Dette er Norges grense mot Russland

– Om jeg kunne spå fremtiden på Storskog, hadde jeg blitt en rik mann, ler Stein K. Hansen, sjef for Storskog grensekontrollstasjon.

Storskogsjefen er meget opptatt mann om dagen. Tallet på migranter og asylsøkere som har krysset russergrensen i år begynner å nærme seg 5000.

Gjennomfarten på Storskog har historisk blitt påvirket av storpolitikken, og den mye omtalte «flyktningstrømmen» er nyeste trend.

Teksten fortsetter under bildet.

Norge får ny nabo

Før 1944 grenset Norge i nord kun mot Finland, men da grensen ble gjenetablert etter andre verdenskrig, fikk landet en ny nabo — Sovjetunionen.

De neste ti årene var det ingen trafikk gjennom Storskog. Kun grensekommissærene og deres folk fikk passere.

– Den første grensepasseringen fant sted i 1954. Da var det tiårsjubileum for frigjøringen av Finnmark. Men det var først på slutten av 1950-tallet at Storskog ble åpnet som et grensepasseringssted, og da var det stort sett idrettsstjerner som slapp gjennom, forteller Stian Bones, førsteamanuensis i historie ved UiT.

Gjennom 1960-tallet var det 300-400 passeringer i året, for det meste lokal trafikk mellom Øst-Finnmark og Murmansk-området.

– Storskog var NATOs grense mot Warszawapakten, og den eneste lignende parallellen var skillet mellom Øst- og Vest-Tyskland. Grensen over Storskog hadde et mystikkens skjær over seg, både for folk både i øst og vest, sier Bones.

Porten inn og ut av Sovjet

En av de første gangene «grensestasjonen Storskog» dukker opp i avisspaltene til arkivtjenesten Retriever, er i 1965.

VG skriver om 42 nordmenn, såkalte Sovjet-turister, som får seg en «veritabel forskrekkelse i livet» når de møter opp på den norske grensestasjonen hvor det ikke er et menneske til stede som kan ta seg av dem. To timer senere kommer folk fra politikammeret i Kirkenes og forteller turistene at de ikke får reise inn i Russland uten å ha innhentet tillatelse fra norske myndigheter.

Året etter figurerer Storskog igjen i VG. Denne gangen skriver avisen at Norge ønsker å normalisere trafikken over grensen, slik at det blir en forholdsvis fri gjennomfart for alle på grunnlag av vanlige pass- og visumregler. Stor gjennomfart blir det imidlertid ikke. Så oppløses Sovjetunionen.

– Russerne kommer, vær sikker, sier grensekommissær Hugo Overgaard og politimester Odd Olsen Ingerø til Aftenposten i 1990.

Det lokale politiet ber Justisdepartementet om flere stillinger, slik at man kan bemanne passkontrollen døgnet rundt når naboen i øst åpner grensen.

Norske myndigheter frykter en russisk flyktningstrøm. Antallet folk over Storskog er på få år mangedoblet, og det er før Sovjetunionens offisielle fall. I 1988 blir det registrert rundt 2500 passeringer. I 1991 er tallet 16 000, året etter er det 83 000.

Sex og vodka

Den tidligere så stille grensestasjonen rustes nå opp for ti millioner kroner og tollvesenet ønsker en tollavtale med Russland, skriver Aftenposten i 1992. 3000 liter russisk smuglersprit er beslaglagt i de to nordligste fylkene, etter forsøk på ulovlig gatesalg.

Avisspaltene forkynner at russerne reiser inn i Norge for å selge vodka i Kirkenes. Nordmennene på sin side reiser ut for å kjøpe sex i Murmansk.

Tollvesenet vil innføre kvoter, mens kommunelegen i Sør-Varanger krever kondomautomater på grensen.

Slik går dagene, men i 1999 slår Dagbladet til med overskriften «Stenger russergrensen med nytt jernteppe».

Schengen-avtalen endrer ting

Dagbladets overskrift skyldes Schengen-avtalens krav til grensekontroll. 5. september 1999 står det i avisen at:

«Avanserte kikkerter og kameraer som kan se i mørke og tåke skal kjøpes inn. Soldatene skal bytte ut ski og sykler med snøscootere og terrengsykler, og de får ta i bruk avansert sambands- og datautstyr».

Nordlys skriver på samme tid at «Schengen-avtalen stiller krav om 100 prosent utreisekontroll. I tillegg til de økte lønnsutgiftene, må det gjennomføres ombygginger for 1,3 millioner kroner på Storskog».

I 2001 blir Norge offisielt en del av Schengen-landene. En ny era for Norges nordligste grensestasjon begynner.

Teksten fortsetter under bildet.

Nye regler

Norge ombygger ikke bare Storskog, men gir også 35 millioner kroner til bygging av ny grensestasjon på russisk side og oppgradering av veien mellom Storskog og den russiske grensebyen Nikel. Nordlys skriver at det skjer for å lette grensepasseringen for reisende både fra norsk og russisk side. Borisoglebsk åpnes i 2003.

Næringssamarbeidet i nord vokser, men til tross for den gode tonen mellom landene, er det vanskelig for russere å besøke Norge.

Hvis det blir lettere med visum til Norge ville 70 prosent av befolkningen i storbyen Murmansk besøke Norge, skriver Nordlys i 2005. – Selv om norske myndigheter skulle ønske å lette på visumreglene overfor russere, så er det noe man ikke kan gjøre uten å ta inn over seg at vi er medlemmer av Schengen, sier Norges ambassadør i Russland, Øyvind Nordsletten, til avisen.

Barentssekretariatet tar opp problemet med daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Grenseboeravtalen

I 2008 foreslår Russland å innføre et grenseboerbevis for nordmenn og russere som bor i en radius av 30 kilometer fra Storskog slik at de kan krysse landegrenser uten visum. Ifølge nettstedet Barents Observer kommer denne nyheten på samme dag som Norge åpner opp for å gi opp til fem års multivisum for russere som bor i Murmansk og Arkhangelsk fylke.

Grenseboeravtalen signeres i 2010. Trafikken over den norsk-russiske grensen får en kraftig vekst. Det registreres omtrent 140 000 grensepasseringer. Regjeringen bevilger 12,8 millioner kroner til utbedringer av bygningen samt flere ansatte for å kunne ta imot køene.

Politiets estimater viser for øvrig at det vil være 400.000 årlige reisende over grensen i 2015. Politisjefen i Kirkenes etterlyser en ny grensestasjon, skriver Finnmark Dagblad i 2013.

Omtrent samtidig blir det avslørt at miner og bomber fra andre verdenskrig ligger begravd rundt omkring Storskog.

Prislappen for en ny grensestasjon blir liggende på rundt 750 millioner, noe som medfører flere utredningsrunder. Planene blir dermed satt på vent.

Gode naboer

Da de første asylsøkerne kom over Storskog i februar i år, var det verken ekstraordinært eller alarmerende. Et mindre antall mennesker har krysset Storskog og bedt om asyl med jevne mellomrom de siste årene. De har for det meste vært russere, armenere, afghanere og andre tidligere sovjetborgere.

I 2009 kjørte en menneskesmugler åtte afghanere som hadde blitt bortvist fra Russland over Storskog og dumpet dem på norsk side av grensen. Russiske myndigheter skal ha bistått på veien og fikk refs fra Norge. Saken ble omtalt i Aftenposten.

Daværende sjef for Politiets utlendingsenhet, Ingrid Wirum, sendte en advarsel til Knut Storberget, som var justisminister, om at dette kunne bli en ny rute for menneskehandel og smugling. Høsten 2015 ble hennes advarsel på mange måter virkelighet.

• En rask innføring i kaoset på grensa

– I disse tider er det viktig å huske at storpolitiske hendelser og internasjonale konflikter har røtter andre steder enn i det konkrete naboskapet i nord. Norge og Russland har lang erfaring i å takle uenighet på den internasjonale scenen, sier historieeksperten Stian Bones.

Norge og Russland holdt kontakten ved like under den kalde krigen og i fasene etter. Det har vært uenigheter og konflikter, men måten de ble håndtert på, har bidratt til å bygge tilliten og forståelsen mellom partene, ifølge Bones.

– Jeg håper vi ikke ender opp i en situasjon der man blir mer mistenksomme mot hverandre, men at norske og russiske myndigheter klarer å vedlikeholde dialogen som har kjennetegnet naboskapet i mange år.