Siden 2016 har Vegard Dalheim Rogn og selskapet Industrivekst Vang (IVA) jobbet for å etablere et materalgjenvinningsanlegg for plastavfall. De vil drive anlegget med vannkraft som energikilde.
Rogn har stor tro på prosjektet og tror det er muligheter å tjene penger på søppel.
– Avfall har en verdi, men volumet må opp for marginene er så lave. Vi må kjøpe plasten fra sorteringsanlegg og innsamlere, deretter selge dette til plastprodusenter. Vi er derfor veldig avhengig av prisen vi kjøper inn for, sier han.
Trenger støtte og mengder med plast
Ifølge Rogn i IVA er det stor interesse for prosjektet hos kommunale aktører og Innovasjon Norge. Men det har vært vanskelig å knytte til seg norske industrielle investorer.
Derfor er de nå i dialog med utenlandske industrielle investorer.
– Vi trenger et relativt stort volum for å kunne sette opp et anlegg i Norge vi snakker om et volum på mer en 15 000 tonn hard plast. Det er et stort volum hvis du tenker på at hver innbygger forbruker omtrent 25 kilo plast i året. Det er det som blir generert inn i markedet, det som blir samlet inn er omtrent en fjerdedel, omtrent 6 kilo.
Mye brennes
NRK fortalte torsdag at bare halve Finnmark fylke har sorteringssystem for husholdingsavfallet sitt. Øst-Finnmark kaster alt i restavfallsposer, mens Vest-Finnmark opererer med fire-fem ulike sorteringsposer.
I 2016 havnet to tredeler av søppelet fra Norges nordligste fylke til forbrenning. På landsbasis utgjør brent avfall 37 prosent.
Den nasjonale kampanjen «slank restavfallet» viser at selskap landet rundt sliter med at det kastes for mye gjenvinnbare ting i restavfallsposen.
Håper på drahjelp fra myndighetene
IVA mener at avfall er en ressurs som har store verdier om tilbud og etterspørsel er i balanse. De håper på drahjelp fra politikere til å i større grad motivere og stimulere til økt innsamling, sortering og materialgjenvinning.
– Norge er et lite land med relativt få innbyggere i forhold til Europa. Derfor blir det en utfordring å få tak i nok volum i Norge. Vårt mål er å gjenvinne plast slik at det kan brukes tilbake i plastproduksjonen, sier Rogn.