– Nå merker både bikkjene, handlerne og jeg selv at noe er på gang. Det skal ikke så mye til før man blir stresset og irritert, forteller Hugo Hansen, og legger til med et lite smil:
– Så akkurat nå er handlerne mine (hjelperne, red. anm.) og drikker kaffe hos naboen!
48-åringen fra Nordreisa i Nord-Troms er til daglig sjømann og jobber som kaptein på en offshorebåt.
For åtte år siden falt han pladask for noen trekkhunder. Siden den gang har han og kona levd og åndet for de lange turene på hundesleden.
– Det kan egentlig sammenliknes med båten der jeg er kaptein. Hundene er mannskapet og jeg er skipperen på skuta som skal føre det hele trygt i havn, sier Hansen.
Frykter søvnmangelen
I fjor debuterte han i konkurranse, i 500-kilometeren i Finnmarksløpet.
Nå står den lengste distansen for tur – 1000 kilometer over Finnmarksvidda – fra Alta til Kirkenes og tilbake. En strabasiøs og slitsom ferd for både hunder og kjørere.
Mangelen på søvn er det han gruer seg mest til.
– Det blir mye våking underveis i løpet. En slik tur er også veldig fysisk tung, siden man må sparke og løpe opp alle bakkene, forteller Hugo.
Så var det dét med mat og drikke. Nok mat og drikke er vitalt for kjørerne i Finnmarksløpet. Men mange hundekjørere prioriterer vekk seg selv til fordel for hundene.
Resultatet er bestandig det samme: kjøreren tappes for energi og pågangsmot.
– Men jeg har et godt team rundt meg, så det går nok bra!
Gromgutten Justin Bieber
Et par søvnige hundeøyne titter forsiktig fram fra buret sitt på småbruket i Reisadalen. Den tre år gamle huskyen Dixie er av det sjenerte slaget og må lokkes ut av buret. Men som ordtaket sier: man skal ikke skue hunden på hårene.
Dixie løper nemlig først i sporet når Finnmarksløpet 2014 starter på lørdag.
– Dixie er svært målrettet. Hun går og går og kikker seg ikke tilbake. Men hun er ikke så flink til å høre på kommandoer, så det tar sidekompisen Justin Bieber seg av!
– Justin Bieber?
– Ja, Justin Bieber! Han har gått som lederhund siden han var 18 måneder gammel og er selve gromgutten vår. Han lytter til kommandoene og går dit han skal, forteller en tydelig stolt matfar.
Bruker ferien på Finnmarksløpet
Så er teamet tilbake fra kaffepausen og pakkingen kan fortsette.
Den blå kjøresleden er allerede tjoret fast på biltaket, men fortsatt gjenstår arbeidet med å klargjøre alle depotsekkene.
Depotsekkene inneholder livsviktige ting som tepper, hundefór, potesokker, potesalve og reservedeler til sleden, og blir hentet ut av kjørerne på de enkelte sjekkpunktene underveis i løpet.
I tillegg kommer alt det obligatoriske utstyret som kjøreren til enhver tid må ha med i sleden: vannkoker, førstehjelpsutstyr, hodelykt og nødproviant.
– Det er en del rot her, unnskylder kona Trine Sellevoll, som skal være handler sammen med Silje Holmen Larsen.
Begge jobber døgnet på tamp for å bli ferdige med pakkingen i tide.
– Men dette er jo ferien min, smiler Sellevoll, som også i fjor var handler for ektemannen.
Da havnet Hugo på 46. plass i konkurransen.
– I fjor var han litt treg, så det ble mye venting på oss. Men i år skal jeg ha med PC, sånn at jeg kan følge han på GPS-trackingen, forteller Trine.
Hårete mål for 2015
De raskeste spannene bruker vanligvis rundt seks døgn på de 1000 kilometerne over Finnmarksvidda. Det betyr målgang sent torsdag eller tidlig fredag om ei drøy uke.
Hugo Hansen mener Altatrioen Roger Dahl, Steinar Kristensen og Harald Tunheim er de store favorittene i år.
Selv har han som mål er å fullføre, og dermed oppfylle den store drømmen om å kjøre 1000-kilometeren før fylte 50 år.
– Det viktigste i år er å komme rundt. Bryte gjør jeg kun om jeg ikke har mange nok hunder igjen, forteller Hugo, før han med et smil avslører målet for neste år:
– I 2015 har Finnmarksløpet status som VM. Vi får satse på seier da!
- Les også:
- Les også:
- Les også: