Sist uke fortalte NRK at fiskeribedriftene i Finnmark må dumpe krabbeskall i havet, fordi det i dag ikke finnes måter å utnytte råstoffet på.
Nå forskes det på hvordan skallet kan utnyttes.
– Mye av biomassen fra krabbene blir bare kastet nå, men det er mye verdier i det. Det er både proteiner og fett, men også en del biopolymerer som er inne i skallet, sier forskningsleder Ragnhild Dragøy Whitaker i Matforskningsinstituttet Nofima.
– Det prøver vi å utvikle metoder for å hente ut og ta vare på, på en bærekraftig og kostnadsmessig måte.
Må dumpe skallet
Råstoffsjef i Norway Seafoods, Ørjan Nergaard, sier selskapet ser seg nødt til å måtte kaste krabbeskallet i sjøen.
Foto: Eva AntonsenFiske av konge- og snøkrabbe har økt kraftig de siste årene, men fiskeribedriftene i Finnmark mangler måter å utnytte krabbeskallet på, noe som gjør at man i dag etter dispensasjon fra Fylkesmannen dumper skallet tilbake i havet.
– Vi har ikke noen annen løsning på å bli kvitt krabbeskallet. Det er det eneste vi kjøper som vi ser oss nødt til å dumpe fordi det ikke finnes noen løsning på land som tar imot skallet, sa råstoffsjef Ørjan Nergaard i Norway Seafoods til NRK sist uke.
Det er forbudt å dumpe og deponere krabbeavfall til havs i Norge, likevel viser en gjennomgang NRK har gjort at det er gitt midlertidig tillatelser til å dumpe inntil 5.470 tonn med kongekrabbeavfall langs kysten i nord de siste to årene.
Det finnes foreløpig ikke noen måte å utnytte krabbeskall. Derfor er flere fiskeribedrifter i Finnmark nødt til å dumpe skallet i havet. Dette er i utgangspunktet forbudt, men ettersom det ikke finnes alternativer får de tillatelse av Fylkesmannen i Finnmark.
Foto: Eilif Aslaksen / NRKSer på nye muligheter
Ifølge forsker Dragøy Whitaker i Nofima, inneholder krabbeskallet flere stoffer som kan utnyttes i stede for at det blir dumpet i havet.
– Vi ser for eksempel på stoffet kitin, som er en polymer som kan brukes i alt fra kosmetikk til linser, sier hun.
Forskningen kan gjøre at krabbeskallet kan danne grunnlag for en ny storindustri i Nord, og Dragøy Whitaker i Nofima sier hele næringen viser stor interesse for å utvikle metoder for å utnytte krabbeskallet på.
– Det som er veldig bra med denne næringa, er at den er veldig nyskapende og interessert i å lage nye ting. Her kan man gjøre noen grep slik at man kan ta bedre vare på alt mulig, sier Dragøy Whitaker.
