«Verdens beste fiender»

– Nå når byen er eldre, så ser den mye bedre ut. Det er et paradoks, ler Marina Kremlova.

Hun sitter i sofaen i en knøttliten leilighet i Murmansk - verdens største arktiske by. Russlands port til Barentshavet og en fremtid der olje, gass og fisk skal hentes opp fra havdypet. Der Russlands rettigheter i nord skal hevdes. Lenger ut i fjorden ligger Nordflåtens baser.

Fra vinduet til Marina kan du se utover byen. Grå, sovjetiske bomaskiner, grå gater, grå trær uten blader.

«Murmansk hundre år!» står det på skilt langs gatene.

Men selv pyntet til helgens høydepunkt i feiringen av sin egen hundreårsdag ser Murmansk ganske sliten ut.

Ektemannen til Marina - Dmitrij - er prototypen på en taus, russisk mann. Men på spørsmål om hva han liker med Murmansk svarer han ett ord:

– Krasivij, mumler han.

– Han sier at det er en vakker by, oversetter Marina.

Naboer i nord

Feiringen av Murmansk sitt 100-årsjubileum har foregått i flere uker allerede, med konserter, fyrverkeri og parader. Og gaver, selvsagt. Noe annet skulle tatt seg ut - selv i en tid der Russland knapt er på talefot med mange av sine samarbeidspartnere.

Denne helga presenteres også Norges gave til Murmansk: KibergOdysseen - en opera om de norske partisanene som jobbet for Sovjetunionen under Andre verdenskrig, og som opplevde å bli mistenkeliggjort og utstøtt i Norge etter krigen.

Operaen kan sies å være et bilde på det forholdet som fortsatt eksisterer mellom Nord-Norge og Murmansk. Mens tonen mellom russiske og norske myndigheter er historisk kaldt, så opprettholdes samarbeidet mellom Murmansk og fylkene i nord.

Sovjet-migranter

Som så mange andre innbyggere i Murmansk er ikke Marina fra byen selv. Hun flyttet fra den litauiske sosialistiske sovjetrepublikk.

Her nord finnes også mange hviterussere og ukrainere. Under Sovjetunionen flyttet mennesker fram og tilbake mellom Øst-Ukraina og Krim og Murmansk. Fellesnevneren den gang var marinen, gruveindustri og fiskeri.

I dag ligger fortsatt store båter og hauger med kull i havnen. Kullstøv og eksos farger snøen brungrå om vinteren. Men mye har forandret seg.

– Hvis du kom til Murmansk for noen år siden så var det veldig grått her, og det så kanskje ikke så vennlig ut. Men nå er det mange grøntområder og lekeplasser, forteller Marina.

– Hvordan har ting endret seg siden sovjettiden?

– Vi har mer frihet, sier Marina kontant.

– Vi er ikke så lukket lenger, vi kan kommunisere med mennesker i andre land. Det er en veldig positiv utvikling.

Fra historisk varmt til veldig kaldt

De som har vært mest aktive i kommunikasjonen med Murmansk og de som bor der er Norge. Særlig fylkene Troms og Finnmark.

Det er vennskapsavtaler mellom Tromsø og Vadsø og Murmansk, det finnes utvekslingsprogrammer for videregåendeelever og universitetsstudenter her, Barentssekretariatet har et kontor i byen.

Og finnmarkinger tar stadig turen hit på jakt etter livsnødvendigheter som kultur, restauranter og Hennes & Mauritz.

Men tidene er endret siden statsminister Jens Stoltenberg og hans russiske kollega Dmitrij Medvedjev skålte i hvitvin på den norsk-russiske grensen på Storskog juni 2013.

Aldri hadde forholdene mellom landene vært bedre, og Norge hadde blitt enige med Russland om grensen til havs, den såkalte delelinjeavtalen.

Ett år senere hadde russiske soldater annektert Krim, et russiskstøttet militært opprør var i gang øst i Ukraina og forholdet mellom vesten og Russland var iskaldt.

Holder noen kanaler åpne

I Norge har man i dag det som kalles et to-pilarpolitikk overfor Russland. Ja, vi skal straffe Russland for det som skjedde på Krim gjennom sanksjonslinjen fra EU og USA.

Men vi skal også fortsette den politiske dialogen på regionalt nivå i nord, mellom Finnmark og Murmansk.

Og det som i festtaler omtales som «folk-til-folk samarbeidet» fortsetter med økt styrke.

– Vi er naboer, sier forfatter og historiker Dmitrij Jermolajev.

– Naboer kan ha ulike forhold til hverandre. Jeg tror vi på ulike tidspunkt har gått gjennom alt fra kjærlighet til krangel, men til syvende og sist kommer vi ikke unna hverandre verken på norsk eller russisk side. Jeg tror det legges en innsats i at forholdet skal være varmt og vennskapelig og ikke kaldt og fiendtlig, sier Jermolejev.

Grunnlagt på krig

Han viser oss rundt i sentrum av Murmansk, der mesteparten av bebyggelsen er fem-seks etasjes høye murbygg i den karakteristiske «stalinistiske» byggestilen.

Murmansk har en dramatisk historie og viktig historie, og er grunnlagt som en konsekvens av Den første verdenskrigen, forteller Jermolajev.

– Murmansk er, og har alltid vært en viktig by for hele Russland, sier Jermolajev.

– Da Murmansk ble grunnlagt ble byen sett som det andre St. Petersburg – det andre vinduet mot Europa. I årene under Den første verdenskrig var Murmansk det eneste vinduet som var åpent mot Europa, siden tyskerne kontrollerte det baltiske hav og tyrkerne hadde kontroll over Svartehavet.

Og under andre verdenskrig skulle byen bli enda viktigere.

Hitlers drøm

Da verdenskrigen igjen brøt ut i 1939, og nazityskland sommeren 1941 gikk til angrep på Sovjetunionen, forsøkte Hitler å ta kontroll over Murmansk.

Jernbanen sørover fra den isfrie havna i Murmansk var helt avgjørende for å få inn allierte forsyninger.

Hitler klarte aldri å ta Murmansk. De tyske soldatene kom bare midtveis fra Kirkenes til Litza-dalen, der fronten stod fast fram til høsten 1944.

De allierte konvoiene fortsatte gjennom hele krigen å frakte forsyninger til et hardt presset Sovjetunionen.

I dag kjører man fortsatt forbi graver og minnesmerker med store kranser av glorete plastblomster på vei fra Kirkenes til Murmansk. På en fjellvegg har noen skrevet «Ikke glem krigen».

Fortida er fortsatt til stede i Murmansk, men hva med fremtiden?

Porten til Arktis

Siden Sovjetunionens fall har mange tusen innbyggere forlatt byen. Men Murmansk ser ikke ut som en by som er i ferd med å dø.

Nå når Russland ser nordover mot Arktis og oljen og gassen som ligger der, kan Murmansk igjen bli viktig som porten til Europa, Arktis og kanskje også Kina - om sjøruten gjennom nordøstpassasjen åpnes.

Jermolajev er ikke i tvil om at byen han bor i vil spille en hovedrolle i russiske planer og politikk også framover.

– Dersom Russland har interesser i Arktis vil Murmansk fremdeles være et strategisk sentrum for Russland her i nord.

Og byen vil også være viktig for Norge i framtida, mener han.

– Dette er den største byen i verden over Polarsirkelen og Norge - som fra starten av det 20. århundret aktivt har posisjonert seg som et arktisk land, er selvsagt interessert i å ha sine prosjekter og interesser i i denne byen, sier han.

En russisk puddel

– Du er så farlig! Kjempefarlig!

Marine slåss med puddelen Denver om en liten, rød gummidings - Denvers favorittleke. Han knurrer og gjør seg skummel, med lite hell.

Han er en lodden kontrast til poseringen som foregår ellers i Russland. Med militærøvelser i Barentshavet og flyvninger tett på norsk luftrom.

Men her i blokken i Murmansk, der Marina gjør seg klar til å gå på jobb som engelsklærer for studenter som har lyst til å kommunisere med utenomverdenen, er det vanskelig å se at forholdet mellom øst og vest har blitt vanskelig.

Hun forteller om venner i Tromsø, og vinker til tv-kameraet for å hilse til dem.

Før vi sier farvell sender hun en lykkeønskning til byen hun bor i

– Min elskede by! Gratulerer med dagen.