokost er jo først og fremst tenkt for de som trenger det av helsemessige årsaker. Jeg tror ikke hele verdens befolkning skal slutte å spise karbohydrater, mener han.
Han ser først og fremst problemer ved å spise store mengder industrielt fremstilt kjøtt.
- Må vurderes fra studie til studie
Haakon Meyer, som leder det norske Ernæringsrådet, mener på generell basis at økonomiske bindinger ikke trenger å diskvalifisere resultatene av en studie.
– Men man skal være ekstra oppmerksom i forhold til studier som er finansiert av noen som har økonomiske interesser av bestemte resultater, sier han til NRK.no.
– Historisk sett har vi mange eksempler på at forskning har blitt påvirket av for eksempel tobakksindustrien. Men vi har også mange eksempler på objektiv og god forskning med økonomiske bindinger, sier han.
Ernæringsrådet gikk gjennom store mengder forskning på helseeffekter av mat i sitt arbeid med de nye norske kostrådene. Rådene skal forebygge kroniske sykdommer i befolkningen, og med dette som utgangspunkt anbefaler de ikke lavkarbodiett.
– Men det er viktig å si at det finnes sunnere og mindre sunne lavkarbo-alternativer. Hvis man ønsker å kutte ned på karbohydratene, er det sunnere å fokusere på matvarer med umettet fett, fisk, magert kjøtt, nøtter og avokado enn pølser, bacon, egg og fete meieriprodukter, råder han.
