Vil bygge ny havn til 325 millioner

Ikke så rent få trailere må i dag gjennom et allerede tungt belastet sentrumsområde for å komme til dagens kaiområder, der tunggods og turister kappes om plassen. Dette skal det altså bli slutt på.

– Vi legger opp til et mykere trafikkbilde i sentrumsområdene, og gods avgrenses til det som kommer med hurtigruta og hurtigbåtene. Dermed blir det mindre tunggods, og mer persontrafikk. Vi får samlet hurtigbåtene i en egen hurtigbåtterminal, noe som gir bedre service til reisende i forhold til hvor båten går fra, sier leder ved Hammerfest Havn, Per Åge Hansen.

Tyngre gods ut av sentrum

Det betyr en utvidelse av sentrumskaia fra 4200 til 6500 kvadratmeter. I tillegg kommer utbedringer av dagens fiskerihavn på Fuglenes. Aktivitet med tyngre gods over kai i byens sentrum flyttes til industriområdet ved Leirvika i Rypefjord. Dette vil gi betydelig bedre plass til både hurtigrutene, cruisskip og hurtigbåter.

Innen 2021 kan nye Hammerfest havn være ferdig, med en foreløpig prislapp på 325 millioner kroner, hvorav Hammerfest selv må ta opp et lån på 140 millioner kroner for å komme i mål økonomisk. Styreleder i Hammerfest Havn, John Wahl, er trygg på at økonomien holder, til tross for at organisasjonens totale gjeld vil sprette opp i 260 millioner kroner.

– Vi er trygge på dette holder økonomisk. I dag har vi rundt 40 millioner kroner i årlige inntekter fra havnevirksomheten. I tillegg vil vi få leieinntekter fra den ferdige havneterminalen, sier han.

To milliarder i gjeld

Fullt så sikker er ikke kommunens rådmann. Hammerfests lånegjeld har for lengst passert 2 milliarder kroner.

– I kommunens økonomiplan har vi allerede sagt at vi ikke skal ha mer lånegjeld. Vi kan ikke strekke oss lengre, og nå må vi begynne å ta ned gjelda, sier Leif Vidar Olsen.

Forurenset sjøbunn

Det hører med til historien at prosjektet inkluderer en massiv opprenskning av forurenset havbunn i havnebassenget. Her ligger restene av tyskernes brenning av Hammerfest i 1944/45. Under onsdagens kommunestyremøte hevdet Høyres representant at det beste var å la disse massene ligge i ro.

– I dag er disse massene delvis overdekt med rundt en centimeter friske masser. Det er ingen grunn til å bringe dette opp i vannmassene og spre det utover hele havna. Det kommer til å skje, dersom vi begynner å pumpe og grave i det, sier Ole Martin Rønning.

Saken kommer opp til politisk behandling senere i år.