Allerede klokken 07.27 ankom Karlsson Levajok 2, og like bak puster nå både Marit Beate Kasin og Ronny Frydenlund han i nakken.
Å ligge først og bli jaget, begynner å kjennes på kroppen.
– Jeg er veldig sliten, så det blir stopp hele tida i det jeg skal gjøre. Jeg holder full gass hele tida, men likevel går det sakte.
Skal hvile
Karlsson står og spiser på noen kanelsnurrer og ser ut over spannet på sjekkpunktet, steller litt med hundene og gir de mat.
– Jeg må stå og se på hunden når de spiser, og det ser bra ut. Egentlig har jeg ikke tid til slikt, men jeg må ta meg litt tid til å nyte synet av dem, sier Karlsson.
Han har åtte hunder igjen i spannet, men en av de sliter med magen.
– Jeg trodde hun var bra, men nå har hun fått det igjen.
Selv om Petter Karlsson ikke har så god tid på sjekkpunktene, klarer han ikke å la være å nyte synet av spannet. Her under fôring i Varangerbotn onsdag.
Foto: Ksenia Novikova / NRKNå tenker han å la både hundene og seg selv hvile litt, i alle fall i fem timer, sier han.
Men hvordan står det til med Karlsson selv etter 830 kilometer bak på sleden?
– Hvordan jeg har det? Noen ganger veldig bra når jeg står på sleden og sola skinner. Andre ganger er det veldig tungt når man er trett og våt av svette.
– Men det er det som er Finnmarksløpet. Det skal være litt hardt, legger Karlsson til.
– Vet ikke om det holder
Like etter klokken ti kom Marit Beate Kasin kjørende inn som nummer to, med Ronny Frydenlund hakk i hæl ett minutt etter.
Om dette vil påvirke hvor lenge Karlsson hviler, gjenstår og se, men han var overrasket over at de ikke fulgte rett bak han tidligere.
Marit Beate Kasin har kommet opp i tet, og kom inn som nummer to inn til Levajok 2. Like etter Fulgte Ronny Frydenlund.
Foto: Rolf Jakobsen / NRK– Jeg trodde det var flere som ville kjøre gjennom Sirbma uten å hvile, men det var ikke det. Jeg ble litt forundra, sier Karlsson.
han innrømmer at han allerede har sett for seg den siste etappen inn mot Alta. Men om han holder teten til mål, er han usikker på.
– Om dette holder, vet man aldri. Jeg tenkte med meg selv at dersom jeg passerer campingen i Alta og spannet ser bra ut og jeg leder med en time, da kan jeg si til meg selv at dette kan gå bra.
– Det er så mye som kan skje. Om beste lederhunden blir halt for eksempel, da er det slutt.
Men han er optimistisk før de neste etappene.
– Nå er det ikke så langt igjen. Nå skal det være så lett som mulig. Det er ikke noe vind, ikke noe snø og fint spor. Dette skulle vært mål, det hadde vært det beste, ler Karlsson.
