Tingrett grafisk
Foto: Erik Lieungh / NRK

– Skjønte ikke hva fosterbror gjorde

Barneombudet er skeptisk til at kommunene selv fører tilsyn med de over 10.000 barna som bor i fosterhjem i Norge. De mener kommunene på mange måter fører tilsyn med seg selv.

En jente sitter på en stol i et rom uten vindu. Hun er i starten av tenårene, og for første gang forteller hun en historie som ifølge henne strekker seg flere år bakover i tid.

Kvinnen på den andre siden av bordet har god tid til å lytte.

Noen ganger snakker de om løst og fast, andre ganger spør kvinnen om detaljene i jentas fortelling.

Det hele filmes, og videoen blir avgjørende for den kommende rettssaken.

«Jenta: Han hadde jo og så vært med på å kjøre oss hjem og da, vi lekte gjemsel. …

Politiet: Hvem er det som lekte gjemsel?

Jenta: Jeg, han og så lillebror …

Jenta: Og så hadde han, eh, kjørt hjem og da hadde vi gjort oss klar til kvelden og gått i sengen. Så hadde jeg ikke sovnet men lillebroren min hadde gjort det og så da hadde han kommet og så sagt at jeg måtte bli med han på rommet.

Politiet: Var det bare du og lillebroren din som var hjemme da?

Jenta: Mhm … …

Politiet: ….. Og så kom [N.N]? Og så sa han? Hva sa [N.N] når?

Jenta: At jeg måtte bli med han på rommet, at jeg, jeg skal liksom først, sa han bare at jeg skulle bli med han ned og så gjør jeg det og så sa han at vi kunne gå opp igjen og så gikk jeg opp og da sa han at jeg måtte gå inn på [N.N] sitt rom da som var der».

Et nytt hjem

Jenta bor i et fosterhjem. Hun har gjort det i flere år sammen med lillebroren sin.

Det er kommunen hun kommer fra, som skal føre tilsyn med om alt går bra i det nye hjemmet. Likevel har ikke de nesten 50 lovpålagte tilsynene jenta har krav på klart å avdekke år med seksuelt misbruk i fosterhjemmet.

Jenta ble flere år i forveien sendt til et fosterhjem etter at foreldrene ikke klarte å ta vare på henne og broren.

De siste årene før de ble flyttet hadde jenta tatt vare på lillebroren så godt hun kunne, så i det nye hjemmet er hun ganske overbeskyttende ovenfor lillebroren.

Men når de kommer inn i fosterhjemmet må hun avlæres en del uvaner. Som for eksempel at det ikke er så farlig å vaske lillebroren bak etter han har gjort i bleia.

De første årene i fosterhjemmet lyver og nasker hun, men i retten vitner læreren hennes på at hun har sluttet å lyve og at skolegangen går greit.

En dag forteller hun en annen historie om livet i fosterhjemmet.

Hun åpner seg til slutt for en mann hun aldri før har møtt, men som ser at jenta ikke har det helt bra.

Måtte love å ikke fortelle

Personen hun snakker om er hennes egen fosterbror, fosterforeldrenes biologiske sønn.

Storebroren, som jenta og lillebroren tiltaler ham som, har blitt voksen og har flyttet ut av huset når hun forteller om dette, men han er fortsatt titt og ofte i huset der barna bor.

Noen ganger spiller han spill med dem, eller passer dem.

I avhør med politiet forteller hun om anale og orale overgrep fra fosterbroren, som har pågått i en årrekke mens hun gikk på barneskolen.

I avhøret forteller jenta om det siste overgrepet som fant sted, da hun, lillebroren og den eldre fosterbroren skal spille kortspillet Skippo.

«Jenta: Og så tok han meg med på badet.

Politiet: Ja.

Jenta: Og så snakket han om det, og så sa han at "du må for all del ikke si det fro da kan jeg komme i fengsel." Og jeg svarte bare "ja, vel, jeg skal ikke si noe"

Politiet: Mhm.

Jenta: Og så sa han at eh, og så da begynte han å si at "nå kan du komme hit å suge på meg nå?" … … …

Politiet: Ja. Fortell meg hvordan det skjedde, [N.N.]?

Jenta: Da så …rundt meg. Og så måtte jeg sutte på den. Og så da når jeg, og så ble den. Og så ble han ferdig. Da jeg var ferdig, for da måtte han på do. Og da gikk jeg ut i stuen og hentet Skippo, så vi kunne spille.

Grafikk til sak

I avhøret forteller jenta at hun er blitt utsatt for flere titalls overgrep i fosterhjemmet. Overgrepene skal ha startet da hun gikk på barneskolen.

Foto: Erik Lieungh

Kommunale tilsyn

Kommunene i Norge fikk ansvaret med å føre tilsyn med fosterhjemmene i 2014.

I følge regelverket er kommune lovpålagt å føre tilsyn med alle fosterhjemsbarn fire ganger i året. I tillegg skal kommunen som huser fosterhjemmet føre tilsyn og rapportere tilbake til kommunen med ansvaret.

Det er denne ordningen barneombudet er skeptisk til.

– De fører på mange måter tilsyn med seg selv, sier seniorrådgiver Ane Gjerdet i barneombudet.

Ombudet sier at det for eksempel ikke stilles krav til barnevernsfaglig utdannelse. Det er heller ikke krav om at tilsynene må snakke med barna alene.

– Fosterbarna er på mange måter prisgitt å være plassert i en kommune hvor det er ressurser til å følge dem opp. Vi har selv sett store forskjeller i kvaliteten barnevernet leverer, sier hun og tilføyer:

– Vi vet at tilsynene besøker barna for sjeldent og at de ikke alltid snakker med barna alene.

Barnevernslederen i kommunen som har ansvaret for jenta sier til NRK, på generelt grunnlag, at det er svært vanskelig å avdekke slike overgrep. Årsaken er at få barn tør å fortelle om dette, og for få voksne tør å snakke med barn om temaet.

Barnevernslederen sier det finnes symptomer på overgrep, som atferdsendringer, men at barn reagerer ulikt på overgrep – så det finnes ingen fasit.

– Vi har fokus på barnet, men samtidig vet vi at overgrep er vanskelig å oppdage når det holdes skjult. Fosterhjem er, som biologiske hjem, private, og det finnes dessverre ingen garantier for at det ikke kan utføres overgrep mot barn, sier hun.

Grafikk norges lover

Kommunene i Norge har påbud om fire tilsyn i året med hvert fosterhjem. Det stilles ikke høye nok krav til disse tilsynene, mener barneombudet.

Foto: Erik Lieungh

Hun understreker at de har lovpålagte tilsyn med sine fosterhjem. I tillegg skal barna bli fulgt opp av helsesøster, skole og de kommunale rådgivningstjenestene BU og PP-tjenesten.

– Finnes det tilfeller i kommunen hvor rutinene for oppfølging av fosterhjemsbarn har sviktet?

– Det finnes tilfeller hvor det av ulike grunner ikke har blitt gjennomført 4 oppfølgingsbesøk i løpet av ett år, sier hun, men understreker at de ikke hadde avvik i perioden 2013-2014, da Helsetilsynet gjorde en landsomfattende undersøkelse på oppfølging av fosterhjem.

Fikk kritikk for to år siden

Rapport om barnevern

Helsetilsynets rapport i 2014 avdekket store forskjeller og mangler i hvordan fosterhjemsbarn i Norge blir fulgt opp.

Foto: Helsetilsynet

Selv om det ikke ble funnet avvik hos kommunen, viste Helsetilsynets rapport at tilsyn i fosterhjemmene rundt om i hele landet var for dårlig for kun to år siden.

Hele 123 kommuner hadde svikt i sine barnevernstjenester. Tilsynene, og kvaliteten på dem, var noe som gikk igjen.

  • I over halvparten av barnevernstjenestene med svikt fikk barna for få besøk. Og kun 1 av 23 barn fikk flere tilsyn enn de lovpålagte 4 tilsynene.
  • I en kommune fikk halvparten av barna ett besøk per år. I en annen hadde ingen av fosterhjemmene fått fire besøk.
  • I en tredje kommune var at det gitt beskjed fra ledelsen om å gjennomføre færre besøk enn kravet for å frigi ressurser til annet arbeid.

Overgrepene jenta beskriver strekker seg over både den gamle og den nye ordningen med tilsyn.

Ombudet ønsker nå en evaluering av hele ordningen, og at kommunene i mye større grad enn i dag bøtelegges for brudd.

– Men er ikke slike overgrep vanskelig å oppdage uansett?

– Ja, men jo flere barna har å si fra til, jo lettere er det å fange opp. Er det slik at verken barnevernet eller tilsynet faktisk snakker med barna, så vil det være få barna har å si fra til, sier hun.

Solveig Horne

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne sier barna staten har tatt over ansvaret for fortjener å bli fulgt opp på en god måte.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Ønsker en gjennomgang

I retten hevdet fosterbroren sin uskyld, og mente han kunne bevise dette. Han fikk støtte av sin egen mor, altså fostermora til jenta.

Men retten la vekt på bevis som ble lagt fram av politiet – storebroren ble dømt til flere års fengsel.

I rettsavgjørelsen skriver dommeren at:

«Fornærmede var i en særdeles sårbar posisjon da hun ble fosterhjemsplassert i tiltaltes familie. Det skulle være et hjem hvor hun kunne forvente trygghet og stabilitet».

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne betegner saken som alvorlig.

– Vi skylder barna vi har tatt ansvar for å følge dem opp på en god måte, slik at de får en bedre hverdag enn det de har hatt før, sier hun.

Hun mener det nå er viktig at kommunene går gjennom rutinene sine og påser at de har et godt nok tilsyn.

Hun forklarer at endringene som ble gjort i 2014, da tilsynsordningen ble overlatt til kommunene, i større grad skulle styrke og profesjonalisere tilsynet.

De mente det var viktig at tilsynene var uavhengig overfor barnevernstjenesten og selve fosterhjemmet. De ønsket også i større grad å gjøre kommunene ansvarlige.

– Synes du det fungerer bra i dag?

– Vi har sagt tydelig og klart fra at vi ønsker en evaluering av ordningen, sier Horne.

– Er man ikke veldig sårbar da, hvis man er i en kommune med lite ressurser og lite fagmiljø?

– Kommunene har fått styrket sine budsjetter på barnevern. Men vi ser at små kommuner har utfordringer med å få på plass nok folk og derfor ser vi nå på et større kompetanseløft for kommunene og har hatt på høring en ny barnevernsreform, svarer ministeren.

Overgrep grafikk
Foto: Erik Lieungh

Fortsatt et fosterhjem

Bufetat har gitt innsyn i hvordan de først vurderte fosterhjemmet. Til NRK opplyser de at fosterhjemsforeldrene og fosterhjemmet ble vurdert som et egnet fosterhjem i sin tid.

Det mener de fortsatt. De bekrefter at hjemmet der jenta ble utsatt for overgrep fortsatt brukes som fosterhjem, og understreker at fosterforeldrene ikke har begått en straffbar handling i denne saken.

Da saken først ble rullet opp, ble jenta flyttet ut av fosterhjemmet og flyttet milevis unna fosterhjemmet. Samtidig ble lillebroren igjen i huset. Det er usikkert om han fortsatt bor der.

NRK har ikke fått innsyn i kommunens tilsyn med jenta, så vi vet ikke om hun fikk de lovpålagte tilsynene hun hadde krav på.

Men at tilsynsordningen blir overholdt er ikke det samme som at den fungerer, som rapporten fra Helsetilsynet viser.

Jenta har tilsammen blitt utsatt for overgrep i en årrekke, i det som skulle være hennes nye, trygge hjem.

Hun har siden fortalt hvordan hun i starten ikke skjønte at det var galt. Hun skjønte ikke hva fosterbroren egentlig gjorde med henne.

I avhøret, når alt er lagt fram, uttrykker hun lettelse over å endelig ha fortalt om overgrepene.