Siri Guttorm Hetland

Siri Guttorm Hetland er stolt av sin samiske arv og vil lære seg mer om sin families historie og kultur.

Foto: Privat

– Folk snur seg og peker på min samiske drakt

Siri (18) fra Haugesund føler seg som en kjendis når hun har på seg kofta. I hele Skandinavia vokser det frem en ny generasjon «bysamer».

– Jeg sier begge deler. Jeg er samisk, og jeg er norsk. Det ene utelukker ikke det andre.

Siri Guttorm Hetland er som tenåringer flest. Hun går på videregående skole på musikklinja.

Likevel, to ganger i året forlater hun bylivet og skolen i Haugesund til fordel for vidde og fjell, sist for å merke og slakte rein.

Siri går på mange måter et fjernstudie i det å være samisk. Selv om hun er samisk, må hun lære seg den samiske levemåten, og reiser mer enn 2000 kilometer for å gjøre det.

Reinmerking

Siri var med på reinmerking når hun var i Karasjok i september 2015.

Foto: Privat

Og kanskje er det enklere fra Haugesund, for det er mange som gjør som Siri. Over hele Skandinavia finner folk frem til sin samiske identitet - i byene.

Synet på samer har endret seg

I Haugesund, da mamma Vibeke (45) vokste opp, var samer en kuriositet – et fremmedelement. På 17. mai brukte hun kun kofta på sin egen skole.

– Når vi dro inn til sentrum for å se folketoget tok jeg den av.

I en sår ungdomstid opplevde Vibeke å bli både ropt og joika etter. Men etter at hun ble voksen så sluttet hun å bry seg.

– Jeg har fem barn, så vi vises godt i terrenget når vi alle har på oss kofter.

For Vibeke ble hennes samiske identitet ekstra viktig når hun som 24-åring selv fikk barn.

– Det er viktig å lære ungene å være stolt av opphavet sitt.

Det er lettere å være same i Tromsø som er en multikulturell storby. Hammerfest har en større motvilje mot det samiske, og slik er det også andre steder langs kysten av Nord-Norge.

Torill Nyseth, professor i samfunnsplanlegging

Bærer kofta med stolthet

Siri synes det er bra at hun får ta del i den samiske kulturarven selv om hun bor i Rogaland. Hun er en av fem søsken, og er den som alltid vært mest interessert i samisk kultur, historie og språk.

– Er det en fordel å ha to kulturarver?

– Jeg føler det gir meg et større perspektiv på verden. Det gir meg et grunnlag for å se ting fra forskjellige synspunkter. Jeg synes det er dumt at jeg ikke fikk lære språket i oppveksten. Det er en del av min historie. Det er mitt språk også.

Det som er sikkert er at Siri bærer sin kofte med stolthet.

Det er mange som ser på henne og peker når hun kommer i sin samiske drakt, men for henne oppleves det ikke på noen måte negativt. Hun er ikke blitt ropt eller joiket etter, slik som moren Vibeke opplevde i ungdomsårene.

– I Haugesund har det vært så unikt. Jeg har alltid skilt meg ut og det synes jeg er kjekt. Jeg får blikk fra folk i alle aldre når jeg har på meg kofta. De synes den er så flott, og jeg føler meg som en kjendis når jeg har den på.

Siri, mamma Vibeke, Hanna og Maria

Siri, mamma Vibeke og søstrene Hanna og Maria bærer alle sin kofte med stolthet.

Foto: Privat

Fornorskninga

Vibeke forteller at hennes familie som er fra Karasjok ble hardt rammet av fornorskninga. Det er fortsatt vanskelig å snakke om det barna ble utsatt for.

– Mamma har fortalt om hvor skummelt det var for henne som lite barn å bli tatt bort fra familien og alt som var kjent. Det er nesten umulig å sette seg inn i hvordan det var for disse barna – det er for vondt å tenke på.

På store deler av 1900-tallet bodde over en tredjedel av de samiske skoleelevene i Finnmark på internat. De bodde sammen med norsktalende elever, men nesten ingen av lærerne og internatpersonalet kunne samisk. De samiske barna fikk heller ikke snakke samisk seg imellom.

– Det var rett og slett forferdelig for disse barna å ikke få se sin familie på månedsvis.

Bysame

– Det er en stor økning av samer i byene fordi mange utvikler sin samiske identitet nettopp i byene.

Torill Nyseth er professor i samfunnsplanlegging og har sammen med seniorforsker, Paul Pedersen, nylig gitt ut boka ”City Saami. Same i byen eller bysame?”

Torill Nyseth

Torill Nyseth, professor i samfunnsplanlegging har sammen med seniorforsker Paul Pedersen skrevet boka ”City Saami. Same i byen eller bysame?” der de presenterer ny forskning som viser at stadig flere samer finner en samisk identitet i byene over hele Skandinavia.

Foto: Privat

I boka presenterer de ny forskning som viser at stadig flere samer over hele Skandinavia finner sin samiske identitet i byene.

– Det var skrevet lite om bysamer. Det var et uutforsket felt da vi startet. Samtidig registrerer vi en stor vekst i det bysamiske feltet. Vi får samiske bysamfunn som en konsekvens av urbanisering.

Størrelse på byene har også betydning. Når man kommer over en viss størrelse på byen og når antallet samer som bor der øker blir det enklere. I de største byene i landet er det lettere for flere å kunne utvikle og praktisere sin identitet, forteller Nyseth.

– Når man er mange kan man også stille krav. Det er vanskelig å neglisjere en stor gruppe.

Hvis man sammenligner Tromsø og Hammerfest, så er det lettere å være same i Tromsø som er blitt en multikulturell storby, i alle fall i en nordlig målestokk, med en urbanitet som rommer diversiteter. Hammerfest har en større motvilje mot det samiske, slik er det også andre steder langs kysten av Nord-Norge, forteller professoren.

Smertefull historie

Ánde Somby, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved UIT mener at det er lettere å vise sin samiske identitet i byer og borte fra de samiske kjerneområdene.

Ande Somby

– Disse smerteskrikene som kommer fra Finnmark kan leses som en type selvhat. Man hater visse sider ved seg selv- den samiske bakgrunnen sin. Men det er noe som rører seg. Det skjer noe blant samiske ungdom som gir grunn til optimisme, mener Ánde Somby.

Foto: Piera Balto / NRK Sápmi

– Det finnes den dag i dag en smerte rundt det samiske. Familier er splittet, den ene delen vil legge vekk det samiske, mens den andre delen vil ta tilbake sin samiske identitet, særlig langs kysten. Det gjør det lettere å være same i de store byene som ikke har dype sår etter fornorskninga.

Somby forteller at de mange konfliktene rundt reindrifta også har gjort sitt. I 1968 fikk reindrifta erstatningsrettslig vern. Altevanndommen bekreftet at svenske samer hadde brukt områdene rundt Altevann til beite fra 1600-tallet og dermed hadde rettigheter i Indre Troms.

– Før det kunne de jages vekk fra områder uten å få økonomisk kompensasjon. Når de endelig fikk samme rett som alle andre, ble samene mobbet for å kreve erstatning.

– Nettopp derfor er reindriftas folk ikonisk som gruppe, mener Somby.

Viktig å vise sin samiske identitet

For Vibekes mor som opplevde fornorskninga var det viktig at ungene skulle bruke kofte. Den er en viktig del av familiens identitet – et symbol på hvem de er.

– Vi skal aldri skamme oss over hvor vi kommer ifra. Jeg er veldig glad for at det ble naturlig for mamma å vise vår samiske identitet.

Vibeke synes det er trist at det selv i dag finnes mennesker som mener samer er mindreverdige, og ytrer seg i stygge ordelag om samer blant annet på nett.

– Det er trist at det i 2016 fortsatt finnes folk som synes at samer er avskum som aldri skulle vært.

Det er vanskelig for Vibeke å forstå at noen kan ha den oppfatningen av det samiske folket – at samer ikke er likeverdige.

Under ungdoms-OL på Lillehammer i februar ble flere reinkappkjørere og andre samer utsatt for grov sjikane under reinkappkjøringen.

Arrangøren av ungdoms-OL har vært opptatt av at arrangementet skal fremme forståelse på tvers av kulturer og nasjoner, og har derfor hatt et stort fokus på norsk og samisk kultur som underholdning.

Urbanisering av den samiske befolkningen

At mennesker flytter fra samiske områder til byer er ikke nytt. På sekstitallet flyttet flere samer til Oslo og disse ble norske.

Siri med reinsdyret sitt

Siri har fått sin egen rein i gave fra morens søskenbarn. Dielkojevja, som betyr hvit med flekk, skal bli kjørerein.

Foto: Privat

– Det er en del fordommer i nord som er nedfelt og som vi er preget av. De sterkeste motsetningene finner vi der en ble sterkest utsatt for fornorskning. Samer som flyttet til Oslo kunne i større grad finne en frihet der – de kunne være anonym.

– Før ble samer som flyttet til byene assimilert, det var ikke noe annet alternativ, men det er ikke lengre det eneste valget, forteller Torill Nyseth.

Det som er interessant, mener hun, er at den nye generasjonen er mindre preget av fornorskninga. De tar til seg det samiske uten hemninger. Det samiske blir eksotisk, især i Sør-Norge.

– Samer i byene lever i hovedsak et norsk liv, så de må være mye mer bevisst på sin identitet enn de som bor for eksempel i Kautokeino. Når man får egne barn blir det veldig aktuelt, forteller Nyseth. Det blir viktig å videreformidle det samiske til sine barn og samiske tradisjoner blir tatt opp igjen.

Noen samer har gjenfunnet sin samiske identitet.

– De har ikke oppfattet seg selv som same tidligere, men i byene begynner de å lete etter sine samiske røtter og ønsker å identifisere seg som samer.

Samisk eller norsk?

Ofte når folk får spørsmål om de er same, så er det et enten/eller-spørsmål. Det handler om måten man kategoriserer på, mener Ánde Somby.

– Det er fint at en ung person som Siri sier at hun er både er samisk og norsk. Det er de unge som eier fremtiden og det er fint at de tar tak i de vonde spørsmålene. Det viser ungdommens livskraft, og det forteller om kulturers livskraft.

– Det er en eksistensiell side som må anerkjennes. Etter tredje og fjerde generasjon begynner mennesket å lure på hvor de kommer fra. Og vi begynner å lete etter hvem slekta er tilbake i generasjoner.

Somby mener dette viser at det ikke er så enkelt å bare viske ut en kultur og et språk. Det er Siri et levende eksempel på.

– Det samiske språket er en stor del av hvem jeg er. Min samiske arv har alltid vært veldig viktig for meg, så derfor holder jeg på å lære meg språket. Det er ikke så vanskelig som jeg først trodde, synes Siri.

Siri Guttorm Hetland

Siri er med på å flå og slakte rein i Karasjok.

Foto: Privat