Bakgrunnen er at Trygderetten har tilkjent flere av de såkalte huleboerne i Hasvik krigspensjon. Hansen vil ta dette opp i formannskapet i november.
- Vi bør fremme denne saken for å hjelpe eventuelle mennesker som kommer inn under denne kategorien, og som burde ha fått krigspensjon men som av forskjellige grunner enten ikke har søkt eller ikke har fått, sier Cecilie Hansen.
Ikke tradisjon for å kreve
Etter at flere av de såkalte huleboerne på Sørøya likevel har fått krigspensjon, ber varaordføreren medpolitikerne i Sør-Varanger om å kartlegge og hjelpe de som sliter med psykiske senskader etter andre verdenskrig. Innbyggerne i kommunen ble utsatt for harde påkjenninger årene krigen varte, men Hansen har ingen formening om hvor mange det kan dreie seg om.
- Det er snakk om en generasjon som aldri har hatt noen tradisjon med å kreve noe som helst - og som kanskje ikke er klar over sine muligheter og rettigheter - men som på grunn av krigshandlinger og krigsopplevelser har endt opp som minstepensjonister, har tapt skolegang, blitt uføretrygdet og sliter med problemer på grunn av disse handlingene.
Fem av ni
Av de ni ankene fra huleboere på Sørøya som til nå er avgjort i Trygderetten, har fem blitt tilkjent krigspensjon. Rolf Andersen, som har fungert som kurator for huleboerne, tror det er mange som var barn under andre verdenskrig, som sliter med psykiske senskader.
- Barns og unges sårbarhet er mye større enn hos voksne personer. Barn og unge har ikke de samme forutsetningene for å takle traumatiske påkjenninger på en like god måte som voksne, og særlig når de aldri har fått bearbeidet dem.