Kampen mot lakselusa koster norske oppdrettere mange milliarder, samtidig som lusegift også skader miljøet – selv langt fra oppdrettsanleggene.
Nå har forskerne i Tromsø en idé om at parasitten kan knekkes dersom laksen får mer næringsrik mat.
Fôret til laksen har nemlig endret seg over tid, og inneholder nå mye planter dyrket på land, sier Hans Christian Eilertsen, professor ved Norges fiskerihøgskole, UiT.
– Det fører til at det er mindre flerumettede fettsyrer under skinnet på laksen. Hypotesen vår går ut på at de manglende fettsyrene har gitt laksen mindre motstandskraft mot lakselus, sier Eilertsen.
Naturlig avskrekking
Forskergruppa kom på sporet av den nye ideen da de så hvordan visse alger i havet lager stoffer som skal hindre at de blir spist av hoppekreps – den dyregruppa som lakselusa tilhører.
– Forbindelsene som avskrekker er egentlig oksiderte flerumettede fettsyrer, sier Eilertsen.
Forskerne har gjort noen enkle pilotforsøk som har styrket dem i troen på at de er på rett spor.
– Vi er jo ikke sikre før vi har tallene i handa, men hvis dette stemmer, vil det bety enormt mye. Med det store problemet med lakselus i oppdrettsindustrien, må man teste ut biologiske bekjempelsesmidler, sier professoren til NRK.
Leppefisk mot lakselus ble aldri den suksesshistorien oppdretterne håpet på.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpixOppdretterne hadde lenge stor tro på at små leppefisk kunne spise lakselus, men det har vist seg vanskelig i praksis. Mekaniske løsninger er også kostbare. Derfor mener Eilertsen det er vel anvendte penger å teste algefôr. Prosjektet er på drøyt 10 millioner kroner.
Sunnere å spise
– Hvis man kan produsere alger, som er et marint for, kan det også gi andre positive helsefekter på laksen og immunsystemet dens, sier Eilertsen.
Det vil også gjøre laksen sunnere for oss mennesker. Oppdrettsnæringa har fått kritikk for å levere laks som inneholder stadig mindre sunt fett etter som plantefor blir mer brukt.
– Men algefôret inneholder fine nivåer av de mest sunne Omega-3-fettsyrene, det man kaller DHA og en del EPA, sier Eilertsen.
Denne røyken fra smelteverket i Finnfjord inneholder mye CO2, som algene trenger for å vokse.
Foto: Arild Moe / NRKKlimagass som gjødsel
Forskerne håper å ha et svar innen midten av 2017. De er allerede i gang med å produsere alger i tanker på Finnfjord smelteverk i Lenvik i Troms.
– De slipper jo ut mye CO2. Hvis man skal dyrke alger tett, må man ha ekstra CO2, så vi tilsetter fabrikkrøyk for å booste veksten, sier Eilertsen.
Bransjen er spent
Informasjonssjef Øyvind Andre Haram i bransjeorganisasjonen SjømatNorge kjente ikke til forskningsprosjektet før NRK tok kontakt, men synes det er svært spennende.
– Det viser innovasjonsviljen hos folk innenfor og utenfor bransjen. Så mange entusiaster gjør mye spennende for å knekke lusekoden, sier Haram.
