Alle de hemmelige tjenestene har krenket individuelle rettigheter, og det har blitt avslørt av EOS-utvalget, ifølge en evaluering som kom i februar i år.
Utvalget selv har bedt om å få større innsyn i hva Forsvarets etterretningstjeneste driver med.
– Det er noen få saker som er unntatt, men vi har nå bedt Stortinget om å avklare om vi skal ha fullt innsyn, sier Eldbjørg Løwer, som leder EOS-utvalget.
Mot folkeretten?
Etterretningskonferansen i Vadsø denne uka handler om demokratisk kontroll med de hemmelige tjenestene. Professor Tone Bleie mener utviklingen går så fort at politikerne ikke henger med.
I verste fall kan opplysninger fra Norge brukes i krigføring i strid med folkeretten, som for eksempel dronekrig, frykter hun.
Løwer holder i dag et foredrag på konferansen om EOS-utvalgets kontroll, men tar ikke stilling til det politiske spørsmålet om hva de folkevalgte og offentligheten bør få vite.
– Vi kontrollerer de rammene for åpenheten som lovgiverne gir. Det man etterspør på konferansen, er at politikerne er til stede for å definere balansen mellom hemmelighet og åpenhet. Det er ikke mitt bord, understreker Løwer.
Men hun har bedt Stortinget om videre rammer for EOS-utvalgets arbeid.
– Kontrolloven sier fullt ut at vi skal se alt. Men så ble det en prosedyre knyttet til noen få saker som gjaldt bilaterale opplysninger mellom Norge og en annen nasjon. Det ga noen få begrensninger på våre saker. Men ellers ser vi 99 prosent av det vi skal se.
– Er du fornøyd med at det er 99 prosent?
– Nei, jeg vil ha prinsippet rent. Og derfor har vi nå bedt Stortinget på en avklaring av om kontrolloven som gjelder fullt ut, eller hvilke saker som Stortinget mener at vi ikke skal se.
Løwer mener dette er viktig også for E-tjenesten selv: Så lenge granskerne ikke får se alt, blir hemmeligholdet enda mer skummelt.
- Les også:
Har skiftet syn
Løwer selv innførte begrensningen i 1999, da hun var forsvarsminister, men innrømte overfor NRK i 2013 at hun hadde skiftet syn på saken.
– Dette illustrerer det som har skjedd etter 20 år med demokratisk kontroll av de hemmelige tjenestene. Det har gått fra mistillit til tillit.
– Er det vanskelig i praksis å avgjøre om de holder seg innenfor grensene?
– Ofte ikke. Men noen ganger er de selvsagt oppe i store dilemmaer, hvor de vurderer metodebruk. Da må vi skjønne hvorfor de har gjort sine valg. Vi bruker ofte lang tid på sakene våre. Vi er ikke en del av de prosessene som foregår og gir ikke råd. Vi kontrollerer etterpå hvordan de har jobbet.
