Dette gjorde NRK Finnmark i 2015

INNHOLDSOVERSIKT:

1. Høydepunkter – hva er vi stolte av
2. Hva er vi ikke stolte av?
3. Dette er NRK Finnmark
4. Hva gjorde vi i 2015?
5. Valg 2015: Hva gjorde vi i vår region?
6. Hva gjorde du?
7. Hva NRK Finnmark ønsker å være
8. Hva var ikke populært i 2015?

1. Høydepunkter – hva vi er stolte av

NRK Finnmark står på egne ben fra 2015, med etablering av egne nettsider fra 2. mars og etablering av egne ettermiddagssendinger på radio fra 2. april.

– Vi har klart å etablere NRK Finnmark som en mediebedrift med identitet i Finnmark, sier distriktsredaktør Morten Ruud.

Vi har hatt et økt fokus på nett og sosiale medier, med blant annet flere direktesendinger på nett når noe har vært aktuelt.

– Vi har også hatt en kjempefin økning på sosiale medier. Så den totale bruken av NRK Finnmark, ser vi som veldig positiv, sier Ruud.

Hektisk nyhetsår

Men hva har egentlig NRK Finnmark gjort, journalistisk? 2015 har vært et hektisk nyhetsår for Finnmark. Olje og gass, Sydvaranger gruve, kommune- og fylkestingsvalg og – ikke minst – asylsøkerne på Storskog, dominerte nyhetsbildet i Finnmark.

NRK Finnmark fikk hederlig omtale fra en prisjury utnevnt av Finnmark Journalistlag for valgsendingene på seinsommeren og høsten i fjor. Dette hadde vi under kommuneturneen som du kan lese om lengre ned i saken.

På den samme tiden, under valget, begynte det for alvor å skje ting langs den norskrussiske grensen på Storskog. I august varslet politimesteren i Øst-Finnmark om en kraftig økning av antall asylsøkere over grensen. Det skulle vise seg å bare være begynnelsen. I slutten av november hadde mer enn 5500 asylsøkere tatt seg fra Russland til Finnmark.

Ruud mener NRK Finnmark har kommet veldig godt ut av Storskog-dekningen.

– Her har vi vært «på» fra første øyeblikk, fra de første flyktningene begynte å krysse grensen våren 2015. Ikke bare har vi fulgt utviklingen fra dag til dag, men vi har også klart å gjøre kritisk journalistikk på det, sier Ruud.

NRK Finnmark har aldri hatt så mange toppsaker på Dagsrevyen, Kveldsnytt og Her og Nå som i 2015.

2. Hva er vi ikke stolte av?

– Det vil hele tiden være måter å gjøre ting bedre på, fordi en arbeidshverdag består av kompromisser, sier Morten Ruud.

NRK Finnmark ble ikke felt i Pressens faglige utvalg (PFU) i 2015. Vi ble imidlertid innklaget av Finnmarkssykehuset etter å ha sitert iFinnmark på opplysninger om sykehusdirektør Torbjørn Aas. Her hadde vi ikke undersøkt informasjonen nærmere før vi gjenga den. Klagen ble trukket, og NRK Finnmark skjerpet deretter sine rutiner på sitering av andre medier.

• No Fish

I NRK Finnmark innser vi at vi ikke er flinke nok på å dekke det som faktisk er fylkets viktigste næring, fisken:

– Dette er noe vi i ledelsen tenker mye på. Fiskeri er den nest største eksportnæringer her i landet. Her er vi ikke gode nok, og vi må gjøre noe, sier redaksjonssjef Merete Jørstad.

• Manglet Storskog-ressurser

Enkelte røster har ment at NRK Finnmark og NRK generelt, ikke har vært flinke nok til å få frem de kritiske perspektivene av migrant- og flyktningestrømmen som Norge opplevde i 2015:

Selv om distriktsredaktøren mener at NRK Finnmark har vært flinke på den kritiske dekningen av Storskog-problematikken, ville han likevel sett noen ting annerledes.

– Vi skulle vært mer tilstede på russisk side. Vi hadde ikke kapasitet til å gjøre en god nok jobb på russiske side. Vi burde vært der mer for å få frem dynamikken i hvordan dette skjedde, hva var interessene i det og – ikke minst – hvordan det var for dem som var midt oppe i det og som var kommet dit med forhåpninger om en bedre tilværelse i Norge, sier Morten Ruud.

• Manglende tilstedeværelse

I kommuner og tettsteder over hele Finnmark ønsker mange å se langt mer av NRK enn det vi klarer å etterkomme. Blant annet klarte ikke vi i NRK Finnmark å dekke kongebesøket i Gamvik i juni, på grunn av mangel på kapasitet. Dette til stor skuffelse i kommunen.

NRK Finnmark skulle gjerne også sett at vi hadde hatt større bemanning i Hammerfest enn de to journalistene vi har i isbjørnbyen i dag.

– Det står høyt på ønskelista at vi skal klare å få en til medarbeider i Hammerfest, sier Ruud.

3. Dette er NRK Finnmark

Budsjettrammen for 2015 var kr. 27 600 460,-

4. Hva gjorde vi i 2015?

2015 var et spesielt år for NRK Finnmark. Hovedkontoret ble flyttet fra Vadsø til Alta i desember 2014, og i de første månedene av 2015 skulle vi komme i gang i nye lokaler og med mange nye ansatte i redaksjonen.

Et par måneder inn i det nye året skilte vi lag med NRK Troms på nett. Den gamle NRK Nordnytt-siden på nett, som vi delte med NRK Troms, ble samtidig historie. Troms og Finnmark fikk egne nettsider. Fra og med mars ble nrk.no/finnmark vår side på nett.

I april skilte vi også lag med Troms på radio. Siden da har Finnmarkssendinga, som brukte å være en morgensending, også blitt en ettermiddagssending.

• Store satsinger

I fjor hadde NRK Finnmark to store satsinger. Den årlige satsingen, Finnmarksløpet, i mars. Den andre var valget, som var vår største enkeltsatsing i fjor. Her gjennomførte NRK Finnmark sammen med Amedia en valgturné, der vi blant annet besøkte alle 19 kommunene i fylket. Den kan du lese om lengre ned i denne artikkelen.

• Nett

NRK Finnmark, som mange andre store mediebedrifter, sliter med at vi ikke har særlig god rekruttering av yngre publikum.

– Yngre brukere er i stor grad ikke på de gamle plattformene, og i hvert fall ikke på TV. Det å bruke nett, mobil og sosiale medier for å nå dem, er riktig og viktig. Vi må publisere på de plattformene publikum faktisk bruker, sier Ruud.

NRK Finnmark vil nå ut til de yngre, og har de siste årene lagt om driften til å spisse seg mer mot nett, for å være til stede der stadig flere finnmarkinger er, på mobil, nettbrett og PC.

I 2015 satt vi av enda flere journalister til å jobbe med nett og mobil, og vi har nå folk som går egne vakter på nett, mobil og sosiale medier.

– Vi omdisponerer ressurser til dette i større grad. Det foregår en satsing på dette, og den kommer folk til å merke mer av i tiden fremover, sier Morten Ruud.

• FÆRRE OG BEDRE

På NRK Finnmarks nettsider finner du en miks av hendelsesnyheter og gode leseropplevelser. Målet er å lage færre, men bedre, saker.

De siste årene har hele NRK hatt et økt fokus på de store fortellingene på nett. De lengre dybde- og innsiktsreportasjene. Kort sagt: de gode historiene. Disse tar både lengre tid for oss å lage, og lengre tid for deg å lese.

I 2015, etter at NRK Finnmark fikk sin egen nettside, har vi hatt et fokus på å fortsette å gi deg de store fortellingene, og vi har til nå oftest lagt dem ut på nett i helgene. Vi har hatt opptil flere lengre reportasjer og større historier på nett hver helg.

– Fordelen med nett, mobil og sosiale medier er at vi ser hva som blir lest. Da kan vi målstyre mer hva vi bruker ressurser på. Strategien er at vi produserer færre saker som har dårlig potensiale i seg, og så bruker vi heller mer ressurser på en ordentlig god sak, sier Morten Ruud.

Samtidig som vi i en travel hverdag finner tid til å lage reportasjene som fordyper deg i temaer som gjør en forskjell i finnmarkingenes liv, skal NRK Finnmark også være nyhetsledende på nett.

• Vi lager til riks

Alt vi lager, radio, TV og nett, skal i utgangspunktet ha et rikspotensiale, altså at det skal bli publisert ikke bare på NRK Finnmarks flater, men at også riksdekkende NRK skal plukke opp sakene våre og publisere det. Samtidig skal NRK Finnmark ha en tydelig forankring i Finnmark og i lokaljournalistikken.

– I 2015 har vi økt leveransene til riks på både TV, radio og nett veldig mye. Vi har virkelig etablert oss som NRK øverst i landet, og vi har klart å levere, sier Ruud.

NRK Finnmark forsøker å være så god som mulig på å dekke det som er viktig for Finnmark som for eksempel politikk og samfunn, olje og gass, skole, helse, næringsliv, fiskeri, reindrift og asyl og innvandring.

– Er det vanskelig å være nær og lokal nok når vi har et fokus på riks i det vi gjør?

– Jeg synes ikke det. Alt har et utgangspunkt som er nært og lokalt, og det bruker vi som eksempler på noe andre kan kjenne seg igjen i. Det at det er et problem for eksempel en person eller et samfunn i Mehamn, er gjenkjennelig for oss andre. Problemstillingene er universelle, sier Ruud.

– Å kombinere det nære med det store perspektivet mener jeg er en god måte å fortelle det på. For det viser at det ikke bare angår den ene, men det angår de fleste av oss.

Her er våre ti mest leste saker i 2015. Sak nummer én, om syriske Ammar, var også hele NRKs nest mest leste sak i fjor:

1) Ammar kjøpte brød til vennene – ble hengt ut på Facebook

2) Forskere har funnet årsaken til cøliaki

3) – Det har blitt en del feilkapp

4) Johannes voldtektsvideo får ungdom til å reagere sterkt

5) Fant mystisk vrakdel i havet – politiet aner ikke hva det kan være

6) I dette hyttefeltet er knapt en eneste hytte bygd lovlig

7) Henrik (82) klarte ikke løfte kjempetorsken over ripa

8) Har trolig identifisert mystisk vrakdel

9 Denne øya er sentral i den globale klimaforskningen

10) – I Forsvaret hadde jeg mensen hver dag

• Sosiale medier

Vi i NRK Finnmark vil at flest mulig skal lese, se og høre sakene vi lager. Vi har mye spennende innhold som vi vil dele.

NRK Finnmark er til stede på Facebook, Instagram, Snapchat og Twitter.

– Vi bruker sosiale medier for å få folk inn i NRK-universet. Rett og slett. Vi ser også at stadig færre skriver adressen nrk.no/finnmark, sier Morten Ruud.

Mesteparten av trafikken til våre sider skjer ved at vi får saken vår på fronten til nrk.no eller sol.no. Eller at den kommer via sosiale medier, og da i hovedsak Facebook.

NRKs strategi for sosiale medier er at vi skal publisere innhold der folk er og engasjere dem i store og små digitale fellesskap.

«Vi skal snakke med, berike, begeistre og involvere folk der de er – hver dag. NRK skal oppleves som en kvalitetsaktør på alle plattformer. Vi skal drive tydelig publisering og øke verdien av allmennkringkasterinnholdet ved å: - gjøre det store og samlende enda

større. - nå ut med nisjeinnhold som er med på å dekke demokratiske, sosiale og kulturelle behov - sikre målgrupper som ikke er på våre tradisjonelle plattformer tilgang til allmennkringkasterinnholdet.»

Fra 2015 hadde NRK Finnmark i perioder, blant annet under Finnmarksløpet, en egen daglig reporter som jobbet kun på sosiale medier. Dette er innført som en permanent ordning i 2016.

– Vi har noen vaktsjefer og folk som jobber på nett som er spesialister på nettproduksjon. De tenker på hva som er koden for å treffe folk og få dem til å lese sakene våre, så vel som å satse på de riktige sakene på nettet, sier Ruud.

NRK Finnmark har også et fokus på å utvikle videoer unikt tilpasset nett og sosiale medier.

Vi har også i forbindelse med Finnmarksløpet lansert emneknaggen #nrkbjeff, som er blitt den mest brukte i hele NRK.

Vår tilstedeværelse på sosiale medier har gitt oss mulighet til å kommunisere med publikum på en helt ny måte, noe som også er NRKs overordnede mål.

«Alle skal kunne bidra til og bli hørt av NRK. Folk skal være engasjert både i innholdet vårt og i hvem vi er og hvordan vi løser samfunnsoppdraget.»

Vi ser at finnmarkingene engasjerer seg i det vi gjør, deler bilder og historier med oss og følger oss på de ulike plattformene. Takket være engasjert publikum kan vi flytte debatter fra nett til både TV og radio.

5. Valg 2015: Hva gjorde vi i vår region?

Ved valget i 2015 reiste NRK sentralt på valgturné og hadde direktesendte debatter fra hele landet. 2. september var det duket for valgdebatt om helse fra Karasjok, som ble sendt direkte på NRK1. NRK Finnmark hadde to nett-TV-sendinger fra denne seansen, i en lavvo i bakgården til NRK Sápmi, med fokus på helse.

• Kommuneturne

Også NRK Finnmark dro på valgturné. Til alle de 19 kommunene i Finnmark, og i

samarbeid med Amedia arrangerte vi folkemøter i samtlige.

3. august startet vi i Hasvik kommune, og 9. september avsluttet vi i Lebesby kommune. Alle møtene ble streamet direkte på nrk.no/finnmark og på iFinnmark.no.

Hensikten med møtene var å legge til rette for at innbyggerne kunne møte politikerne de skulle velge og stille dem spørsmål om hva de ønsket.

Morten Ruud beskriver samarbeidet som vellykket:

– De to største mediebedriftene i fylket har mer å tjene på å samarbeide om slike ting enn å konkurrere, sier han.

– Det er et godt signal at mediebedriftene, avishusene og NRK, kan samarbeide. Det er noe som er ønsket helt fra Stortinget og nedover, at det folkefinansierte NRK skal bidra til at andre mediebedrifter også nyter godene av det NRK har av ressurser og muligheter, sier Ruud.

• Valgomat

Også ved dette valget ble det laget egen valgomat for hver enkelt kommune.

Valgomaten skal hjelpe velgerne til å finne det partiet de er mest enige med. Påstandene det blir tatt stilling til er formulert etter innspill fra lokalpolitikerne.​

• Tematisk satsing

Folk er opptatt av levevilkårene og framtidsutsiktene der de bor. NRK Finnmark og Amedia belyste viktige problemstillinger i fylket under valgsendingene i fjor høst.

Politikerne diskuterte viktige saker, som blant annet: kommunesammenslåing, fraflytting, olje og gass, næringsutvikling, kultur, helse og sosial, asylsøkere og flyktninger, samferdsel og utdanning.

• Valgsending:

Mandag 14. september gikk velgerne til urnene. Da sendte NRK Finnmark og Amedia en fem timers direkte valgsending fra studio i Alta.

Underveis oppsto det problemer med å sette over til utegående reportere fra Amedia som var plassert rundt om i fylket. Dette fordi NRK Finnmark og iFinnmarks tekniske systemer ikke korresponderte på en god nok måte. Derfor ble det mer langt mer studiotid enn det som først var planen, men etterhvert løsnet det og sendingen gikk som normalt.

Vi kom oss gjennom kvelden, noe svett.

• Fylkestingsvalget

NRK Finnmark dekket utspill fra listekandidatene til fylkestinget under høstens valgkamp.

10. september, dagen etter det siste debattmøtet i kommunene, arrangerte NRK

Finnmark og Amedia en fylkestingsdebatt i Miljøbygget i Tana.

6. Hva gjorde du?

• Nett:

Tor Berre, redaktør med ansvar for analyse og nettstatistikk ved distriktskontorene, tror oppsplittingen av NRK Troms og NRK Finnmark på nett kan ha virket positivt.

– NRK Finnmark har hatt en flott utvikling utover i året, og et nivå som imponerer meg. Jeg må innrømme at jeg hadde trodd at Finnmark ville være mindre i forhold til Troms, og det selv om jeg kjenner til NRK Finnmarks rolle i pionertida på nett, sier han.

Berre opplyser at antall unike brukere på PC for Troms og Finnmark har samlet økt fra om lag 39 000 per dag til om lag 50 000. Det er langt mer enn for øvrige distriktskontor i NRK.

Antall brukere på mobil har naturlig nok økt enda mer – fra om lag 19 000 i 2014 til 32 000 i 2015 – for de to kontorene til sammen.

7. Hva NRK Finnmark ønsker å være

NRK Finnmark ønsker å være den foretrukne medieleverandøren i Finnmark – den folk bruker for å oppdatere seg på fylket.

– Vi ønsker å være best på det som vi produserer, det vi velger å fokusere på og der vi publiserer. Det vi lager om stoff fra Finnmark er det ingen som skal gjøre bedre enn oss, sier Morten Ruud.

• I verdensklasse

NRK Finnmark har også et allmennkringkasteroppdrag, i og med at vi lager saker som har rikspotensiale.

– Vi må være aktuelle, og bry oss om det som er viktig for folk. Samtidig som vi også må se de viktige sakene og satse på dem, sier Ruud.

– Sakene vi produserer skal være i verdensklasse. Vi skal ha høy kvalitet på journalistikken, høy kvalitet på etikken og høy på aktualitet.

• Flest via Facebook

Oversikten under viser at september i fjor var den beste måneden for NRK Finnmark med rekordmange 68 310 daglige sidevisninger.

NRK Finnmark skiller seg ut fra de andre distriktskontorene ved å ha klart flest som klikker seg inn på vår side fra Facebook.

8. Hva var ikke populært i 2015?

I forbindelse med lanseringen av NRK Finnmarks nettside, hadde vi en plan om å begynne med daglige, direkte nyhetssendinger på nett. Til fast tid, klokken 12.

Dette fortalte vi også om i en artikkel om vår nye nettside.

Men de daglige nyhetssendingene kom aldri i gang, og NRK Finnmark har per i dag ingen planer om å begynne med det heller. Årsaken var at vi forventet lave seertall.

– Vi stoppet i tide. Vi så at det ikke ville være noe poeng i det. De som har gjort det, har sluttet med det, sier Morten Ruud.

Han påpeker at nett-TV har en helt annen dynamikk en lineær TV.

– Et av satsingsområdene våre nå fremover er at vi skal ha mer direkte-TV på nett. Det kommer vi til å ha når noe er aktuelt, men ikke til faste tider slik planen var.