«Hei alle sammen. Vi er nå i Nikolai. Dette har vært de verste løypene jeg har sett noen gang, is, stein, grus kampestein og over 10 mil uten snø. Robert har nå 16 spreke hunder og har kjørt ut fra sjekkpunkt. Han har nå ikke sovet på to døgn, og er litt kjørt selv, men er fortsatt konkuransefokusert. Sleden er litt herpa, og den bakre delen er borte. Dette ser bra ut, men et utrolig tøft løp, med mange skadde kjørere. Skuterturen vår går bra, men skuterne får mye juling. Legger ut mye film og fra neste sjekkpunkt. Thomas».
Dette skriver Thomas Wærner på Facebook-siden til Mushing Team Elkonor.
Det er ikke mye snø å ta av under årets Iditarod.
Foto: AL GRILLO / APMildt sagt utfordrende
Wærner er med som handler for Robert Sørli i iditarod, der forholdene hittil i årets løp har vært mildt sagt utfordrende. Hundekjørerne gikk ut fra start søndag, og beregnes å være ute i løypa i ni dager.
12 mil av løypa de har kjørt gjennom tirsdag og onsdag har vært totalt snøfri. Der har de dermed kjørt over is, grus, stein og gress - med hundesledene og med skutere for teamene som følger dem.
– Kan ikke klage i Finnmark
– De som følger løpet med skuter har vel egentlig vært mer på ekspedisjon. Det har vært rimelig heftig, sier Birgitte Næss Wærner.
Hun er kona til fjorårets Finnmarksløp-vinner, Thomas Wærner, og er selv på plass i Alta, klar til å kjøre i årets Finnmarksløp.
– Vi har egentlig ikke mye å klage over på forholdene til Finnmarksløpet. Det er jo bra her i forhold til det som er i Alaska, småler hun.
Thomas Wærner og kona Birgitte Næss Wærner etter fjorårets Finnmarksløp. Nå er de på hver sin kant av kloden. En i Alaska til Iditarod og en i Alta til Finnmarksløpet.
Foto: Helle Therese Kongsrud / NRKHundene har det egentlig bra selv om forholdene er litt utfordrende. Det verste foir hundene er blåis som de har vært innom langs løypa.
- Les også:
– Det er kjørerne og sledene som får mest juling på det her føret. De har nok hatt en heftig start på løpet, sier hun.
Følger med før Finnmarksløpet
Hun forteller at også Sørlie har slitt, og har mistet spannet sitt tre ganger.
– Han sier at han ikke har vært så redd bak et hundespann noen gang som nå. Likevel går det bra og han har et av de raskeste spannene som han noen gang har opplevd, forteller Birgitte.
Selv om hun har fokus på at hun om kun tre dager selv starter ut i Finnmarksløpet, synes hun det er greit å følge med teamet i Alaska.
- Les også:
– Det er jo avkobling for meg å gjøre dette. Så får jeg noe annet å tenke på, sier hun.
Det vanskelige føret på noen strekninger til tross, så ligger Sørlie godt an i løypa.
