Tror konkurrerende medier må samarbeide for å overleve

Det sier Gard Michalsen, redaktør og eier av medienettstedet Medier24.com. Han har selv en fortid som redaktør i Finnmarken, og kjenner godt til mediesituasjonen i Finnmark.

– Mediehusene må ta grep mens de fremdeles kan, og må kutte frekvens mens de bestemmer selv. I Alta og Hammerfest tok man i fjor grep på trykkerisiden som er lønnsomt både for Altaposten og Finnmark Dagblad, sier Michalsen.

I klartekst betyr dette, ifølge Michalsen, at Finnmark, som andre steder i landet, vil se nye samarbeidsformer mellom mediehus som tidligere anså hverandre som konkurrenter.

– Det blir konsolidering mellom mediebedriftene. Vi vil nok se at aviser som man kanskje ikke så for seg skulle samarbeide begynner å gjøre nettopp det. I det store bildet er konkurransen ikke lenger mellom Sør-Varanger Avis og Finnmarken, men mellom norsk journalistikk og internasjonale giganter, sier Michalsen.

Solid tilbakegang for alle

Av avisene i Troms og Finnmark var det kun den norskspråklige samiske avisa Ságat som økte opplaget i 2015, viser opplags- og lesertallene fra Mediebedriftenes landsforbund, MBL, som ble lagt fram tirsdag denne uken.

Ansvarlig redaktør Geir Wulff i Ságat var derfor svært fornøyd da han ble intervjuet på NRK Finnmarkssendinga denne uka.

– Ságat er kjerringa mot strømmen, og i ei tid der alle andre aviser i Troms og Finnmark sliter og går tilbake kan vi notere framgang på 51 i opplag. Det er jeg stolt og glad over, sier Wulff.

– Hvordan forklarer du det?

– Det er selvfølgelig fordi vi ikke bare lager Norges og verdens beste avis, men universets beste samiske avis. Vi treffer små og store nyheter fra hele det samiske området fra Grense Jakobselv i øst til Femund i sør og bysamene, sier Wulff.

De store faller mest

Mediehusenes totalopplag sank med 5,2 prosent i 2015 sammenlignet med 2014.

I Finnmark er det de store som faller mest, både i antall og prosent. Finnmark Dagblad taper 676 i papiropplag (11,1 prosent), Finnmarken 595 (10,8 prosent) og Altaposten går tilbake 442 i opplag (10,5 prosent).

Michalsen er ikke overrasket over tallene.

– Tilbakegangen skyldes at abonnenter dør og at personer konsumerer nyheter på en annen måte enn tidligere, sier Michalsen, og utdyper:

– Det blir rapportert om at flere aviser lykkes godt med plussabonnement på nett. Men det ser vi ikke så godt i de tallene som ble presentert i går, fordi opplagstallene som kom i går er et snitt for hele 2015 og at den fine utviklingen aviser har hatt digitalt mot slutten av 2015 vil ikke vises før på neste års opplagstall.

Høye trykkerikostnader

– Hvordan skiller Finnmark seg ut sammenlignet med andre steder?

– Utfordringene i Finnmark er avstander og kostnader på distribusjon, som blir stadig dyrere per trykte avis etter hvert som opplaget faller. Jeg tror vi vil se mer av det man har opplevd i Hammerfest og Alta – at man må gjøre noe med trykkeristrukturen. Jeg tror ikke det er plass til så mange trykkerier som det er i Finnmark i dag i framtiden.

– Betyr det at avisene vil komme ut færre dager hver uke?

– Ja, det også. Når man får digitalisert brukeren er det også lettere å kutte i frekvens. Det som er den store utfordringen er ikke at opplagsinntektene går ned, for der klarer man å ta igjen noe digitalt. Og en digital abonnement er mer lønnsom, siden den abonnenten ikke har utgifter til papir og distribusjon.

– Men det store problemet er at annonseinntektene på papir fortsetter å falle som en stein. Derfor må man fortsatt kutte kostnader, sier Michalsen, og legger til:

– At Amedia har fått ny eier betyr ikke at Amedia-avisene blir fritatt for å skape økonomiske resultater.

– Tror du flere journalister mister jobben i Finnmark i år?

– Ja, dessverre, sier Michalsen.

Harde tak i Finnmark-avisene

Et av de stedene som har vært gjennom nedbemanning de siste årene er Finnmark Dagblad.

På grunn av stort inntektsfall og nedgang i betalende abonnenter ble 14 av 44 årsverk fjernet fra Finnmark Dagblad og søsteravisa Finnmarken i 2014.

Nå er trenden snudd, og de to største avisene i Finnmark opplever nå at økningen i antall digitale abonnenter er større enn frafallet av papirabonnenter, sier ansvarlig redaktør og daglig leder Arne Reginiussen.

– Vi tjener mindre per digital abonnent enn papirabonnent, men har også lavere utgifter, siden vi slipper trykk og distribusjon, sier Reginiussen.

Fremdeles vil en del av stoffet som finnes på iFinnmark.no være tilgjengelig for alle, men brukerne må venne seg til at det viktigste innholdet blir såkalte pluss-saker – altså plassert bak betalingsmur.

– En samlet bransje kan ikke fortsette å gi bort innholdet gratis. Nå er vi oppe i 40 prosents lukkingsgrad på iFinnmark.no, og der skal vi ligge. Noen nyheter vil fremdeles være tilgjengelig for alle, men vi har satt oss kraftige mål for å få opp antall betalende digitale brukere, sier Reginiussen.

– Har mediene for sent innsett at man måtte slutte å gi bort nyheter gratis på nett?

– Ja, det tror jeg vi alle må være enige om. Det vi opplever i hverdagen er at brukerne reagerer på at vi legger viktige saker bak betalingsmuren. Men det har alltid vært slik at avisene har lagt viktige saker bak betalingsmurer, men tidligere var denne «muren» at man betalte for å kjøpe papiravisa. At man en periode på 2000-tallet ga bort alt av nyheter gratis på nett har satt oss i en klemme, sier Reginiussen.

Vil ikke kommentere trykkeri

Reginiussen vil ikke spekulere på om det går mot sammenslåing av flere trykkerier i Finnmark. I Kirkenes har Sør-Varanger eget trykkeri, i Vadsø trykkes Finnmarken i kjelleren av avishuset, mens Ságat trykkes i Lakselv.

I tillegg har Polaris trykkeri i Alta.

Men Reginiussen innrømmer at kostnader knyttet til trykkeri og distribusjon er store, og at dette er kostnader man drar med seg selv om opplagstallene for papiravisene faller.

– Vil det jobbe færre journalister i Finnmark når dette året er omme?

– Jeg skal i alle fall gjøre mitt for at det ikke skal jobbe færre hos oss. Vi er opptatte av at vi skal verne innholdet, og heller kutte kostnader andre steder dersom det skal kuttes, sier Reginiussen.

Samarbeid mellom tidligere konkurrenter, mer betalt innholdsreklame og partnerskap med arrangementer som trekker mange publikummere – som festivaler, vil bli mer vanlig i framtiden, sier Reginiussen.

– Jeg tror ikke konkurransen lenger er lokal. Det er store aktører som Facebook og Google vi kjemper mot, og da må vi samarbeide lokalt og regionalt – som vi gjør med Polaris på trykkerisiden, sier Reginiussen.

– Papiravisa er uunnværlig

I Lakselv har Geir Wulff oppskriften på hvordan Ságat skal vokse videre:

Nøkkelen er å satse på pairproduktet, samt være det Wulff kaller en uredd avis.

– Vi er avisa som tør der andre tier, sier Geir Wulff.

– Hva betyr det?

– Det betyr at der andre ikke tør å oppgi navnet på toppersoner i samfunnet som har gjort seg bemerket med diverse kriminelle handlinger, så tør Ságat både identifisere og fortelle sannheten om det. Vi tar vår informasjonsoppgave på alvor.

– Dere får jo tyn for dette også?

– Ja, men det tåler vi.

– Mens Ságat opplever opplagsframgang, mens alle andre i aviser i Troms og Finnmark går tilbake. Hva synes du om det?

– Det synes jeg er trist. Men jeg tror også at man langt på vei har seg selv å takke. Man har ødelagt sine papiraviser som tidligere var gode produkter og solgte godt. Avisene er ødelagt ved at man har satset ensidig på digitale plattformer og forsømt utvikling av papiravisene. Vi har forsøkt å ivareta papiravisa, men har også satset på digitale plattform – den nye nettavisa åpnet i oktober i fjor, sier Wulff, og legger til:

– For oss som kommer fra samiske områder ser vi også en gjenbruk av avisa. Vi kan bruke den til å fyre opp i peisen, bruke den som innlegg i skoene og støvlene. I det hele tatt er papiravisa et helt uunnværlig produkt for oss.