«Mannen som ikke kan straffes» kan få erstatning

- De sakkyndige som vurderte min klient i forbindelse med en rettssak i 2013 mener han kan ha vært strafferettslig utilregnelig så langt tilbake som 2004. Så han har en rekke dommer som vi nå vil gjenoppta, fordi han også kan ha vært utilregnelig på dette tidspunktet, sier advokat Harald Grape.

Han representerer den psykisk syke Alta-mannen i 20-årene som omtales som «mannen som ikke kan straffes».

Mannen, som har diagnosen paranoid schizofreni, har vært tiltalt for flere titalls lovbrudd, deriblant identitetstyverier, hærverk og innbrudd.

I 2013 bla han regnet som strafferettslig utilregnelig første gang, men før dette sonet han flere fengselsdommer. Disse sakene ønsker hans advokat nå gjenopptatt.

– Hva skjer om han blir erklært utilregnelig i disse sakene, men allerede har sonet en fengselsstraff?

– Da vil han kunne kreve erstatning.

Tror folk vil reagere

– Det høres jo vanvittig ut. Det kan ikke være tilfelle at han skal få erstatning for at han har sittet inne.

Det sier Ole Viggo Føleide, en av dem som har opplevd å bli frastjålet kredittkort av mannen. Han tror folk i lokalmiljøet vil reagere om mannen får erstatning.

– Men han har jo en diagnose så sånn sett har han vel grunn for å forsøke å få tatt opp sakene på nytt.

Det skal tidligere ha kommet trusler mot mannen, og folk i Alta varsler hverandre på Facebook om de ser ham i nabolaget.

– Dette er sakkyndiges dilemma

Advokat Grape har tro på at gjenopptakelsessaken vil gå raskt, og mener dette er en relativt ukomplisert sak.

Men hvordan beviser man egentlig at et menneske ikke burde vært fengslet for en hendelse som ligger flere år tilbake i tid?

– Dette er det store dilemmaet for sakkyndige i slike saker, sier professor i psykologi Annika Melinder ved Universitetet i Oslo.

– All vurdering av tilregnelighet skjer jo i ettertid. Om vi hadde vært der i gjerningsøyeblikket sammen med vedkommende hadde det jo vært mye enklere.

– Er det ekstra vanskelig om hendelsene ligger langt tilbake i tid?

– Ikke nødvendigvis. Det kommer an på hva slags dokumentasjon man har, forklarer hun.

– For eksempel: Om en person har vært lagt inn på sykehus eller institusjoner ofte, så vil det være enklere å vurdere tilregnelighet på tidspunktet det dreier seg om. Om personen aldri har vært psykisk syk før og du bare har fastlegen å forholde deg til, da står du mye svakere, selv om saken er nærmere i tid.

Ifølge Grape finnes det indikasjoner på at hans klient har vært psykisk syk helt tilbake til barndommen.