Hva har skjedd med vennskapet til Russland?

– Norge har vært for konfronterende mot Russland, sier Russland-ekspert Julie Wilhelmsen.

Senest i februar uttalte den russiske ambassaden i Oslo at forholdet til Norge ikke er holdbart.

Hvordan har forholdet mellom Norge og Russland gått fra å være et «godt og aktivt forhold» som regjeringen selv beskrev det i 2013, til at forholdet i dag er «utilfredsstillende» ifølge den russiske ambassaden?

Vi skal ta deg igjennom de viktigste hendelsene de tre siste årene. Det skal blant annet handle om sanksjoner, en iskald flyktningrute og en frekk mellomlanding på Svalbard.

Denne perioden viser at på tross av et stadig kjøligere klima mellom norske og russiske myndigheter, klarer nasjonene fortsatt å ha et godt samarbeid om våre felles interesser.

– Samarbeidet om fiskeri har nesten vært uberørt. Innenfor energi og petroleum har det hele tiden vært kontakt mellom nasjonene, forteller seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Arild Moe.

Ifølge seniorforskeren er forutsigbarhet og respekt egenskaper Russland mener er viktig i forholdet til et naboland.

Tiden etter annekteringen av Krim-halvøya har vært preget av alt annet enn forutsigbarhet for naboforholdet:

21. mars 2014:

• Sanksjoner mot Russland

​Den norske regjeringen vedtar å slutte seg til EUs sanksjoner overfor Russland som et svar på Russlands annektering av Krim-halvøya.

Vedtaket markerer at Norge blir en del av den internasjonale storpolitikken og vestens støtte til Ukraina om at Krim-halvøya er ukrainsk og ikke russisk territorium.

– Dette var en utvikling som ikke direkte hadde noe med forholdet mellom Norge og Russland å gjøre, men der Norge bestemte seg for å følge EU, sier Arild Moe.

Sanksjonene har blitt skjerpet og videreført flere ganger siden vedtaket, og betyr importforbud for varer og import- og eksportforbud av våpen og forsvarsmateriell til og fra Krim-halvøya.

I tillegg ble det innført eksportforbud for utstyr og teknologi som skal brukes til oljeleting og oljeutvinning i Russisk Arktis.

7. oktober 2014:

• Russlands svar rammer norsk laks

Ikke overraskende svarer Russland sanksjonene med importforbud av frukt, grønnsaker, kjøtt, fisk og melkeprodukter fra USA, EU, Australia, Canada og Norge.

– Motsanksjonene fra Russland rammet norske interesser sterkt, og spesielt deler av fiskeeksporten, sier Moe.

Russland var på dette tidspunktet det største og viktigste eksportmarkedet for norsk sjømat. Laks for rundt 5 milliarder ble solgt til nabolandet i øst i 2013.

19. april 2015:

• ​Mellomlandingen på Svalbard

I forbindelse med den russiske visestatsminister, Dmitri Rogozins reise til Nordpolen, mellomlander han i Longyearbyen på Svalbard.

Rogozin var oppført på EUs sanksjonsliste over personer som offentlig støttet eller bidro til annekteringen av Krim-halvøya, og var derfor ikke velkommen inn til landet.

– Dette var slik jeg ser det et personlig initiativ fra Rogozins side og ikke et gjennomtenkt spark til Norge fra Russland, sier Moe.

Dette var likevel ikke et brudd på norske lover da det er fri innreise til Svalbard for borgere fra land som har underskrevet Svalbard-traktaten.

20. april 2015:

• Brende skjerper sanksjonslisten

​Dagen etter Rogozins korte besøk på Svalbard tar utenriksminister Børge Brende grep.

Han foreslår endringer som gjør det mulig å bortvise personer fra Svalbard som er under internasjonale restriksjoner som Norge har sluttet opp om. Dette ble gjeldende august samme år.

– Det var et veldig raskt svar fra norske myndigheter, og man gikk kanskje i Rogozins felle slik at han fikk enda mer oppmerksomhet, forteller Moe.

I motsetning til de fleste russiske regjeringsmedlemmer er Rogozin en ekte politiker, og ikke en teknokrat, ifølge seniorforskeren.

– Han har en forståelse for hva som er populært i Russland. Han visste nok at mange russere syntes det var veldig flott å vise Norge fingeren på denne måten, sier Moe.

7. juli 2015:

• Asylstrømmen over russergrensa

Tidlig i mars 2015 kunne NRK Finnmark melde om de første syriske asylsøkerne som var kommet til Storskog grenseovergangsted.

Det som skulle bli en ny flyktningrute i nord gjennom Murmansk fylke i Russland og til Norge preget nyhetsbildet hele høsten i 2015.

– Det virker som at det russiske grenseregimet i nord var mer liberalt enn man hadde forestilt seg i Norge. Man hadde tatt det for gitt at personer som beveget seg mot den norske grensa ville bli stoppet om de ikke hadde gyldig visum, noe som ikke var tilfelle, sier Moe.

Rundt 5500 asylsøkere og migranter valgte å reise til Norge gjennom Russland denne høsten.

23. januar 2016:

• ​Strid om asylreturer

Politiets utlendingsenhet må avlyse gjentatte forsøkt på å transportere flere hundre asylsøkere tilbake til Russland. Grunnen til forsinkelsen ble opplyst å være saksarbeid og mangel på personell på russisk side.

Få dager etter kommer beskjeden om at Russland ikke godtar retur av asylsøkere over grensa på Storskog.

– Det ble en krangel på grensen mellom Norge og Russland, og det virket som at det var dårlig kommunikasjon landene imellom, sier Moe.

Den russiske ambassaden i Oslo gikk i etterkant hardt ut i forbindelse med forsøkene på å returnere asylsøkere uten visum tilbake til Russland, og kalte det for en absolutt uakseptabel og provokativ praksis.

8. juni 2016:

• ​Sandberg bryter isen

Per Sandberg besøker St. Petersburg for å delta på et ministermøte for alle land som grenser til de fiskerike områdene i Nord-Atlanteren.

Dermed blir han den første statsråden fra Norge som besøker Russland på over to år.

– Fiskeriforvaltning er et av de aller viktigste samarbeidsområdene mellom Norge og Russland der man har hatt et godt og langvarig samarbeid. Det var helt naturlig at det var en fiskeriminister som brøt isen med Russland, mener Moe.

Kort tid etterpå besøker lederen for utenrikskomiteen i Det russiske føderasjonsrådet, Konstantin Kosatsjov, Oslo for et møte med Stortingets utenrikskomite.

I november besøkte også den russiske ministeren for naturressurser og miljø, Sergeij Donskoj, Norge for å møte hele tre statsråder.

– Selv om forholdet mellom øst og vest er blitt veldig mye kjøligere, så er det likevel løpende kontakter og samarbeid på områder der Norge og Russland har sterke interesser, forteller Moe.

24. oktober 2016:

• ​Stasjonering av amerikanske soldater

Den norske regjeringen tillater stasjonering av 330 amerikanske soldater fra US Marines på norsk jord. Selv om de amerikanske soldatene skal i rotasjonsbasert trening på Værnes, skaper det reaksjoner hos naboen i øst.

– For oss er det helt uforståelig at dette må skje på europeisk jord. Norge velger amerikanske soldater foran økonomisk samarbeid med Russland, sier talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova.

Også hjemme i Norge var det reaksjoner politisk og i lokalsamfunnet i Stjørdal ved Værnes der det ble holdt folkemøte om stasjoneringen av de amerikanske soldatene.

29. november 2016:

• Navnelisten fra Russland

​Over to år etter at Norge, sammen med EU, leverte en liste over personer som ikke er velkommen inn i landet, svarer Russland med sin egen «stoppliste» for norske politikere.

– Så vidt jeg kjenner til har det aldri før vært en situasjon hvor Norge og Russland har hatt slike sanksjonslister mot hverandre, men personer har blitt utestengt også tidligere, sier Moe.

Denne lista kom som en overraskelse på Stortingets utenriks- og forsvarskomité som var invitert til Moskva på besøk i 2017.

To av de fem stortingspolitikerne som skulle reise, Bård Vegar Solhjell (SV) og Trine Skei Grande (V), var på denne lista

I flere måneder var det hektiske møtevirksomheter i Moskva og Oslo for å komme fram til en løsning, uten at «stopplisten» ble kjent.

1. februar 2017:

• Moskva-besøk avlyses

Norge fikk ikke på plass en avtale der det ble klart at Solhjell og Skei Grande med sikkerhet kunne delta på Stortingets planlagte besøk i Moskva.

Siste utvei ble søknader om visum for de to stortingspolitikerne. Disse søknadene ble avvist.

Dermed valgte Stortinget å avlyses besøket, noe som gjorde at Russlands «stoppliste» ble kjent for offentligheten.

– Russland hadde gitt beskjed på forhånd at Solhjell og Skei Grande ikke ville få visum, og da kunne man i det stille valgt å ikke søke visum og avlyse besøket. Når man likevel søkte om visum ble det en skandale ut av dette, noe som russerne reagerte på, forteller Moe.

Lederen for utenriks- og forsvarskomiteen, Anniken Huitfeldt, uttalte at det var uakseptabelt at enkelte av medlemmene i komiteen ikke får visum.

3. februar 2017:

• PST: Russisk hackerangrep

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) avslører at de, utenriksdepartementet, arbeiderpartiet og flere statlige aktører ble utsatt for hackerangrep fra Russland i januar.

Avsløringen kom to dager etter at PST uttaler at dataangrep fra Russland er en større trussel enn tidligere.

– Dette er en klar kritikk fra norske myndigheter mot Russland, selv om man er uklar på om man mener det er russiske myndigheter eller russiske frilansere som står bak trusselen, sier Moe.

Den norske kritikken ble ikke godt tatt imot av den russiske ambassaden i Oslo som mente PST «strebet hardnakket etter å oppnå tilbakekomst til tidene av den kalde krigen».

22. februar 2017:

• Sterk advarsel om rakettskjold

Russlands nye ambassadør i Norge, Teimuraz Otarovitsj Ramisjvili, kommer med en sterk advarsel til Norge i forbindelse med Natos rakettskjold.

Han mener en norsk deltagelse i rakettskjoldet vil sette Norges grenser i fare. Samtidig sier ambassadøren at Norge i utgangspunktet ikke har noe å frykte når det gjelder naboen i Nord-Øst.

– Det er opp til Norge å avgjøre dette og velge hvilken vei landet vil gå. Vil dere sette grensene i fare med å lage vanskeligheter for Russland, spør Ramisjvili.

Denne uttalelsen kommer etter at forsvarsdepartementet har vist interesse for å delta i Natos rakettskjold, ifølge Klassekampen.

​6. mars 2017:

• Militærøvelse i Finnmark

Amerikanske, britiske og norske soldater starter årets største militære øvelse i Norge, Joint Viking, få titalls mil fra russergrensa i Finnmark.

8.000 soldater øver på land, i sjø og i lufta i over en uke i de arktiske omgivelsene i Finnmark.

– Dette er en øvelse som er varslet i god tid og foregår så langt unna russegrensen at det ikke burde være noen grunn til å frykte at noen skulle føle seg provosert, sier pressetalsmann Ivar Moen ved Forsvarets operative hovedkvarter.

Men presseattaché ved den russiske ambassaden i Norge, Maksim Gurov synes ikke den store vinterøvelsen er like uproblematisk.

– Vi kan ikke unnlate å bli bekymret over den økende aktiviteten til Nato nært Russlands grense. Det styrker definitivt ikke sikkerheten i Nord-Europa, sier Gurov.

• Les også: 30 år på trynet i Russland