Norske skoler har brutt loven mer enn 800 ganger på tre år

Kirkenes, november 2016.

Det er friminutt, og en guttegjeng er samlet rundt mopeden til han ene som har trosset nysnøen. Vi spør dem om lærerne.

– De er ikke så jævlig gode til å fortelle hva man er gode på, jeg vet ikke. Det er jo dårlig at man ikke får vite hva man er god og dårlig på. Da kan man jo ikke forbedre seg heller, sier en av dem.

Og så legger han likevel til litt.

– Men det går helt fint. Jeg klarer meg.

– Skulle dere ønske at lærerne pratet mer med dere om sånne ting?

Nå sies det ikke mer.

Med få setninger har guttene likevel oppsummert svarene fra en landsomfattende undersøkelse av kjerneoppgaven til skolene våre.

Elever får ikke opplæringen de har krav på.

Norske skoler har brutt loven mer enn 800 ganger siden 2014.

Etter at flere enn 300 skoler har blitt undersøkt, er det klart at 2 av 3 av skolene ikke har gitt elevene opplæringen de skal ha.

Forvaltningsloven er brutt flere hundre ganger. Opplæringsloven, som skal sikre elevenes utdanning, er brutt enda flere.

– Som å bryte trafikkreglene. Det blir kaos

Katharine Jakola er fungerende utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Finnmark, og har vært ansvarlig for flere titalls tilsyn i fylket, blant annet i Kirkenes.

– Vi bruker å sammenlikne det med trafikkreglene. Alle kan ikke bryte dem heller, da blir det kaos, sier Jakola.

Men vi skal spole tilbake til mai i år.

Da står Jakola sammen med representanter fra fylkesmannen i Finnmark på trappa utenfor Kirkenes videregående skole.

Dagens undersøkelser er en del av en felles nasjonal undersøkelse, Den startet altså i 2014 og har store ambisjoner. Den skal finne ut om skolene våre utfører sin aller viktigste oppgave: å gi elevene den undervisningen de har krav på i henhold til loven. Jakola kaller det kjernevirksomheten.

De intervjuer rektor, elever og lærere.

I rapporten etter besøket i Kirkenes konkluderer Fylkesmannen:

• elevene får ikke god nok veiledning i hva det legges vekt på i fag
• elevene får ikke tilstrekkelige tilbakemeldinger på hva de mestrer i hvert fag
• elevene får ikke tilstrekkelig veiledning til å øke sin kompetanse
• elevene involveres ikke nok i vurderingen av eget arbeid
• elevene får ikke halvårsvurdering
• rektor sikrer ikke at opplæringen dekker alle kompetansemål i hvert enkelt fag

Kirkenes videregående skole har altså brutt opplæringsloven på samtlige av hovedområdene vi undersøker, forteller Jakola.

Men skolen i lengst øst i Finnmark er ikke den eneste. Kartleggingen NRK har gjort viser at av 332 undersøkte skoler hadde 238 av disse til sammen brutt loven 833 ganger.

Det er med andre ord vanlig å bryte loven i norsk skole.

– Over hele landet har man omtrent samme resultater som i Finnmark. Samtidig er det ikke tvil om at opplæringsloven skal følges. På alle skoler, i hele fylket og i hele Norge. Det er ille for de elevene som ikke får oppfylt den retten som de har krav på. Det vil jo gå ut over dem, sier Katharine Jakola hos Fylkesmannen i Finnmark.

– Poenget med å skrive 100 oppgaver blir borte

Jørgen Kiil Olsen (18) startet i første klasse på Kirkenes videregående skole det året undersøkelsen startet. Nå er han kommet til det tredje, avgjørende året.

Han opplever veiledning fra lærerne som viktig, særlig nå som det skal skrives oppgaver i nesten alle fag.

Tilbakemeldingene er det likevel ikke alltid han får gjort så mye med.

– At det står «bra» på at ark for eksempel gir meg ikke så mye. Eller «godt skrevet». Da vet jeg ikke hva det var med det jeg skrev som fikk den effekten som gjør at det er bra. «Det her kunne du ha formulert bedre», kan det stå. På hvilken måte da, tenker jeg? Det får jeg ikke alltid vite.

Martine Henriksen (20) er langt på vei enig med Jørgen. Noen ganger har man behov for klare svar, sier hun.

– Man får liksom ikke noen fasit. Jeg synes det er så bra når lærere gir helt konkrete tilbakemeldinger som «her kan du skrive det her i stedet for det du skrev». Eller «sånn her skal du gjøre for å en bedre karakter». Da vet man hva læreren krever av deg som elev. Sånne elevsamtaler skjer jo kun to ganger i året.

Uten veiledning er det lett å miste meningen med det man holder på med, sier Jørgen.

– Hvis ingen av lærerne klarer å formidle hva jeg sliter med eller hvordan jeg kan bli bedre, så blir jeg jo heller ikke bedre. Da er litt av poenget med å skrive 100 oppgaver borte. Jeg lærer ikke av det til slutt. Da gjør man jo bare samme feilen om og om igjen, sier Jørgen Kiil Olsen.

– Opplæringsloven er ikke til pynt

– Dette viser at man ikke tar elevene på alvor. Ikke lærerne, og ikke skoleledelsen heller, sier Sylvia Lind, som leder Elevorganisasjonen.

Interesseorganisasjonen tar vare på elever og lærlingers rettigheter, og har mer enn 400 medlemsskoler over hele landet.

– Å ikke få halvårskarakter, som det ble påpekt i Kirkenes, kan være avgjørende for en elev. Å miste den veiledningsmuligheten kan svekke eleven i så stor grad at de kan miste lærlingplassen. For andre er halvårsvurderingen en god indikator for å anslå eget snitt før man søker profesjonsstudier for eksempel, sier Lind.

Hun sier mangelfull hjelp og veiledning har stor effekt for de elevene det gjelder.

– Det virker som at man tror at opplæringsloven bare er til pynt, sier Lind.

Oppfordrer elevene til å klage

Men det er den altså ikke. I alle fall ikke ifølge kunnskapsministeren.

– I verste fall betyr store brudd på opplæringsloven at man ikke gir elevene den undervisningen de skal ha og har krav på, sier Torbjørn Røe Isaksen.

– Vi har blant annet eksempler der elevene ikke har fått halvårskarakterer. Hva synes du om det?

– At elevene får halvårskarakter er helt avgjørende. Slik skal de kunne se hvordan de ligger an rundt juletider. Da har de muligheten til å sette inn en ekstra innsats og kanskje heve karakteren før de får den avgjørende standpunktkarakteren.

Han mener Fylkesmannenens pålegg om å rette opp lovbrudd viser at man tar opplæringsloven på alvor.

Likevel sier han at han kjenner til at mange elever ikke får den grunnleggende kunnskapen de trenger slik det er i skolen i dag.

– Hva vil du som skolenes øverste sjef gjøre, når så mange bryter loven?

– Vi jobber med en stortingsmelding der vi vurderer å gi skoleeierne med vedvarende svake resultater ekstra drahjelp fra nasjonalt hold. Vi kan rett og slett ikke sitte å se på at elever går ut av skolen uten at de får den grunnleggende kunnskapen som de trenger for å klare seg. I dag er det mange som gjør det – hvert eneste år.

– Hva kan elevene gjøre, dersom de fortsatt ikke får god nok opplæring?

– Elevene bør klage til Fylkesmannen dersom dette vedvarer, sier Røe Isaksen.

Må rette opp alle lovbrudd

Det finnes også lyspunkter.

For selv om Kirkenes videregående skole har brutt opplæringsloven på en rekke punkter, har skolen allerede rukket å rydde opp i det meste.

Skolen har jobbet raskt, oppdatert årshjulet og undervisningsplanene og får skryt av Fylkesmannen. Skolen har med det lovet at elevene skal få tettere veiledning fremover.

Resten av de drøyt 200 skolene som har brutt loven har fått eller får beskjed om å gjøre det samme.

Om og når det får effekt for elevene er vanskelig å si.

Som tredjeklassing synes Jørgen Kiil Olsen likevel at det er enklere å være elev nå enn for to år siden.

– Vi har byttet noen lærere og byttet fag. Første året var det nesten bare kontaktlærere som var nøye på det med veiledning. Dette året har jeg sett at mange lærere har prøvd ordentlig, og oftere fått det til.