Den gavmilde bygda

Breivikbotn skole har 16 elever. Planen er å tjene inn 60 000 kroner til TV-aksjonen før dagen er omme.

Elevene er travelt opptatt med å bære bord og stoler inn i skolens gymsal som ligger vegg i vegg med Hasvik rådhus. I kveld arrangeres den årlige innsamlingskafeen – en begivenhet som tas svært seriøst. Kafeen er nemlig med på å opprettholde kommunens rykte som en av landets mest gavmilde kommuner.

– Dette er litt som julaften, det er mye som skal på plass, ler ordfører Eva Husby. Hendene hennes er travle med å hjelpe to skolejenter med stabling av lotterigevinster. Hun vil helst ikke intervjues:

– Kafeen er ikke mitt arrangement. Det er tidligere og nåværende ansatte ved skolen som får ting til å skje. Og selvfølgelig elevene og foreldregruppa. De har jobbet med dette i mange uker, fastslår hun.

Litt som julaften

Størrelse er ikke nødvendigvis en fordel når TV-aksjonen arrangeres. År etter år seiler småkommuner som Hasvik opp som de mest gavmilde.

Parkeringsplassen utenfor skolen er full lenge før de tretti kakene som skal serveres har funnet veien til bordet. Hotellopphold og EU-kontroll for bil, fruktkurver og en mengde leker – premiene frister. Loddsalget begynner før den offisielle åpningen av kafeen.

– Dette har blitt et kjempestort samlingssted som finnes en gang i året. Alle kommer hit for å bruke penger og kose seg. Det er utrolig gøy, sier Charlotte Hustad. Hun husker hun var med på å arrangere innsamlingskafeen da hun selv var skoleelev, mens i kveld har hun tatt med egne barn.

– Folk er gale etter lodd. De vet at pengene går til et godt formål og passer på å bruke dem, forteller Hanne Pedersen som tidligere selv var elev ved Breivikbotn skole.

Barn løper rundt med fargerike premier i hendene. 140 stoler har blitt bært inn i gymsalen for anledningen. Ingen står tomme.

Innsamlingskafeen finner sted for 25 år på rad og det er en tradisjon at pengene går til TV-aksjonen.

Pengene fra årets TV-aksjon skal Røde Kors bruke på å gi livsviktig hjelp til mennesker rammet av krig og konflikt i Syria, Libanon, Afghanistan, Myanmar, Sør-Sudan, Somalia, El Salvador, Guatemala, Honduras og i Norge.

De første ti årene TV-aksjonen ble arrangert, toppet Finnmark statistikken over fylker som gav mest per innbygger, ifølge Eskild Johansen som er fylkesaksjonsleder i de to nordligste fylkene.

– Det er stor aktivitet i hele Finnmark i forbindelse med TV-aksjonen, men småkommunene utmerker seg. Slik har det alltid vært. Jeg så nylig et klipp med Elsa Hansen fra Berlevåg i 1979. Det ble spurt hvorfor Finnmark gjorde det så bra i disse TV-aksjonene. Da svarte hun at «de fleste her har vært flyktninger», sier Johansen.

Han tror det er en sammenheng mellom resultatene i TV-aksjonen og fylkets krigsherjede fortid.

Den første nasjonale dugnaden

I år er det 70 år siden NRK stilte seg til rådighet for et veldedig formål for første gang. Men i 1946 var det Norge selv som var avhengig av befolkningens giverglede.

Her får du oversikten over hvilke organisasjoner som har blitt støttet gjennom tv-aksjonen siden 1974.

«Du må ofre noe - mange ofret alt». Det var mottoet for innsamlingsaksjonen etter krigen. Nasjonalhjelpen reiste den gang landet rundt for å mobilisere folk til å gi. De samlet inn over 103 millioner kroner, som tilsvarer 1,8 milliarder kroner etter dagens kroneverdi. Noe ble utbetalt med en gang, mye ble lagt i fond for krigens ofre og etterlatte.

– Gjenreisingen av Finnmark og Nord-Troms ble sett på som en nasjonal dugnad rett etter krigen. Så ble det taust. Mange forstår ikke hva slags drama det var i nord, sier forfatter Asbjørn Jaklin.

Han tror det kan sees i parallell til dagens flyktningsituasjon, at det er vanskelig for folk flest å skjønne de traumene som ligger bak når folk blir drevet på flukt. Men norden husker fortsatt.

I 1944 startet tyske myndigheter for alvor evakueringen av Finnmark og Nord-Troms. 17 000 bygninger ble brent eller jevnet med jorden, i likhet med veier, broer, kaier og brønner.

– 50 000 personer ble evakuert, mens 25 000 gjemte seg i huler og under velta båter. All sivil infrastruktur ble ødelagt i enkelte områder. Så kom freden, men folk hadde ingenting lenger. De manglet absolutt alt, sier Asbjørn Jaklin, som nylig har gitt ut boka «Brent jord» som forteller historiene rundt tvangsevakueringen.

Jaklin har viet ett kapittel til gjenreis ingen også, og bakerst i boka har han lagt ved en liste over ting folk manglet etter krigens slutt. Der finner vi alt fra hammer og spiker til kokekar.

Avhengige av hverandre

Torunn Krane er blant dem som passer på å spise mye kake på innsamlingskafeen.

– Det er utrolig viktig å hjelpe hverandre. Det er det vi er laget for. Jeg vokste opp her i Breivikbotn etter krigen. Alt her var svidd av, og de gamle autopilotene gjaldt: Å overleve og hjelpe hverandre, minnes Krane.

Hun ble født i 1947. Da hun vokste opp var de fleste bygningene på Sørøya like gamle eller yngre enn henne.

– Her er vi avhengige av hverandre. Vi er et lite samfunn. Det kan være det som gjør oss gode på å gi hjelp. Vi får det inn med morsmelka, sier Krane.

Lille Breivikbotn hadde ved starten av året 336 innbyggere. Totalt bor det omtrent 1000 personer i Hasvik kommune hvis man teller alle hoder, både de små og de grå. Hovednæringen er fiskeri og kommunen profilerer seg som storfiskens rike.

De siste årene har bygdefolket vært blant Norges ti beste. Unntaket var i fjor, da kommunen valgte å donere pengene til Røde Kors fremfor Regnskogfondet som var målet for TV-aksjonen 2015.

– Jeg tror vi har fått inn mye penger. Det er bra for da hjelper man dem som trenger hjelp, sier tolv år gamle Randi som er ansvarlig for å snurre lykkehjulet. I pausene sine stiller hun seg i køen for å se om hun kan vinne noe på lykkehjulet selv også.

Loddene går unna raskere enn forventet og det blir klart at skolen trolig har nådd målet sitt.

– Jeg tror vi trenger et pengeskrin til, sier Keth Olsen når pengene skal telles.

58 000 kroner.

59 000 kroner.

Det er fortsatt mange pengesedler på bordet i rådhussalen. Tidligere ordførere av Hasvik observerer tellinga fra bilder på veggene. Hasvik har vært best på å gi i nord så mange ganger, at det er mye som står på spill.

82 935 kroner blir resultatet. 82 kroner per innbygger i Hasvik.

– Dette er kjempebra! Vi er nok på toppen i fylket i år også, og kanskje til og med blant topp 10 på landsbasis. Det gjenstår å se på søndag. Vi får krysse fingre og tær for at det går bra da, sier Olsen.

– Nå er det bare å begynne å planlegge kafeen for neste år, legger hun til.

Se hvilke 20 kommuner som ga mest i fjor

Se full oversikt her

Se hvordan kommunene ligger ann i TV-aksjonen.

Les mer om TV-aksjonen 2016.