Hundekjøring: Machosporten som damene overtok

Målgang: «Hundekjøring – sporten der menn er menn og kvinner vinner», står det på en T-skjorte trykket opp i forbindelse med årets Finnmarksløp.

På 80-tallet var det nesten bare menn i miljøet rundt Finnmarksløpet. Både på deltager- og på arrangørsiden.

– De gikk kledd i vadmel, bomull og skinn, og hadde tresleder, skjegg og renrasede, robuste polarhunder, sier Rune Waaler, professor innen helse og psykologi ved Norges arktiske universitet, campus i Alta

Han har blant annet sett på historien til Finnmarksløpet og hundekjøring i Nord-Norge, og beskriver Finnmarksløpet på 80-tallet som et røft miljø utad, men at hundekjørerne på den tiden likevel hadde myke verdier og var glad i hundene sine.

• Les også: - Jeg kunne ikke la tre kvinnfolk kjøre forbi meg

Damene gjorde rent bord

Den gang var Finnmarksløpet et lite løp med like lite interesse fra media. I dag er løpet til sammenligning en gigant, både i lengde, antall deltagere og interesse fra media.

I år var Finnmarksløpet verdensmesterskap i hundekjøring. Det ble avholdt fire klasser, den lengste løypa på 1000 kilometer – fra Alta til Kirkenes, og tilbake. Underveis kan to- og firbente utøverne vente seg lite søvn, og til tider svært tøffe værforhold.

– Det er en meget stor påkjenning, av både psykisk og fysisk. Det varer i mange døgn, det er søvnmangel og en rolle som hundekjører som går ut på at du skal sette hundene foran seg sjøl. Det er krevende å gjøre de riktige vurderingene selv om man er sliten og trøtt, sier Sigurd Beldo, universitetslektor innen idrett ved Norges arktiske universitet, som selv har kjørt Finnmarksløpet.

• Les også: Kjørte hundespann i kjøpesenter – og var livredd for de flygende barna

Krevende

I motsetninger til de fleste idretter konkurrerer menn og kvinner i de samme klassene i hundekjøring.

Under årets verdens mesterskap knuste jentene gutta. Damene vant, i alle fire klasser. Av 12 pallplasseringer, kapret gutta kun tre av dem. Her er noen fakta:

• Hilde Askild vant som første kvinne i 500-klassen i 2005.
• Etter 2005 har kvinner vunnet denne distansen seks ganger.
• Inger-Marie Haaland vant FL 1000 som første kvinne i 2009.
• Hun og Sigrid Ekran har vunnet to ganger hver.
• I fjor ble FL junior arrangert for første gang med en gutt som vinner.
• I år stilte det kun jenter - hele 9 stykker.
• 7 av 27 kjørere som fullførte årets 1000 km var kvinner. Seks av dem kom innenfor topp 11.

Finnmarksløpets toppidrettsutøvere et høyere energiforbruk per dag enn syklistene i Tour de France.

Men i dette tilfellet snakker vi altså om hundene, ikke de andre utøverne.

– Det er hundene som er idrettsstjernene, det er de som presterer. Min jobb er å få dem til å bli et lag, sier årets vinner av 1000-distansen, Sigrid Ekran.

Hun vant den lengste distansen i år, suverent, foran nummer to Ralph Johannessen.

Første kvinne – på kvinnedagen

I 2005 ble Finnmarksløpet arrangert for 25. gang, løpet hadde vokst seg stort, men fortsatt hadde ingen kvinner vunnet.

Men så dukket Hilde Askildt opp i Finnmark. Den 44-år gamle førskolelæreren fra Geilo hadde da drevet med hundekjøring i bare fire år – men gjort en kometkarriere.

Askildt hadde rukket å dra med seg erfaring fra både Finnmarksløpet og Femundløpet. Sammen med lederhunden Rex, kongen i spannet. kom hun til Finnmark som en outsider.

Kjøringen hennes ble beskrevet som «suveren» og «kontrollert», før hun avsluttet med en sluttspurt over Vidda og ned mot Alta.

Hilde Askildt kom inn til Alta klokken 17.26 – 27 minutter foran nummer to, en annen kvinne, Katy Meier fra Sverige.

– Det var spesielt, det var stort. Det var noe særegent med å kunne være først i løypa og passere målstreken, sier Askildt.

For første gang i historien vant en kvinne en klasse i Finnmarksløpet, og det på selveste kvinnedagen, 8. mars.

– Det var ikke noen «big deal» for meg å være foran hverken guttene eller de damene som deltok. Jeg opplevde veldig positiv respons fra mennene i løpet. De var imponerte, ydmyke og positive, forteller hun.

– Kvinner og menn stiller likt

Askildt, som ble nummer to under årets 8-spannkonkurranse, tror likevel ikke at kvinner har egenskaper som ikke menn har som hundekjørere.

– Man bør ha evne til å holde hodet kaldt og til å ha fokus på det man skal gjøre, og ta de rette valgene i forhold til bikkjene. Det tror jeg både menn og kvinner er like egnet til å gjøre, sier hun.

Askildt mener det er like mange meninger om god hundekjøring, som det er hundekjørere. Sigrid Ekran kalte i år Finnmarksløpet for «VM» i dyrehold, og også Askildt trekker frem viktigheten av å ta godt vare på hundene.

– Uten hundene er det ikke noe løp. Det gjelder spesielt under løpet, men også resten av året. Man må klare å gi hundene en forutsetning til å takle de elementene man møter under løpet. De må kunne hvile, spise og takle stress, vær og påkjenninger, sier hun.

– Kvinner mest opptatt av hunder

At kvinner er noen kilo letter enn menn, mener ekspertene påvirker hundenes evne til å dra sleden raskt gjennom tøffe landskap. Men også forhold kan gjøre en forskjell mellom kvinner fra menn i hundekjøring.

Evne til å ta vare på hundene trekker professor Rune Waaler inn som viktig for utøverne i hundekjøring. Sammen med Førsteamanuensis Tor Oscar Thomassen jobber han i disse dager med et studie der de har spurt hundekjørere fra Finnmarksløpet og Femundløpet spørsmål rundt psykologi, demografi og hundekjøring som samtidsfenomen.

Og Waaler kan allerede nå avsløre noen av funnene.

– Vi har funnet noen forskjeller mellom menn og kvinner når det kommer til opptatthet av hunder. Et av spørsmålene gikk på hva er viktig for deg når du er ute med hundene dine i naturen – gjennom hele året. naturopplevelse, sosialt samvær, utstyr, anerkjennelse og om hundene, forteller Waaler.

Og fortsetter:

– Når det kommer det siste, hundene, fant vi kjønnsforskjeller. Både menn og kvinner skårer høyt på opptatthet av hundene – at det er viktig å ha kontakt med hundene. At det er viktig å være i naturen med hundene, men kvinner skårer høyere, og de skårer signifikant høyere, sier han.

• Hundestell: – Det vil alltid være diskusjoner rundt det å ta ut hunder

«I huet» på bikkja

Waaler vil ikke utelukke at dette kan gjøre utslag i at kvinner hever seg i løpet, men understreker at det ikke er noe han har et vitenskapelig belegg for å si.

– Det kan i miljøet se ut som at damene er flinkere enn noen menn på å ha mer kontakt med hundene og være «inne i huet på bikkja», som noen sier, og dermed ha tillit til hundene slik at hundene yter sitt beste, sier Waaler.

Sigrid Ekran peker på flere menn som har stor interesse for hundene sine.

– Jeg er selv et lite «avkom» av anerkjente hundekjørere som Robert Sørlie, Kjetil Backen og Bjørnar Andersen, og de er utrolig glad i hundene sine. De har et vanvittig godt hundehold, og det er fra dem jeg selv har lært. Hvor god man blir, har heller med hvor flink du er å trene og hvor flink man er med hundene. Det er akkurat like tøft for en jente i en storm, som det er for en gutt, sier hun.

• Les også: Brennodden: – Dette har dere ikke fortjent, mine venner

– Må bygge tillit

Ekran vant også fjorårets 1000-distanse. Både Waaler og Ekran trekker fram evnen til å holde oppe et godt humør underveis i hundeløpet. Er hundekjøreren i godt humør, smitter det over på hundene.

Ekran trekker ellers frem god avl, godt hundehold, og evne til å skape gjensidig tillit mellom menneske og hund.

– Du kan ha verdens beste hundespann, men hvis du ikke har full tillit vil du ikke få dem til å yte maks uansett. Det er som annen lagidrett, mellom trenere og spillere. Hvis du har full tillit til treneren din, gir du litt ekstra og jobber litt hardere. Slik er det også i hundekjøringa. Ved gjensidig tillit for du maks ut av hvert individ, sier Ekran.

• Slik så gulljenta ut etter syv dager, lite søvn og 1100 kilometer med kraftig vind

Dedikert

Sigurd Beldo drar også sammenligninger med lagidrett. Det handler om øvelse på situasjon og å være best mulig forberedt.

– Man må også ta vare på hundene, gi dem maksimalt stell og omsorg samtidig som man skal ta ut maksimalt prestasjonspotensial i spannet. Det er en kunst, en sosial og taktisk øvelse, mer enn fysikk. Hundekjøreren er mer en spillende trener enn en utøver. Det er laglederen jobb å legge til rette for hundenes prestasjon, og her tror jeg kvinner er like gode som menn – minst. Det samme med evne til å ha ro, kløkt og is i magen. Og det er spennende med denne idretten, sier han.

Ekran er velkjent for sitt gode hundehold og har mottatt en pris fra Finnmarksløpet for nettopp det. For henne handler «alt» om hundekjøring, det er det hun driver med på fulltid, og hun kaller det en livsstil.

– Resultatet i et løp er resultatet av det arbeidet man har lagt ned mange år i forkant, sier hun.

Og resultatene viser for tiden at i Finnmarksløpet kan menn være menn er menn, men kvinner vinner.

• Målgang: Se Sigrid Ekran kjøre inn til Alta igjen her!