NRK Meny
Normal

Tenkte på Finnmarksløpet da hun kjempa for livet

Nå er Tove Sørensen handler for storfavoritt og fjorårsvinner Ralph Johannessen.

Tove Sørensen

Da Tove Sørensen kjempa for livet i Sør-Amerika, og skjønte hun ikke ville rekke Finnmarksløpet 2011, valgte hun nest beste løsning: Å være handler for en av storfavorittene Ralph Johannessen.

Foto: Rune N. Andreassen

Tove Sørensen har kjørt Finnmarksløpet 15 ganger, i tillegg til verdens lengste sledehundløp, Iditarod.

Meninga var at Sørensen skulle kjøre Finnmarksløpet også i år, men på en ekspedisjon på Aconcagua, Sør-Amerikas høyeste fjell i desember, holdt det på å gå virkelig galt.

Ble overrasket av snøstorm

Tove Sørensen kjempet for livet på Aconcagua

Det var på dette fjellet, Aconcagua, at Sørensen og følget plutselig ble overrasket av uværet.

Sammen med mannen Tore Albrigtsen ble hun overrasket av en kraftig snøstorm i 6000 meter høyde.

Og selv på det mest dramatiske sendte hun tankene nordover da hun skjønte at Finnmarksløpet nok ville ryke.

– På 6000 meters høyde, etter at vi var kommet i le, så var hendene mine som murstein. Da vi kom ned til 4000 meter og ble flydd ut, og hendene var begynt å bli svarte, så tenkte jeg at «ok, det tar litt tid før jeg kan kjøre et hundespann igjen»

For Sørensen var det ikke unaturlig at tankene vandret til nettopp Finnmark og vidda, til tross for at hun akkurat da befant seg i et av sitt livs største dramaer.

– Du vet, er man finnmarksløpskjører, så tenker du Finnmarksløp året rundt. I august starter du oppkjøringa til dette, og tenker på det hver dag. Jeg hadde folk hjemme som trente hunder til dette løpet, men skjønte da at jeg kunne bare glemme å kjøre Finnmarksløpet 2011.

Video Dramatisk fjelltur

Tove Sørensen og Tore Albrigtsen fra Tromsø da de kom hjem etter sin dramatiske fjelltur på Sør-Amerikas høyeste fjell. I 6000 meters høyde ble de overrumplet av orkan som blåste bort teltet og utstyret. Med 2. grads forfrysning på hendene klarte de med hjelp av guidene å krype fram til ei hytte i nærheten.

Var redd for å gråte ved årets start

De to slapp unna med kraftige forfrysninger, men kjøringa måtte hun riktignok stå over.

I år er hun i stedet med som handler for en av favorittene, fjorårets vinner Ralph Johannesen. Det var ikke bare lett å ta det valget.

– Jeg måtte si til meg selv «Ikke begynn å gråt ved starten fordi du ikke kan kjøre.» Jeg måtte være innstilt på å gjøre noe annet, og å være handler, og det skal også læres. Det er en viktig og spennende rolle, sier Sørensen.

Også i fjor deltok Sørensen og mannen i Finnmarksløpet selv, med svigermor som handler.

Fullt konsentrert handler

Ralph Johannessen kjørte tirsdag ut fra Kirkenes som nummer to , bare ett minutt foran Robert Sørlie.

Sørensen sier teamet på fire er fullt konsentrert.

– Vi må følge Ralph hele tiden, vi må se på han hvilke bevegelser han har, hva han trenger og når han ønsker å kjøre ut. Ralph har vært ute lenge og sovet lite, og de trenger hele tiden hjelp, og påminnelser, sier Sørensen.

Før løpet startet ut fra Alta lørdag fryktet man vanskelige spor, og det ble sagt at det kanskje ville bli det hardeste Finnmarksløpet noensinne. På tross av det går det vanvittig fort.

Tove Sørensen som handler

Sørensen har nok å gjøre også som handler. Her ved sjekkpunkt i Neiden tirsdag formiddag.

Foto: Rune N. Andreassen

Har trua på Ralph

– Jeg tror at noen steder er det sukkersnø, og noen steder ganske hardt. De har hatt et fantastisk vær, og jeg har inntrykk av at det ikke har vært så ille spor. Men spesielt i starten før Kirkenes er det varierende løypeforhold. Det er det man trener på for å lære hundene hvordan det kan bli på Finnmarksvidda, sier Sørensen, og legger til:

– Jeg håper og tror Ralph Johannessen vinner årets løp.

– Det hardner til i teten, du som har kjørt sjøl hele 11 ganger - hva går gjennom hodet til Ralph nå?

– Nå studerer han hundene utrolig mye, og er opptatt av å ikke kjøre for fort. Hvis ikke kan man kjøre skader på dem. Faren nå er at man kan ødelegge spannet sitt. Samtidig følger han konkurrentene for å se hvordan de beveger seg.

– Det er et enormt og spennende spill, og ingen vet hvor dette ender, sier hun.