NRK Meny
Normal

Vil drøfte navn og innhold i den nye regionen bak lukkede dører

Forhandlingsutvalget som skal forberede sammenslåinga av Troms og Finnmark vil lukke dørene for offentligheten. – Terskelen for å lukke slike møter er svært høy, sier spesialist på forvaltningsrett.

Felles fylkesting i kirkenes, for troms og finnmark

Den felles fylkestingssamlinga i Troms og Finnmark ble avholdt i Kirkenes i slutten oktober. Det var starten på en prosess som det oppnevnte forhandlingsutvalget nå skal legge premissene for.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Denne uka skal forhandlingsutvalgene fra Troms og Finnmark fylkeskommuner ha to møter i Kirkenes. Utvalgene består av både politikere og folk fra administrasjonen i de to fylkene. Saker som står på dagsorden er blant annet navnet på den nye regionen og hvordan det nye fylkeskommunen skal styres.

Men møtene er ikke åpne verken for media eller andre.

Fylkesadvokat Ada Molne Kjøllesdal skriver i en mail til NRK at «det kan reises spørsmål om forhandlingsutvalgets virksomhet i det hele tatt er omfattet av kommunelovens møtebestemmelser, slik at møtene uansett kan være lukket».

Fylkesadvokaten henviser videre til flere paragrafer som tilsier at offentlig innsyn ikke veier tyngre enn behovet for unntak.

– Høy terskel for å lukke møter

Senioradvokat og spesialist i forvaltningsrett Kristian Brandt i advokatfirmaet Hjort DA er i dette tilfellet av en helt annen oppfatning.

Senioradvokat Kristian Brandt i Advokatfirmaet Hjort DA

Spesialist i forvaltningsrett, advokat Kristian Brandt, sier at terskelen for å lukke møter med folkevalgte er svært høy.

Foto: Advokatfirmaet Hjort DA

– Dette er møter i kommunelovens forstand. Det skal ikke mye til før kommunelovens regler om møter gjelder. Det er tilstrekkelig at det er en hovedvekt av politikere til stede og at man skal forhandle eller drøfte saker som fylkeskommunene etter lov og forskrifter har ansvar for å behandle, og det er opplagt tilfelle i disse sakene.

I hvilke tilfeller kan de lukke møtene sine med full rett?

Det er høy terskel for å lukke møtene, men det er en klar hovedregel om åpenhet i møter i folkevalgte organer. Og det kreves tungtveiende offentlige hensyn for å kunne lukke slike møter.

Hvem kan bestemme om møter kan lukkes eller ikke?

– Det er i utgangspunktet det folkevalgte organet selv som må treffe vedtak om å lukke møtet. Det skal føres protokoll over det, de må også gi en begrunnelse for å lukke møtet, og de må vise til en lovhjemmel som gir adgang til å lukke møtet. Og om man har en hjemmel, så trenger man ikke nødvendigvis å lukke møtet, sier Kristian Brandt.

– Uklokt

Også leder i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, er svært kritisk til å lukke slike møter.

Elin Floberghagen

Leder i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen

Foto: Norsk Presseforbund

– Jeg syns det er veldig uklokt, og jeg syns det bør klages på. Alle gode grunner tilsier at dette bør være åpent for å kunne gi innbyggerne innsyn på et tidligst mulig tidspunkt. Og det bunner jo i plikten folkevalgte organer har for å legge til rette for en god offentlig debatt om viktige spørsmål.

Her vil det jo bli lagt mange føringer for hva den nye regionen skal gjøre og hvilke tjenester og hvordan de skal fordeles mellom områdene, sier Elin Floberghagen.