NRK Meny
Normal

Ungdommene avslører bjørnens hemmeligheter ved hjelp av bæsj

I Pasvikdalen i Finnmark, i grenseområdet mellom Norge og Russland, får ungdom forske på bjørnens arvestoff. Og til det trenger man bæsj. Store mengder av bjørnebæsj.

Andreas Skrebergene Beddari

UNG BJØRNE-DNA-FORSKER: Andreas Skrebergene Beddari (15) jobber konsentrert på den nye forskerlaben på NIBIO Svanhovd.

Foto: Amund Trellevik / NRK

Siv grethe Aarnes

Laboratorieleder Siv Grethe Aarnes viser fram NIBIOs nye storstue: En egen forskerlab for skoleelever.

Foto: Amund Trellevik / NRK

Fire mil sør for Kirkenes, i Svanhovd i Pasvikdalen, ligger stasjonen til Norsk institutt for bioøkonomi. Her finner du Norges første bjørneanalyselaboratorium for skoleelever, hvor du igjen finner ni ungdomsskoleelever fra Pasvik.

– Elevene får lov til å gjøre det som vi forskere gjør til daglig – riktig nok på en noe forenklet måte. Men de må gjøre det meste av det vi gjør, altså isolere, kopiere og analysere DNA. Dette for at de til slutt skal kunne identifisere bjørnen som DNA-et tilhører, forklarer laboratorieleder Siv Grethe Aarnes.

I ti år har hun jobbet med å analysere brunbjørnprøver for forvaltninga i Norge. Planen med det nye laboratoriet for skoleelever er at alle elever, fra grunnskolen til videregående, skal få sjansen til å forske på bjørn.

Forskerlaben er også mobil, og vil etter hvert bli fraktet rundt til de andre rovviltsentrene i landet.

Bjørnen i Pasvik

Brunbjørnen liker seg i Pasvik, og den er ikke veldig redd for mennesker.

Foto: Statens naturoppsyn

Tett på bjørnen

Tor Olav Arnesen og klassekamerat Stian Mathisen er kledd i hvite labfrakker. De har begge sett bjørn ute i naturen.

– En gang så jeg en bjørn som sprang over plenen, opp til nabokjerringa, og der ble bjørnen skutt i blomsterbedet, forteller Mathisen.

– Den hadde lusket rundt i dalen her en stund, så da ble den jo skutt til slutt.

DNA fra bjørn

Slik ser altså et DNA fra bjørn ut. Bilde fra forskerlaben på NIBIO Svanhovd.

Foto: Amund Trellevik / NRK

Nå prøver de å finne ut hvilken bjørn som har lagt fra seg bæsjen de jobber med.

– Vi lager en gelé, så tilsetter vi DNA-et i geleen. Deretter kobler vi strøm til. Så finner vi ut av om det er snakk om en hann- eller hunnbjørn, forklarer Tor Olav Arnesen.

Avhengig av turgåere

Bjørn-Håvard Mortensen

Bjørn-Håvard Mortensen (15) fra Pasvik skole på forskerlaben på NIBIO Svanhovd. Her jobber elevene med å framskaffe bjørnens DNA.

Foto: Amund Trellevik / NRK

Forskerne på Svanhovd er avhengig av at folk som ferdes i naturen plukker med seg bjørnebæsj. Magne Asheim i Statens Naturoppsyn (SNO) kommer innom med en ny prøve. Bjørnebæsj fra Karasjok.

Han er regionansvarlig for rovvilt. Prøvene han har med seg til Svanhovd er viktig for norsk rovdyrforvaltning.

– Hvorfor er det viktig at folk samler inn bjørneskitt?

– Det har med bestandsregistrering å gjøre. Vi ønsker å vite hvor mange bjørner det er i Finnmark og hvor de befinner seg. Da er DNA-registrering tingen. Det er sånn vi teller bjørnene. Da får vi også vite hvor mange binner og hvor mange hanner det er, forklarer han.

– Vi får også vite hvor bjørnen har vandret, ved å analysere forskjellige bæsjer fra samme bjørn, sier Stig Mathisen.

Kanskje ender han opp som bjørneforsker etter besøket på laboratoriet.

Unge bjørne-DNA-forskere

Skoleelever fra Pasvik trives på forskerlaben. Fra venstre: Bjørn-Håvard Mortensen, Andreas Skrebergene Beddari, Tor Olav Arnesen og Stian Mathisen, alle 15 år.

Foto: Amund Trellevik / NRK