– Jeg har veldig lyst på en medalje. Det hadde vært en fin foreløpig avslutning på karrieren, og hundene virker i veldig bra form, sier Bente Levorsen, som kjørte sitt første Finnmarksløp i 1987.
I år har hun brukt det 30 mil lange hundeløpet Tobacco Trail i Kiruna som oppkjøring. Der ble det en sterk andreplass.
Men selv om hun har gjort det bedre for hver gang hun har stilt til start, vet hun at hva som vil skje er uforutsigbart. Ulykker eller skader kan fort ødelegge et løp.
– Så det viktigste er jo å komme helskinnet til mål, men helst ikke helt sist da, sier 60-åringen med et lurt smil om munnen.
- LES OGSÅ:
Hundene er motivasjonen
Det ligger mye trening bak å bli en god hundekjører. Levorsen har kjøpt seg truger for å gå turer med hundene, i tillegg til den vanlige treningen.
– Jeg trener fem til seks ganger i uka, men jeg er ikke en sånn som trener så langt. Fem-seks mil i hovedsak, også tar jeg noen nimilsturer etter jul, sier Levorsen.
- LES OGSÅ:
I år satser den erfarne hundekjøreren på å starte forsiktig, selv om det har visst seg vanskelig før.
– Jeg har hatt en tendens til å starte for fort. har problemer med å holde dem igjen, det er jo for ille å måtte stå på bremsen, sier Levorsen.
I tillegg til jobben i kommunen, trener hun og selger hunder. Og det hundene er den store motivasjonen for hundekjøringen.
– Jeg er så glad i hundene, også liker jeg å se at de trives med det jeg gjør med det. Det er det som driver meg mest.
– Blitt veldig dyrt
Bente Levorsen syns Finnmarksløpet har en litt dårlig miljøprofil, i og med at det er over 200 campingvogner og biler som kjører vidda rundt etter hundekjørerne. Derfor har hun bestemt seg for å kjøre en mer miljøvennlig stil i år sammenlignet med før.
– Jeg skal sove i bilen eller i en hytte man får tildelt, og gjøre det helt enkelt, sier Levorsen som har sin egen bror som handler. Også han skal sove i bilen underveis.
- LES OGSÅ:
Levorsen syns det er blitt vel mye utenom selve kjøringen i Finnmarksløpet, og det syns hun var bedre før i tiden.
– Jeg tror nok de fleste hundekjørerne gjerne bare skulle forberedt seg til løpet, og sluppet unna alt det utenomsportslige, sier hun.
Bente syns også det har blitt veldig dyrt å delta i løpet.
– Bare på femtimila går det 30 000–40 000, og de som kjører hundremila regner 60 000–70 000 kroner. Det er dyrt!
Bedre forhold for hundene
Nesseby-kvinnen er derimot veldig glad for utviklingen Finnmarksløpet har gjort i forhold til hundene. De mener hun har fått det mye bedre enn i 1987. Den gang hadde de blant annet ikke halm, som de nå bruker som underlag for hundene under pausene.
– Vi visste jo ikke bedre da, men det grenset nok til dyreplageri, sier Levorsen.
- LES OGSÅ:
Hun husker spesielt en episode fra nest siste checkpoint i 1987, da de skulle komme seg videre.
– Jeg måtte løfte dem opp og knekke dem, de hadde jo stivna, så det er mye bedre nå.
Og selv om hun er kritisk til en del av utviklingen som har vært, understreker hun at det er et flott løp.
– Det er det fineste løpet vi har i denne delen av verden. Flotte løyper og masse mennesker.
- DEL DINE BILDER:
Tenker ikke på alderen
Bente Levorsen er nok sprekere enn de fleste 60-åringer, og æren for det gir hun også til hundene sine.
– Jeg tror nok ikke at jeg hadde vært så sprek, hvis jeg ikke hadde holdt på med dette, sier hun.
Nylig hadde hun 60-årsdag, men det alderen er ikke noe hun tenker på.
– Det sitter i hodet, og spiller ingen rolle, konkluderer Levorsen.
Stoler på hundene
Med årene har Levorsen blitt en bedre hundekjører, og sikkerhet mener hun er et nøkkelord.
– Jeg er mye sikrere på meg selv. Jeg har mye mer erfaring, og er blitt sikrere på hundene også, forteller hun.
Levorsen mener det er viktig å kunne stole hundre prosent på hundene sine.
– Jeg vet de gjør det de kan for meg så lenge jeg disponerer dem rett, og de stoler på at det jeg gjør er riktig for dem, sier Bente.