Hopp til innhold

Ville snu – fekk hjelp av konkurrentane

– Det var ei intens og skjelsetjande oppleving, seier ei førebels førstedame i FL-1000, Marit Beate Kasin, etter ein rekordtøff etappe over fjellet.

Finnmarksløpet 2017
Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

– Eg har aldri møtt noko så ille, og har aldri køyrt i eit slikt vêr før, seier Kasin, medan ho tek seg av spannet ved sjekkpunkt i Levasjok torsdag kveld.

Ho og resten av tetfeltet beskriv forhold dei ikkje har sett maken til, og takla det heile ved å støtta kvarandre og ta følge gjennom det verste partiet. Kasin vurderte på eit tidspunkt å snu.

Mentalt anstrengande

– det var på grunn av andre konkurrentar at eg valde å ikkje snu og kom meg over. Eg møtte på Kristoffer Halvorsen, og me prata litt saman. Me blei einige om å prøva å koma oss framover i lag, saman med Petter Jahnsen, og heller snu om det blei for ille. Så me tre køyrde i lag oppover, seier den 34 år gamle køyraren frå Notodden.

Ho beskriv det som mentalt anstrengande å vera aleine under slike forhold som køyrarane møtte på, og sette pris på å ha støttande konkurrentar.

– det følast mykje tryggare å vera fleire i lag, så det sette eg stor pris på.

Framleis ope løp

217 kilometer er att før målstreken i Alta, og den førebels leiaren meiner at alt kan skje.

– Feltet er veldig tett, og det er langt igjen. Ingenting er avgjort, seier ho, men det er også optimisme å spore. Spannet som har hatt litt trøbbel med sjukdom tidlegare i løpet er nå friske og fine forsikrar ho.

– Hundane går som kuler og humøret er bra.

Ho er ikkje den einaste optimisten på sjekkpunktet i Levasjok.

Køyrer for å vinna

– Det er klart ein byrjar å tenke på sigerspallen når ein ligg på tredjeplass med eit slikt spann som eg har, seier Kristian Walseth som også var blant dei første inn i Levajok.

– Det er mykje som kan skje ennå, og det er langt igjen, men me køyrer jo sjølvsagt for å vinna. Eg har spart på krutet heile vegen så får me sjå om det lønar seg.

Siste nytt fra Finnmarksløpet

  • Karlsson fikk pris for best hundestell

    I år var det svenske Petter Karlsson som stakk av med prisen for beste hundestell på FL-1200. Sjefsveterinær Arild M. Jøssund sa i juryens begrunnelse at Petter Karlsson hadde utført årets beste redningsoperasjon på sporet. Han måtte tidlig justere kjøreplanen sin på grunn av harde spor og effekten det hadde på hundene. Spannet hans så bra ut ved mållinja.

  • Apayauq Reitan fullførte Iditarod

    Norske Apayauq Reitan fullførte søndag verdens tøffeste hundeløp Iditarod i Alaska. Hun kom sist i mål, og mottar dermed den tradisjonsrike «Red lantern award», som ifølge konkurransens nettsider er et symbol på stor utholdenhet. Reitan var ute i sporet gjennom hele 13 dager og åtte timer. Kanskje ser vi Reitan i sporet i Finnmark neste år?

    Norske Apayauq Reitan deltok i 2022-utgaven av verdens tøffeste hundeløp Iditarod.
    Foto: KERRY TASKER / Reuters
  • Bursdagsbarnet Haagensen i mål

    Etter drøyt 20 timer hvile på Jotka kom Daniel Haagensen inn til Alta i formiddag. Han feiret dermed bursdagen sin med en 11. plass i FL-1200.

    Daniel Haagensen var storfornøyd med å komme i mål i FL-1200 - på bursdagen sin!
    Foto: Finnmarksløpet
Spilleliste med 30 klipp
Finnmarksløpet
Spiller nå
FL1200 kommer i mål 09:49:00
Neste

Ville snu – fekk hjelp av konkurrentane

– Det var ei intens og skjelsetjande oppleving, seier ei førebels førstedame i FL-1000, Marit Beate Kasin, etter ein rekordtøff etappe over fjellet.

Finnmarksløpet 2017
Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

– Eg har aldri møtt noko så ille, og har aldri køyrt i eit slikt vêr før, seier Kasin, medan ho tek seg av spannet ved sjekkpunkt i Levasjok torsdag kveld.

Ho og resten av tetfeltet beskriv forhold dei ikkje har sett maken til, og takla det heile ved å støtta kvarandre og ta følge gjennom det verste partiet. Kasin vurderte på eit tidspunkt å snu.

Mentalt anstrengande

– det var på grunn av andre konkurrentar at eg valde å ikkje snu og kom meg over. Eg møtte på Kristoffer Halvorsen, og me prata litt saman. Me blei einige om å prøva å koma oss framover i lag, saman med Petter Jahnsen, og heller snu om det blei for ille. Så me tre køyrde i lag oppover, seier den 34 år gamle køyraren frå Notodden.

Ho beskriv det som mentalt anstrengande å vera aleine under slike forhold som køyrarane møtte på, og sette pris på å ha støttande konkurrentar.

– det følast mykje tryggare å vera fleire i lag, så det sette eg stor pris på.

Framleis ope løp

217 kilometer er att før målstreken i Alta, og den førebels leiaren meiner at alt kan skje.

– Feltet er veldig tett, og det er langt igjen. Ingenting er avgjort, seier ho, men det er også optimisme å spore. Spannet som har hatt litt trøbbel med sjukdom tidlegare i løpet er nå friske og fine forsikrar ho.

– Hundane går som kuler og humøret er bra.

Ho er ikkje den einaste optimisten på sjekkpunktet i Levasjok.

Køyrer for å vinna

– Det er klart ein byrjar å tenke på sigerspallen når ein ligg på tredjeplass med eit slikt spann som eg har, seier Kristian Walseth som også var blant dei første inn i Levajok.

– Det er mykje som kan skje ennå, og det er langt igjen, men me køyrer jo sjølvsagt for å vinna. Eg har spart på krutet heile vegen så får me sjå om det lønar seg.