Finnmark har i dag ikke ressurser til å takle et skipsforlis så langt fra land, og setter derfor strenge krav til direktoratet om opprustning av beredskapen.
Må ha bedre beredskap
– Under Barents Rescue-øvelsen fikk vi erfare at dersom en øvelsen hadde vært reell ville hele Finnmarkskysten vært asfaltert. Det sier fylkesordfører i Finnmark Kirsti Saxi.
Den økende petroleumstrafikken mellom Norge og Russland har ført til at Norge nå søker FN om å få legge seilingsleden ut i internasjonalt farvann. I en høringsrunde stiller både Troms og Finnmark seg positive til forslaget, men krever en styrking av oljevernsberedskapen.
– Jeg mener staten må ta et større ansvar for beredskapen her oppe. Det betyr at de må være med å bidra med økonomiske midler til både kompetanseutbygging og utstyr.
Hovedutfordringen i forhold til at båtene som frakter olje og gass må seile lenger unna land er at man trenger å styrke slepebåtberedskapen. I dag finnes det 5 båter i hele Nord-Norge, og i Finnmark finnes det bare én. Det er for lite, mener Saxi.
– Jeg mener det kan være et berettiget krav at man må ha en slepebåt stasjonert også i Øst-Finnmark.
Russerne må på banen
Politikerne i Troms og Finnmark gir også uttrykk for at et nærmere samarbeid med Russland vil bli mer og mer viktig i fremtiden.
- Det med å bruke ressurser hos hverandre er viktig. Vi vet at russerne er gode på dette med skipstrafikk. De har gode kapteiner og godt mannskap. Det å kunne utnytte den kompetansen sammen med for eksempel norskutvikla teknologiske utstyr, vil være områder man kunne videreutvikle samarbeide mellom de to landene på.