NRK Meny
Normal

Her er elva hundekjørerne frykter

Kjørerne har allerede startet å kjøre den beryktede Tanaelva.

Tunheim Tanaelva

Tanaelva går opp fra sjekkpunktet i Levajok til Karasjok. De fleste hundekjørerne i Finnmarksløpet vet om faren for å få parkerking på strekket.

Foto: Allan Klo / NRK

Kjørerne under årets Finnmarksløp som er i tet har nå startet kjøringen av Tanaleva. Den skal de følge helt opp til Karasjok.

Først i sporet er Arnt Ola Skjerve.

Men Tanaelva er kjent blant hundekjørere som en vanskelig strekning hvor mye kan skje.

– Er psykisk tung

Hans-Petter Dalby

NRKs ekspertkommentator, Hans Petter Dalby, forteller at Tanaelva kan være psykisk tøff.

Foto: Erik Lieungh

Årsaken er at det er et åpent strekk hvor man kan se 2-3 kilometer opp elva.

Hundekjørere er vant til å kjøre i skog hvor de har flere referansepunkt. Hundene har mye å se på, og kan jakte det som er« bak neste sving».

– Tanaelva er åtte og en halv mil med flat og bred elv. I dagslys er den tung å kjøre og svært monoton. Både hunder og kjørere er slitne og det gjelder virkelig å motivere bikkjene, sier NRKs ekspertkommentator Hans Petter Dalby.

Fikk full stopp

Karasjokkart

Slik ser GPS-sporingen av kjørerne ut nå. De er et godt stykke ned på Tanaelva.

Foto: Google/NRK

I fjor fikk Inger-Marie Haaland full stopp på elva, få kilometer fra sjekkpunktet i Karasjok.

Da ble hun også passert av Harald Tunheim.

Hundene hengte seg på spannet til Tunheim, og de to konkurrentene kom sammen fram til sjekkpunktet i Karasjok for den obligatoriske hvilen.

Haaland kjørte raskere inn mot Alta og vant seinere Finnmarksløpet 2012.

Passering 3

I fjor fikk Inger-Marie Haaland parkering på Tanaelva, og bikkjene nektet å løpe videre. Da ble hun tatt igjen av konkurrent Harald Tunheim.

Foto: Allan Klo

Motiverte bikkjene med McMusic 53

Dalby forteller at det kan være en fordel å kjøre om natta.

– På dagen så ser man langt ned elva og hver gang elva svinger seg, så tror man at man snart er framme. Men så kommer det bare en ny mil oppover i elva. Den er psykisk tøff, sier han.

– Hvordan klarte du motivere hundene dine til å kjøre ned elva?

– Jeg snakker veldig lite med hundene når jeg kjører, slik at de virkelig skal høre meg når jeg først snakker. Når jeg kom til Tanaelva begynte jeg å synge hele McMusic 53. Det var noe nytt for hundene og de fikk noe annet og fokusere på, flirer Dalby.

Han legger til at motivasjonen for hundene kanskje også var å løpe raskest mulig til Karasjok for slippe gnålet fra kjøreren sin.