Christina på Sametinget

Christina henriksen på Sametinget, under hennes første plenunmssamling som representant i desember 2013.

Foto: Dan Robert Larsen

– Truslene mot mamma ga meg mer kampvilje

Da moren til Christina Henriksen (30) fikk et trusselbrev for fem år siden bestemte hun seg for å satse på politikken. Nå er hun en av flere unge samer som drar ned gjennomsnittsalderen på Sametinget.

Åtte unge sametingspolitikere de fleste i kofte, står i snøen utenfor sametingsbygget i Karasjok. Inne er resten av Sametingets representanter på plass til plenumssamling for andre gang siden valget i høst.

– Nesten alle ser hit på bildet, men vi må ta ett til, vent litt. En, to, tre, sier fotografen på samisk.

– Vi blir jo ikke spesielt pene på bilder, sier Christina Henriksen på norsk mens de andre ler.

De åtte som skal knipses er mellom 21 og 32 år og er blant de ti unge representantene som senker snittalderen på Sametinget denne perioden. Det er nesten så det har kommet en bølge av unge politikere inn på et Sameting, der forandringen trengtes.

– Jeg synes det er veldig artig at vi er så mange unge og glødende engasjerte folk som er valgt inn på Sametinget. Vi har også de gode gamle med erfaring, så kombinasjonen er dynamitt. Jeg har veldig store forventninger til hva dette parlamentet skal utrette de neste fire årene, sier Christina Henriksen.

Sametingets unge

Her er nesten alle de unge representantene på Sametinget for perioden 2013-2017. F.v.: Piera Heaika Muotka (NSR), Christina Henriksen (NSR/SáB), Laila Nystad (NSR), Viktor Inge Paulsen (NSR), Inger Eline Eriksen (Árjá), Lars Oddmund Sandvik (Árjá), Sandra Marja West (NSR) og Lise-Katrine Mo (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen

Større interesse fra de unge

På Sametinget har det i tidligere perioder vært skeiv aldersmessig fordeling, med en overvekt av folk som er over 50 år. Det har også vært vesentlig flere menn enn kvinner representert i samenes øverste politiske organ.

– Foryngelse er bare av det gode slaget for Sametinget. For noen år siden var det veldig skeiv fordeling mellom kjønnene, der er det var få kvinner inne som representanter. Ved neste valg etter den perioden ble det bedre, og nå er fordelingen bra både mellom kjønn og i alderssammensetning, sier NRK Sápmi-sjef Nils Johan Heatta.

Nils Johan Heatta:– Sámeálbmot ánsáša dievaslaš mediafálaldaga

Sjef for NRK Sápmi Nils Johan Heatta mener de unge i dag er mer interessert i det som skjer på Sametinget.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

NRK Sápmi har hovedkontor i Karasjok og følger det som skjer på Sametinget tett i hverdagen. Det har de gjort helt siden Sametinget åpnet i 1989.

– Det at så mange unge nå er inne som representanter på Sametinget viser at de yngre er interessert i det som skjer der, mener Heatta.

SE OVERSIKT OVER SAMETINGETS REPRESENTANTER NEDERST I SAKEN.

Noen dager etter plenumssamlinga i Karasjok er Christina Henriksen tilbake i hjembyen Kirkenes. Hun er inntullet mot vinterkulda i et stort, varmt ullsjal med tradisjonelle samiske farger og mønster. Over skulderen henger en liten naturfarget skinnveske med broderier i rødt, blått og sølvtråd.

Heller ikke hjemme i Kirkenes er hun redd for å vise at hun er same. Hun er stolt av det, og bærer det med seg. For nettopp å kjempe for den samiske kulturen er det som driver henne i politikken.

– Mange har mistet den samiske kulturen, men på 15 år så har det samiske Sør-Varanger blomstret og kommet langt mer til overflaten enn det var før. Stadig flere oppdager sine samiske røtter, det er ikke lenger skambelagt, men noe de unge er stolte av og trekkes mot, sier hun.

Ble lokket av kjekke samegutter

Christina og kolleger

Christina Henriksen er kateketvikar i Sør-Varanger. Praten er lystig over kaffekoppen på menighetskontoret i Kirkenes med kollegene Wenche Jessen Dervola og Elin Magga.

Christina er oppvokst med politikken fordi moren hennes er lokalpolitiker i SV og samepolitiker i NSR (Norske Samers Riksforbund). Men hun ble lokket inn i politikken med kjekke samegutter.

Det var venninnen Elin Magga, som hun nå jobber sammen på menighetskontoret i Kirkenes, som brukte guttene for å få Christina med på et årsmøte i den samiske ungdomsorganisasjonen Davvi Nuorra. Davvi Nuorra jobber med aktivitet for samisk ungdom i hele landet og skulle ha møte i Skånland i Troms.

– Hehehe, det var ikke så mange kjekke samegutter der, humrer Elin.

Sametinget, plenum

De unge representantene mener at sametinget oftere bør samarbeide med Stortinget.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Nei, det var ikke det. Eller kanskje noen få, smiler Christina tilbake.

– Jeg så allerede da at Christina hadde noe eget ved seg. Noe som gjør at hun tar lederskap og får tillit. Hun ble prøvd rekruttert til flere verv allerede da. Men jeg sa nei. Hun var så ung da, sier Elin Magga.

Venninnene sitter på kjøkkenet til menighetskontoret med hver sin kaffekopp i lunsjen og husker tilbake til ungdomstida for 15 år siden. Christina ble ikke bare kjent med et par kjekke gutter på årsmøtet, hun fant også sitt politiske engasjement her.

– Det var her jeg fikk min politiske oppvåkning, ettersom jeg følte meg utenfor når de andre byttet over til samisk. Jeg er same, men kan ikke språket. Det gjorde at jeg engasjerte meg og ville gjøre noe med det. Etter hvert ble jeg også politisk engasjert i samarbeidslista til Norske Samers Riksforbund (NSR) og Samefolkets liste (SáB) i Sør-Varanger.

De snakket ikke samisk hjemme, og der hun gikk på skole i oppveksten var det ikke god nok samiskopplæring.

Drømmen er å bli samisklærer i hjemkommunen. Nå jobber hun derfor med å lære seg nordsamisk og går på språkkurs. Hun har allerede holdt et innlegg fra Sametingets talerstol på skoltesamisk, en østsamisk dialekt som er utryddingstruet. Da hadde hun med manus for å klare det.

– Jeg må ha manus om jeg skal si noe på nordsamisk også. Ellers kommer «språkpolitiet» og peker på det jeg sier feil, sier hun og henviser til samisktalende som kan pirke på språket til de som ikke snakker samisk flytende.

Sametinget, plenum

Sametingets representanter samlet til plenumsmøte i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Moren fikk trusselbrev

Siden ble Christina leder av Davvi Nuorra i perioden fra 2002-2007. Men det var først da moren fikk et anonymt trusselbrev i posten i 2007, etter å ha kritisert samepolitikken til Fremskrittspartiet, hun bestemte seg for å satse videre på politikken.

Det er helt ufattelig at folk i det hele tatt gjør sånt. Da valgte vi å være åpen om det og tok historien ut i media. Det var rett og slett hets og trusler direkte mot oss, og mamma spesielt. Men vi fikk massiv støtte i lokalsamfunnet.

Christina Henriksen

I brevet langet de ut mot hele familien der de ble betegnet som en kreftsvulst for samfunnet. Brevet kom etter at moren hadde engasjert seg for samisk kultur og det samiske Sør-Varanger.

– Det er helt ufattelig at folk i det hele tatt gjør sånt. Vi valgte å være åpen om det og tok historien ut i media. Det var rett og slett hets og trusler direkte mot oss, og mamma spesielt. Men vi fikk massiv støtte i lokalsamfunnet.

Nå bryr hun seg ikke lenger om slike ting,

– Det gjør egentlig at jeg vil kjempe enda hardere for det jeg tror på. Det er ikke noe som skal ta over, det er bare en del av hvem vi er. Men av og til blir jeg bare forbanna og vil «same» alle til det eksploderer her, humrer Christina Henriksen med glimt i øyet.

Johan Vasara

Johan Vasara synes det var hardt, men veldig spennende å være med på sitt første plenumsmøte som representant.

Foto: Dan Robert Larsen

Skutertur tente gnisten

Inne i sametingssalen i Karasjok ringer ordstyreren i en bjelle. Stemmegivingen for en sak er avgitt. Her har alle representantene faste plasser der de sitter i en halvsirkel. Noen skynder seg inn eller ut sidedøra, mens det summer svakt i samisk og norsk rundt i salen.

Ved infoskranken i inngangen står 25 år gamle Johan Vasara fra Kautokeino. Han småsnakker med de to som jobber der.

Vasara i Studio

Johan Vasara blir her intervjuet av NRK Sapmi i studio i Kautokeino, som sametingspolitiker for Arbeiderpartiet.

Foto: Marte Lindi

– Man føler et ansvar og har en viss ærbødighet når man er på Sametinget, sier Johan Vasara.

Han er godt kjent i lokalene, for her har han jobbet som politisk rådgiver for tidligere sametingspresident Egil Olli (Ap)t siden 2011. Nå er han selv valgt inn på Sametinget for Arbeiderpartiet. Et oppdrag som gir ærefrykt og ansvar.

Johan Vasara valgte å melde seg inn i ungdomsorganisasjonen til Arbeiderpartiet etter en skutertur da han var rundt 14 år. Det var vår og han var på tur med noen kamerater ved et stort vann i Kautokeino.

Her fant de en barflekk å raste på med reinskinn og bål. Men etter en stund kom en politimann på skuter og sa at det ikke var lov til å tenne bål på grunn av brannfaren. Dette var uforståelig og absurd for Johan fordi det var snø alle veier rundt bortsett fra akkurat der de satt og rastet.

– Det var da jeg bestemte meg for at jeg ville gjøre noe for å få til endringer. Loven sier en ting, men fornuften sier noe annet. Da ble den politiske gnisten tent, forteller Johan Vasara.

Ved å engasjere seg i AUF fikk han verden introdusert til livet sitt i Kautokeino.

– Når man vokser opp her i Kautokeino, er det på en måte i en boble. Man tar det samiske for gitt, både språket og kulturen. Derfor var den en oppvåkning å komme inn i AUF.

Johan ble etter hvert valgt som fylkesleder, noe han var fram til valget i 2009. Da tok han en pause fra politikken for å vie seg til studiene i samisk. Men i 2011 ble han altså som 23-åring hentet inn som politisk rådgiver for sametingspresidenten.

Egil Olli

Den forrige sametingspresidenten Egil Olli (Ap) hentet Johan Vasara inn som sin politiske rådgiver på Sametinget.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Ble kalt guttepjokk

Når vi møter Johan igjen noen dager etter plenumsmøtet, hilser han høflig med et fast håndtrykk. Han er hjemme i Kautokeino, og har skaller på beina og en solid skinnlue som skjermer mot kulda fra Finnmarksvidda. Han kan virke reservert, men er det ikke.

Reservasjonen kan komme av kritikk han har fått tidligere. Da han ble betegnet som en guttepjokk i stillingen som politisk rådgiver for daværende sametingspresident Egil Olli (Ap).

Johan Vasara ble hentet til jobben av Olli til tross for hans unge alder. Mange var kritisk til ham i jobben fordi han var uerfaren som politiker, og mange mente at han ikke kom til å klare jobben som rådgiver. Spesielt ikke siden han tok over etter nestor Bjarne Store Jakobsen, en mann på over 60 år med lang fartstid innen samepolitikken og på Sametinget.

– Jeg tok meg litt nær av kallenavnet, selv om jeg nok var uerfaren i mange sammenhenger. Det var en del sure miner, men jeg bestemte meg likevel for å gjøre en best mulig jobb. Jeg hadde fått tilliten og levde lenge på det. Det har gått bra, sier Johan Vasara.

– Johan er en virkelig flink og arbeidsvillig kar, han har det lille ekstra som trengs når man skal kjempe for samiske saker, har Egil Olli tidligere sagt til NRK.

Johan fikler med skinnlua på bordet foran ham, mens han snakker om dette. Han har kommet seg forbi guttestempelet. Han fikk også god støtte av sametingspresidenten som var imponert over innsatsen hans som politisk rådgiver. Og nå går veien videre via egen representasjon på Sametinget.

– Samepolitikken var for de over 60

Blikket vandrer ut vinduet. Ut over hjembygda Kautokeino som er badet i et mørkeblått lys.

25-åringen vil som sametingsrepresentant være en talsperson for det som rører seg ute blant folk. Han vil ta med seg det folk fra bygda snakker om og er opptatt av. Det er det som er viktig, mener han.

Johan mener at samepolitikken har vært forbeholdt menn over 60. Et inntrykk han har tatt med seg fra oppveksten og fram til nå. Det er den ikke lenger. Han er derfor glad for at de er såpass mange unge inne på Sametinget. Unge representanter som fremmer andre sider av det samiske samfunnet.

De unge er opptatt av miljø, gruvedrift og ikke minst språket.

Vasara i julekalender

Johan Vasara er hentet inn i Samisk høyskoles julekalender, og venter her på sin tur for filming til You Tube. Damene på lesesenteret serverer kaffe og førjulsstemning mens han venter.

Foto: Marte Lindi
Sametingsrådet

Sametingsrådet samlet til rådsmøte i Oslo. Her er f.v. Aili Keskitalo, Silje Muotka, Ann-Mari Thomassen, Tomas Årehn og Henrik Olsen (alle NSR).

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Det er noe av det viktigste jeg vil kjempe for. Her har Sametinget allerede gjort mye, men vi kan jobbe mer med å tilrettelegge slik at flere får god nok samisk opplæring, sier Johan.

Fokuset er noe NRK Sápmi-sjefen Nils Johan Heatta sier seg enig i.

– Det er antakelig større utfordringer for Sametinget nå enn for 6-7 år siden. Det er flere saker som opptar de unge nå, som språkutviklingen, miljøspørsmål og ikke minst gruvedrift. Det gjør at flere engasjerer seg, mener Heatta.

Han liker ikke begrepet forgubbing, men mener alderssnittet har vært høyere i tidligere perioder på Sametinget, enn det er nå.

– Det er uhyre viktig at de unge nå kommer fram og tar ansvaret, mener Heatta.

Aili Keskitalo og Johan Vasara

Sametingspresident Aili Keskitalo, her i gangen på Sametinget med representant Johan Vasara.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Også Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) mener de mange unge representantene er et friskt pust inn på Sametinget.

Hun har sittet flere perioder, og synes det spesielt er artig med Christina Henriksen, som tar med seg et ungt og aktivt engasjement inn på Sametinget. Christinas far døde før den første plenumssamlinga i september, dette er derfor hennes første møte med hele sametinget.

– Det er en stor ære å være her, og jeg er veldig glad for å ha blitt valgt inn. Det er mye ansvar, sier hun.

Lite formell makt

Christina i kirka

Julegudstjeneste for skolebarna er noe av det koseligste Christina Henriksen vet om. Her i Kirkenes kirke, etter endt gudstjeneste med 1.-4. klassinger.

Foto: Marte Lindi

Men Sametinget har ikke så stor reell makt.

– Omkvedet er at det folkevalgte samiske organet bare skal kunne øve innflytelse gjennom konsultasjoner med statlige myndigheter, og ved å forvalte støttemidler som Stortinget bevilger til samiske formål, mener forlagsdirektør Magne Ove Varsi i en kronikk på NRK Ytring.

Fortsatt er det slik at samenes folkevalgte organ Sametinget bare har en rådgivende rolle. Varsi viser til sameloven, der det står at samene selv peker ut hvilke saker det mener særlig berører den samiske folkegruppe.

– I klartekst betyr det at Sametinget kan mene noe om hva som er viktig for samene, men de endelige avgjørelsene er det norske myndigheter lokalt og sentralt som tar, mener Varsi i en kronikken.

Ikke lenger et supperåd

Vasara med bok

Johan Vasara er etterhvert en kjent person i hjembygda Kautokeino. Her er han hentet inn til en julekalender på You Tube via lesesenteret.

Foto: Marte Lindi

– Jeg ser at Sametinget får mer og mer uformell makt. Det blir likevel vanskeligere å overse Sametinget i spørsmål om ressurser, språk og barnehage. Der har Sametinget makt i dag, mener Johan Vasara.

Sametingets stilling styrkes gradvis, både blant samer og resten av befolkninga i Norge.

– Jeg føler at vi beveger oss bort fra stempelet som et supperåd som ikke har noe å si. Jeg tror vi får stadig større betydning, understreker 25-åringen.

Christina tror løsningen er oftere og mer aktiv bruk av konsultasjoner. Samtidig mener hun at Sametinget bør ha et nærmere samarbeid med Stortinget.

– Stortingets representanter må vite hva vi holder på med, så vi ikke blir enklaven. Den siste posten på sakslista; «Ja, så var det sametinget, og samene». Når folk vet hva vi gjør på Sametinget, og hva vi jobber med, møter vi stor forståelse, sier sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).

Sterkere samisk stemme

De åtte unge sametingsrepresentantene i forskjellige kofter står ute i kulda, med Sametingets karakteristiske bygg i bakgrunnen.

Med latter og instrukser gjør de et felles hopp i snøen, og fotografen får endelig det bildet hun trenger til den samiske lokalavisa.

De følger en sti i snøen på rekke og rad inn i salen igjen. De har store visjoner og ønsker for sametinget i framtiden.

– Jeg vil at Sametinget skal ha en sterkere stemme enn i dag. Jeg vet ikke hvordan det juridisk kan gjøres, men vi må være mer enn en høringsinstans, mener Christina Henriksen.

– Sametinget skal være premissleverandør i nord. Vi ser problemene i et samlet arktisk perspektiv, der vi allerede i dag har en viktig rolle. Uavhengig av hvilken politikk Stortinget fører, sier Johan Vasara.

Intervju med Christina Henriksen og Johan Vasara.

Representantene Christina Henriksen og Johan Vasara snakker om sitt møte med Sametinget. Video og intervju: Dan Robert Larsen, NRK

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på epost