Ordføreren på gutterommet

– Skååål Johan!

En guttegjeng på ti roper for å overdøve tonene som kommer fra høyttaleren.

Stemningen bærer preg av ølene og drinkene som har blitt inntatt de siste timene.

– Skål for dere! svarer Johan Vasara.

Det er midten av september 2015 og han er på vors med noen kompiser fra klassen. Bak seg har han vel et år på lærerstudiet og et og et halvt år på statsvitenskap.

Foran ham venter fem år med rettsvitenskap, frossenpizza og torsdagspils. Det er i hvert fall det studiekameratene tror.

For Vasara bærer på en hemmelighet. En hemmelighet han ikke ønsker at de andre skal vite om før det er absolutt nødvendig.

Det de andre ikke vet, er at skolebøker snart skal byttes ut med kommunale vedtekter.

Over den høye musikken og basstemmene som fyller den middels store studentleiligheten, roper plutselig en av kompisene til Vasara:

«Johan! Skal du bli ordfører i Kautokeino? Det står her på Facebook. Du er jo bare 27 år? Skal du virkelig bli ordfører?»

Den eldre garde

– Jeg holdt det vel skjult fordi jeg ikke ønsket at de skulle se annerledes på meg. Men den boblen måtte jo sprekke en dag, sier Vasara mens han tramper av skoene og entrer barndomshjemmet sitt i Kautokeino.

Her bodde han den første tiden som ordfører mens han ventet på kommunal bolig. I syv måneder styrte han kommunen fra gutterommet. Det er snart fire år siden.

Vasara hilser på familiehunden før han vender blikket mot moren og faren som sitter i hver sin skinnstol i stuen.

–Buorre beaivvi! sier han

Mor Marit Ravdna Vasara henter champagnebrus og fløte til kaffen. Hun liker å stelle i stand når sønnen kommer på besøk.

– Jeg har ikke hørt om mange andre ordførere som har bodd hjemme hos moren og faren sin, sier hun og går enda en runde på kjøkkenet for å hente rullekake og mariekjeks.

Faren Lars Johan Vasara slurper i seg i den svarte kaffen han har stående foran seg og humrer.

– Ja! Det er veldig stas at han er ordfører. Noen ganger sier vi ifra hvis vi ikke synes noe om det han gjør, sier han.

Men de trodde ikke at han skulle bli ordfører så ung.

For Johan Vasara var ung da han ble satt inn som kommunens øverste leder. En eksklusiv klubb med få medlemmer. I 2015 var det 2993 førstekandidater i Norge. Av disse var det bare 118 under 30 år som ønsket å bli ordfører.

Og ordførerkandidatene blir stadig eldre. NRK har ved hjelp av valglistene de tre siste valgårene funnet at snittalderen på førstekandidatene siden 2007 har gått opp fra 50,2 år til 51,4 år i år. Endringen er ikke stor, men den burde kanskje gått i motsatt retning?

For hva har det egentlig å si for demokratiet når den eldre garde skal bestemme hvordan Kommune-Norge skal se ut?

Det later i hvert fall til at det nettopp var Vasaras unge alder som sikret ham seieren.

«Politiker Johan»

I 2014 hadde Arbeiderpartiet i Kautokeino relativt lav oppslutning blant folket, og høyre fløy hadde så å si all makt i den samiske kommunen.

Det ønsket partiet å gjøre noe med. Løsningen var å finne en ny førstekandidat til kommunevalget 2015.

Og kandidaten som ble pekt ut var Johan Vasara.

På det tidspunktet var Vasara representant for Arbeiderpartiet på Sametinget. Før det hadde han vært politisk rådgiver for tidligere sametingspresident Egil Olli.

Olli så på Vasara som en ung, fremgangsrik og dyktig politiker.

– Det var alltid en fryd å jobbe med ham. Det var en selvfølge at Arbeiderpartiet i Kautokeino ville ha ham øverst på lista. Da visste de at de kanskje hadde sjanse til å vinne valget, sier Olli.

Men Vasara var ikke interessert i et liv som lokalpolitiker.

Etter flere år på Sametinget og som leder av Finnmark AUF ønsket han å fokusere på seg selv. Han ville studere rettsvitenskap, drikke torsdagspils og spise frossenpizza. Han ville være Vanlig-Johan og ikke Politiker-Johan.

Men slik ble det ikke.

1. april fikk han en telefon fra en i bygda som hadde lest i den samiske avisen Ságat at han var plassert øverst på Arbeiderpartiets liste.

Gutterommet i kjelleren

– Jeg hadde ikke noe ønske om å være førstekandidat.

Vasara går ned trappen som leder til kjelleren og videre inn til et av soverommene i huset.

I syv måneder vekslet han på å bo her nede i kjelleren og på gutterommet som ligger i første etasje.

I det litt mørke rommet på omtrent 15 kvadratmeter med bare et par få smale vinduer kikker han seg rundt.

Da han flyttet hit var det mange som ba han om å snike i køen for å få kommunal bolig så han slapp å bo hjemme.

– Men det skal ikke være forskjell på folk, sier Vasara.

Hvis det er en ting han har lært fra familien, så er det å skape et godt samfunn for alle sosiale klasser i samfunnet. Selv beskriver han familien sin som en arbeiderfamilie. Faren til Vasara var kirketjener i sine yngre dager, og moren jobbet som vaskedame på skolen i Kautokeino.

Politisk er faren KrF-er og har tidligere sittet styret i KrF i Kautokeino. Moren sitt hjertet har alltid vært hos Arbeiderpartiet.

Det var derfor ganske naturlig for Vasara å velge Arbeiderpartiet. «Frihet, rettferdighet og fellesskap» var et slagord han likte godt.

Selv om forkjærligheten for partiet alltid har vært stor, var ikke partiets bønn om å stå som førstekandidat noe som klinget godt i hans ører for fire år siden.

– Jeg prøvde å få dem til å sette meg lenger ned på lista.

Men valgkomiteen i Arbeiderpartiet visste hvem de ville ha.

Ungdommen med klar tale

En gang i april i 2015 fikk nemlig Vasara beskjed om at hvis ikke han stilte på førsteplass, da stilte heller ikke andre og tredjekandidatene på lista.

Han trøstet seg med at partiet ikke hadde hatt ordfører på over 40 år. Det var lite sannsynlig at de ville gå av med seieren, så han sa til slutt ja til å stille på topp.

I beste fall trodde han at han ville få plass i kommunestyret og få mulighet til å påvirke det som skjedde i kommunen. Og hvor ofte var det egentlig kommunestyremøte? Kanskje måtte han forlate Tromsø og studiehverdagen noen ganger i året? En plass i kommunestyret skulle være mulig å kombinere med studier, tenkte Vasara.

Så skjedde det noe som fikk ham til å endre mening og som gjorde at han ville kjempe for ordførerkjedet: Skolevalget 2015.

For første gang på mange år gikk Kautokeino Arbeiderparti av med seieren blant ungdommen. 85,6 prosent av ungdommene i kommunen avga sin stemme, og Ap fikk hele 31,9 prosent av dem.

Ungdommen hadde talt. De ville ha en ung ordfører.

Også dette året var Kautokeino en av få kommuner i Norge hvor 16-åringer fikk bruke stemmeretten sin under selve valget.

Da fikk Vasara blod på tann.

Det gjenstod bare å få med seg resten av befolkningen.

Det var klart for valgkamp.

Frykten for lokaldemokratiet

Tidligere hadde partiene i valgkampen fokusert mye på skuterløyper og fartsgrenser.

– Men jeg så en mulighet til å fokusere på noe annet, sier Vasara.

Han er klar til Sámi Grand Prix i Kautokeino. På den samiske musikk-konkurransen møtes folk fra nær og fjern for å feire den samiske kulturen.

– Det er ikke mye mamma har bedt meg om å gjøre mens jeg har vært ordfører, men hun har bedt meg om å bruke kofta så ofte som mulig, sier han og titter ned på beltet som omkranser kofta han har tatt på seg.

Det er viktig at alt ser bra ut når han skal opp på scenen for å dele ut prisen for beste joik.

90 prosent av befolkningen i Kautokeino er samiske. Dermed ble de samiske interessene en stor del av valgkampen.

Men enda viktigere var kanskje fokuset på de unge.

– Jeg er redd for hva som skal skje med lokaldemokratiet hvis vi mister de unge.

Under valgkampen satset han derfor på saker med nettopp de unge i fokus. Gjenoppbygging av ungdomsklubb, boliger til nyetablerte, arbeidsplasser og bedre barnehagetilbud var noen av hjertesakene.

Det skulle vise seg å slå godt an også hos de eldre velgerne.

Elsket av alle

I september 2015 hadde Vasara akkurat flyttet til Tromsø for å studere rettsvitenskap og ventet spent på valgresultatet. Ville Arbeiderpartiet gå av med seieren? Og hvis de gjorde det, var det fortsatt ikke sikkert at han ville bli ordfører.

Spørsmålene var mange, og usikkerheten var stor for 27-åringen. Mens han ventet på svar for hvordan de fire neste årene ville se ut, drakk han pils med studiekameratene sine og kjøpte inn den siste utgaven av Norges lover.

Så kom valgdagen.

Arbeiderpartiet gjorde et brakvalg. Med 18,2 prosentpoeng opp fikk partiet totalt 26,2 prosent av stemmene.

– Jeg er sikker på at det var Johan som sikret Arbeiderpartiet seieren i 2015. Vasara var likt av så å si alle, sier den tidligere sametingspresidenten Egil Olli.

– Han var det Kautokeino trengte akkurat da, forteller Olli.

Det var også det konstituerte kommunestyret enig i. Det var juss-studenten som var rett mann for jobben.

Han skulle bli ordfører.

I all hast måtte han vaske ut av leiligheten sin i Tromsø og flytte inn hos mor og far.

– Jeg synes det er det vakre med demokratiet! Det viser at hvem som helst kan bli ordfører. Selv en 27-åring som styrer kommunen fra gutterommet, sier Vasara.

– Det viser bare at du ikke trenger å være godt voksen og etablert for å bli ordfører.

Men spørsmålet er om han har holdt ord? Har de unge blitt sett? Og hva synes de om at ordførerkandidatene i Norge stadig blir eldre?

Prevensjon og gratis vaksine

Elle Rávdná Näkkäläjärvi (18) og Iŋgá Káre Márjá Utsi (18) går begge siste året på samisk videregående skole i Kautokeino.

De tror utviklingen med at førstekandidatene blir eldre vil slå negativt ut for ungdom, og da særlig dem som går på ungdomsskolen og videregående.

Utsi bruker ordet skummelt. At det er skummelt at gjennomsnittsalderen går opp.

De mener Vasara har gjort en god jobb som ordfører, og tror mange av valgene han har tatt skyldes hans unge alder.

– For eksempel så er vi russ i år, og da foreslo vi til ordføreren og kommunestyret at vi alle sammen burde få gratis vaksine mot hjernehinnebetennelse. Det sa de ja til, sier Näkkäläjärvi.

Mens Utsi trekker fram gratis prevensjon til alle kvinner i kommunene som et godt tiltak.

– Hadde det vært en eldre ordfører, ville kanskje ikke det vært naturlig, sier den 18 år gamle jenta.

Hun er også opptatt av at Vasara har hatt fokus på barn i kommunen. Kautokeino er nemlig den kommunen i Norge med høyst andel barnefattigdom, en problemstilling ordføreren har tatt på høyeste alvor, ifølge Utsi.

Kommunen har akkurat kjøpt inn masse idrettsutstyr slik at alle barn og unge skal få lov til å delta på fritidsaktiviteter.

– Det er veldig fint å se, sier hun.

Hadde det vært nytt valg i dag, hadde Vasara garantert gått av med seieren, tror Näkkäläjärvi og Utsi.

Men nå går det snart mot slutten. I september stiller han ikke til gjenvalg.

Gjenvalget

Det fylles opp med folk i idrettshallen hvor Sámi Grand Prix arrangeres. Vasara hilser på alle som kommer inn dørene.

– Det er litt vemodig å vite at jeg neste år ikke kommer til å være her som ordfører.

For til høsten starter det livet han egentlig skulle hatt. Frossenpizza, torsdagspils og timevis med lesing.

Han skal studere rettsvitenskap i Tromsø.

Ønsket om å vende tilbake til skolebenken bunner i at han ønsker å være Vanlig-Johan og ikke Politiker-Johan for en periode. Det bunner også i at ordførerjobben ikke er en jobb for livet.

– Jeg må ha noe å falle tilbake på hvis jeg ikke kan jobbe som politiker på heltid.

Men Vasara gir seg likevel ikke helt i politikken. Til høsten stiller han som femtekandidat for Arbeiderpartiet i Kautokeino kommune. Det kan gi ham en plass i kommunestyret.

– Og kanskje jeg skal melde meg inn i studentpolitikken.

Vasara flirer.

– Hvis jeg ikke har blitt for gammel da, til å tenke på hva unge studenter vil ha!