– Første gang jeg kom til Kjøllefjord satt jeg på hotellet og så ut på fundamentet til den gamle nedbrente kirken i fiskeværet. Restene som sto igjen så ut som et stort spørsmålstegn, forteller kultursjef i Kjøllefjord Andreas Hoffmann.
Den opplevelsen satte fart på de kreative tankene. Sammen med kunstnerne Rashid Sagadev, Sergey Potashev og flere fra lokalbefolkningen, har Andreas Hoffmann nå fått bygd opp en iskirke på ruinene av den gamle nedbrente kirken fra 1800-tallet.
– Som person er jeg opptatt av plasser som har hatt stor betydning for folk, men som står i fare for å bli glemt fordi de ikke lengre spiller en sentral rolle i bygdas liv, sier Andreas Hoffmann.
Den gamle kirken var en gang et viktig samlingssted for befolkningen. Men som resten av Kjøllefjord ble også kirken brent ned da tyskerne trakk seg ut mot slutten av 2. verdenskrig. Restene av den gamle kirkegården er det eneste som forteller om Kjøllefjords historie fra 1800-tallet.
Ved å ta vare på plassen, tar man vare på historien
I flere måneder pønsket kultursjefen på hvordan man skulle klare å synliggjøre den gamle kirken. Å bygge den opp på nytt var ikke noe alternativ, det ville blitt en kopi uten liv, mente han.
Etter hvert kom ideen om å bygge opp kirken som en samtidsruin av is, et materiale som tilhører Arktis men som forsvinner både naturlig og på grunn av klimatiske forandringer.
– Under byggingen har vi invitert skoleklasser og befolkningen til å komme og se. Det har vært viktig å involvere alle, sier Hoffman.
Hoffman forteller at flere av de eldre i Kjøllefjord har minner fra den gamle kirken. Noen er døpt her, andre har giftet seg her eller begravd sine kjære. Gamle hus vernes, det skjer ikke med gamle viktige plasser. Det burde de blitt mener Andreas Hoffmann.
– Når vi inviterer skoleklasser på besøk vil lokalhistorie fra stedet tas videre til den yngre generasjonen, sier han.
Nå står isinstallasjonen på tuftene av den gamle kirken helt til den smelter av seg selv.
– Vi lever i en tid hvor vi ofte vurderer kunsten bare ut fra økonomisk verdiperspektiv. Men hvis man har sett et kunstverk som har gjort inntrykk så vil man alltid huske det, sier Andreas Hoffmann.
Byggingen og nedsmeltingen vil i tillegg dokumenteres med en film, derfor heter også prosjektet «The Melting Church». Filmen som er prosjektets sluttresultat skal vises på ulike kunstfestivaler i Norge og i utlandet, og flere festivaler har vist sin interesse. For å få til alt dette, støttes prosjektet av organisasjonene Kunst i offentlige rom Norge og Barentssekretariatet.