NRK Meny
Normal

Vent deg å se mange av disse fremover!

Det er skikkelig museår i nord i år. Effekten kan sees i form av store brune flekker som til og med kan sees fra satellitt i verdensrommet.

Gråsidemus

GRÅSIDEMUS: Det er de askegrå kinnene og kroppsflankene som gir denne arten navnet.

Foto: Rolf Anker Ims

Biologiprofessor ved Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT Rolf Anker Ims, har vært rundt i Finnmark og undersøkt smågnagerbestanden, og spår nå at det vil bli et skikkelig gnagerår i Finnmark.

– Det er et skikkelig museår i emming, og det er noe vi forventet skulle skje, fordi det er et ganske regelmessig fenomen i naturen. Disse toppårene for gnagerne kommer med fire fem-års mellomrom, sier Anker Ims.

Det er Nordkalotten som nå får et stort museår. Ims har fått rapporter om at det er lite i Sør-Norge, hvor det var mye i fjor. Museår har naturlige svingninger, og nord og sør er ikke synkroniserte.

Mange og store

Sist det var gnagerår var i 2011. Dermed forventet forskerne å finne mye mus da de dro på feltarbeid i Porsanger i Finnmark.

Arten de så mest av var gråsidemusa, som er den smågnagerarten som har den største utbredelsen i Finnmark, og finnes både i skogen og langt til fjells.

Og i år er de spesielt mange og store.

– Hvor mange mus og gnagere er det snakk om, når vi bruker betegnelsen gnagerår?

– Mange individer per arealenhet. Så hvis du tenker på et areal på størrelse med en fotballbane, så kan det være over 100 mus på et slikt område. Og det utgjør en ganske stor kjøttmengde for ikke minst rovdyr og rovfugler som spiser disse smågnagerne.

Gråsidemus

Professor Nigel G. Yoccoz sjekker status på en gråsidemus som nettopp er tatt ut av en levendefelle.

Foto: Rofl Anker Ims

Sees fra verdensrommet

I tillegg har smågnagerne i slike volum stor effekt på vegetasjonen.

Både mus og lemen er planteetere, så mange steder i Finnmark kan en nå se klare effekter på vegetasjonen av at det er så mange mus.

– I noen av disse gnagerårene, og et av dem er i år, så er effektene på vegetasjonen så store, at det faktisk kan sees fra satellitt i verdensrommet, forteller Anker Ims.

Lyng og gress gnages ned, og det vil dermed bli store brune flekker der gnagerne har kost seg.

– Gnagerne fungerer som en slags gressklipper som går over områdene her hvert fjerde til femte år, og som faktisk også har en stimulerende effekt på vegetasjonen.

Naturlig variasjon

Gnagerårene er også helt nødvendige for å vedlikeholde levedyktige bestander av en rekke rovdyr og rovfugler.

– Så for naturen er det egentlig positivt at det kommer slike gnagerår?

– Ja, det er en helt naturlig og viktig ingrediens i nordlig natur at man har disse muse- og lemenårene. Slike år gir en puls i naturen som er viktig for å opprettholde det biologiske mangfoldet. Ofte er gode rypeår for eksempel knyttet til gode gnagerår, sier Anker Ims.

Video Illsint lemen

Se video av et sint lemen: